Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FREMMAN

(v.)
Grammar
FREMMAN, to fremmanne; ic fremme, ðú fremest, he fremeþ, pl. fremmaþ; p. fremede, fremde, pl. fremedon; impert. freme, pl. fremmaþ; subj. pres. fremme, pl. fremmen; pp. fremed.

to advancepromŏvēreto FRAMEmakedoeffectperformcommitiăcĕrepatrāreeffĭcĕreperfĭcĕreperpetrāre

Entry preview:

Sæcce to fremmanne to make strife, Exon. 129 b; Th. 496, 28; Rä. 85, 21. Ic gúþe fremme I make war, Exon. 105 b; Th. 402, 5; Rä. 21, 25.

Linked entry: ge-fremman

fremman

(v.)
Entry preview:

Heálice synna þá ðe woruldmen fremmað, 213, 6. Fremmaþ facessunt Wrt. Voc. ii. 95, 31. Fremede facessit, 93, 30; exercebat, 144, 69. Freme nú ꝥ þú ongunne, Bl. H. 189, 2.

fremman

Similar entry: wóh-fremmende

ful-fremman

(v.)
Grammar
ful-fremman, full-fremman, to -fremmanne; he -fremeþ; p. -fremede; pp. -fremed

To fulfilperfectpractiseperfĭcĕre

Entry preview:

To fulfil, perfect, practise; perfĭcĕre Ðínre unrihtgítsunga gewill to fulfremmanne to fulfil the desire of thine evil covetousness, Bt. 7, 5; Fox 24, 10. Ic fulfremme perfĭcio, Ælfc. Gr. 28, 6; Som. 32, 37. He his mód went to ðám yflum and hí fulfremeþ

ge-fremman

(v.)
Grammar
ge-fremman, p. -fremede; pp. -fremed

To promoteperfectperformcommit

Entry preview:

To promote, perfect, perform, commit Hie mihtan ǽghwæt gefremman they could accomplish anything, Blickl. Homl. 137, 1. Ðæt weorc to gefremmenne to perform that work, Homl. Th. ii. 122, 10. Ic hǽla gefremme sanitates perficio, Lk. Bos. 13, 32. Ðás ongunnenan

full-fremman

Grammar
full-fremman, (-fremian).
Entry preview:

Add: to bring to an end, complete, finish Tó þon ꝥ hé sceolde gegearwian and fulfremman þone wáh mid þám óþrum bróþrum ut ipse parietem cum fratribus perficeret, Gr. D. 126, 2. Þá fulfremedan (full-, v. l.) weorc perfecta opera, R. Ben. 20, 6. to bring

full-fremman

(v.)
Grammar
full-fremman, to -fremmenne; p. -fremede; pp. -fremed

To do fullyfulfilfinishperfectpractiseperfĭcĕreperăgĕrepatrāre

Entry preview:

To do fully, fulfil, finish, perfect, practise; perfĭcĕre, perăgĕre, patrāre Syððan he ne mæg ðæne grundweall fullfremman posteaquam fundāmentum non potuĕrit perfĭcĕre, Lk. Bos. 14, 29. Hwæðer he hæbbe hine to fullfremmenne si hăbeat ad perfĭciendum,

Linked entry: fremman

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profitdo goodbe good or expedientavailprofĭcĕreprōdesseexpĕdīrevălēre

Entry preview:

To profit, do good, be good or expedient, avail; profĭcĕre, prōdesse, expĕdīre, vălēre Ne mid seglinge ne mid równesse ówiht fremian nĕque vēlo nĕque remĭgio quicquam profĭcĕre, Bd. 5, 1; S. 613, 26. Biþ heó fremiende to his clǽnsunge ĕrit in expiatiōnem

fremming

(n.)
Grammar
fremming, e; f.

A framingan effectefficacyfabrĭcātioeffectuseffĭcācia

Entry preview:

A framing, an effect, efficacy; fabrĭcātio, effectus, effĭcācia Fremming effectus, Ælfc. Gr. 11; Som. 15, 15: Homl. Th. i. 8, 7

fremian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute Fremað proficit, An. Ox. 56, 347. Genóg frémað sufficit, Rtl. 191, 37. Fremet expedit, Kent. Gl. 605. Hú micclum fremige þǽre soðan lufe gebed, Hml. Th. i. 50, 35. Wið fýre fremiende contra ignem valens. Bd. 3, 10; Sch. 232, 16. with dat

fremming

Entry preview:

Add: progress, advance, v. fremman; I Hé ne mihte wiðwiþerian þæs hálgan mannes fremmingum ( profectibus ), Gr.

fregnan

(v.)

to inquire

Entry preview:

to inquire, Mt. Kmbl. Lind. 21, 24: Mk. 11, 29

FREÓSAN

(v.)
Grammar
FREÓSAN, hit freóseþ, frýsþ, frýst; p. freás, pl. fruron; pp. froren

To FREEZEgĕlāre

Entry preview:

To FREEZE; gĕlāre Forst sceal freósan frost shall freeze, Exon. 90 a; Th. 338, 1; Gn. Ex. 72. Men steorran mágon [MS. magan] geseón swá sutole swá on niht ðonne hit swíðe freóseþ men may see the stars as plainly as at night when it freezes hard. Homl

Linked entry: ge-froren

frettan

(v.)
Grammar
frettan, p. te; pp. ed

To feed uponeat upconsumedepasci

Entry preview:

To feed upon, eat up, consume; depasci Hine [wíngeard] wilde deór wéstaþ and frettaþ singŭlāris fĕrus depastus est eam [vīneam ], Ps. Th. 79, 13. Hie ðæt corn forbærndon, and mid hira horsum fretton on ǽlcere efenéhþe they burned the corn, and with their

frecian

(v.)
Entry preview:

to be greedy, eat voraciously Freceo (for the verbal inflexion cf. fraefeleo, 103, 49), mengio (=ic menge, 58, 42) lu[r]cor Wrt. Voc. ii. 113, 13. Freced(-o?), 51, 14

fréfran

Entry preview:

Take here fréfrian, and add Se Hálga Fróforgást ús fréfrað mid his gife, Hml. A. 1, 14. Hig fréfrodon (-edon, v.l., froe-fredon, L., freófradun, R.) consolabantur, Jn. 11. 31. ꝥ hí í Froefra consolari, Mt. L. 2, 18. Frófran, Ps. Srt. 76, 3. Ðá wǽdlan

fremdian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to alienate, make indifferent to Fram weoruldwilnungum hine sceal gehwá fremdian a seculi actibus se facere alienum, R. Ben. 17, 4. to deprive of Ne fremda (cf. l. 443) þú [mé] þǽre gesihþeþe þú mé ǽrest æteówdest, Hml. S. 23 b, 670. to

fréfran

(v.)
Grammar
fréfran, p. ede; pp. ed

To comfortconsoleconsōlāri

Entry preview:

To comfort, console; consōlāri Ic findan meahte ðone ðe mec freóndleásne fréfran wolde I might find one who would comfort me friendless, Exon. 76 b; Th. 288, 9; Wand. 28: Andr. Kmbl. 733; An. 367. Hwílum ic fréfre ða ic ǽr winne on sometimes I comfort

Linked entry: ge-fréfran

fremdian

(v.)
Grammar
fremdian, p. ode; pp. od

To alienateestrangealiēnāre

Entry preview:

To alienate, estrange; aliēnāre, R. Ben. 4

Linked entries: á-fremdan frendian

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

to free, make free; manumittĕre, lībĕrāre Man sceal freógan aelig-acute;lcne þeówan one shall free every slave; revertētur hŏmo ad possessiōnem suam. Lev. 25, 10. Ic hit freó I free it. Chr. 963; Erl. 122, 2. He freóde ðæt mynster [MS. mynstre] he freed