ge-diernan
To conceal ⬩ cēlāre
Entry preview:
To conceal; cēlāre Se ðe þiéfþe gedierne, forgielde ðone þeóf be his were let him who conceals the theft pay for the thief according to his value, L. In. 36; Th. i. 124, 17
dierne
hidden, secret
Entry preview:
hidden, secret, Elen. Kmbl. 2160; El. 1081
ge-dieglan
To hide ⬩ cover ⬩ velare
Entry preview:
To hide, cover; velare He wolde ðara scamfæstna giemelieste mid líðelícum wordum gedieglan he would cover [velare] the negligence of the modest with gentle words, Past. 31, 2; Swt. 207, 23; Hat. MS. 39 b, 23
DYRNE
close, hidden, secret, obscure ⬩ occultus, secrētus, latens, obscūrus ⬩ dark, deceitful, evil ⬩ tenebrīcōsus, subdŏlus
Entry preview:
Ðýlæs ða smyltnesse ðæs dómes gewemme oððe se dierna [dyrna MS. Cot.] æfst oððe tó hræd ierre lest secret envy or too hasty anger corrupt the calmness of judgment, Past. 13, 2; Hat. MS. 17 a, 12.
ge-dyrnan
To conceal ⬩ hide ⬩ keep secret ⬩ cēlāre ⬩ occultāre
Entry preview:
To conceal, hide, keep secret; cēlāre, occultāre Se ðe forstolen flǽsc findeþ and gedyrneþ he who finds stolen flesh and keeps it secret, L. In. 17; Th. i. 114, 2. Se ðe ða þýfþe gedyrne, forgylde ðone þeóf be his were let him who conceals the theft
Linked entries: ge-diernan ge-dirnan
un-dirne
Not hidden ⬩ discovered ⬩ revealed ⬩ manifest
Entry preview:
Not hidden, discovered, revealed, manifest Gif mon áfelle on wuda wel monega treówa and wyrð eft undierne (-dyrne, MS. B.), L. In. 43; Th. i. 128, 20: 44; Th. i. 130, 3. Ðæt wearð underne eorðebúendum, ðæt Meotod hæfde miht, Cd. Th. 265, 1; Sat. 1. Wíde
ge-dirnan
Entry preview:
Take here <b>ge-diernan, ge-dyrnan</b> in Dict. and add: trans. To hide Gedyrned appilatum (silentio ), Wrt. Voc. ii. 78, 74: 64, 23. intrans.
æf-ést
zeal
Entry preview:
Add: in a bad sense Se dierna æfst. Past. 79, 13. Be ðám is áwriten ðætte ðis fiǽsclice líf sié ǽfesð invidia 235, 13. For ðæs æfstes scylde per livoris vitium 237, i. Æfestes, Wrt. Voc. ii. 50, 12. Mid ðǽre biteran æfeste, Bl. H. 25, 7.
ge-wemman
Entry preview:
Ðý lǽs ðá smyltnesse ðæs dómes gewemme se dierna æfst ne tranquillitatem judicii latens invidia maculet, Past. 79, 13. Ðý lǽs ðá rúmmódnessa sió unrótnes gewemme ne largitatem tristitia corrumpat, 323, 10.