Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FREÓSAN

(v.)
Grammar
FREÓSAN, hit freóseþ, frýsþ, frýst; p. freás, pl. fruron; pp. froren

To FREEZEgĕlāre

Entry preview:

To FREEZE; gĕlāre Forst sceal freósan frost shall freeze, Exon. 90 a; Th. 338, 1; Gn. Ex. 72. Men steorran mágon [MS. magan] geseón swá sutole swá on niht ðonne hit swíðe freóseþ men may see the stars as plainly as at night when it freezes hard.

Linked entry: ge-froren

freósan

Entry preview:

Hit begann on ǽfnunge egeslíce freósan, Hml, S. 11, 153. Add

ge-freósan

(v.)
Grammar
ge-freósan, p. pl. -fruron
Entry preview:

To freeze Gefruron swá swá weallas wæteru, gefruron ýþa on middele sǽs gelauerunt tamquam muros aquae, gelauerunt fluctus in media maris, Ps. Rdr. 281, 8

FREÓGAN

(v.)
Grammar
FREÓGAN, freón; ic freó, he freóþ, pl. freógaþ, freóþ; p. freóde, pl. freódon; impert. freó; subj. pres. freóge; pp. freód [freó free] .

to freemake freemanumittĕrelībĕrāreto honourlikelovehonōrāredilĭgĕreămāre

Entry preview:

to free, make free; manumittĕre, lībĕrāre Man sceal freógan aelig-acute;lcne þeówan one shall free every slave; revertētur hŏmo ad possessiōnem suam. Lev. 25, 10. Ic hit freó I free it. Chr. 963; Erl. 122, 2. He freóde ðæt mynster [MS. mynstre] he freed

freógan

Grammar
freógan, <b>; II.</b> to love. Add:: to caress, show love by actions, v. ge-freógan; II.
Entry preview:

Cóm culfre and fleáh ymbe þone lýchaman and hyne freóde, Shrn. 154, 12

freógan

(v.)
Grammar
freógan, to free.
Entry preview:

From dióble friáð ( liberat ), Mk. p. 3, 17. Fréweð, Mt. p. 16, 16. Þys sint þára manna naman ðe man freóde for Ordgár ðá hé læg on ádle, Cht. E. 255, 7. Mon þá þeówas freóde, Ors. 4, 3; S. 162, 16. Sume þá men þe hié on ðeówdóme hæfdon, þá þe heora hláfordas

freoðan

(v.)
Grammar
freoðan, p. ede; pp. ed

To FROTHspūmāre

Entry preview:

To FROTH; spūmāre, Som

Fresan

(n.)
Grammar
Fresan, gen- Fresena, Fresna; pl. m.

The FrisiansFrisiiFresōnes

Entry preview:

The Frisians; Frisii, Fresōnes He mid Wilbrord done hálgan bisceop Fresena wæs wuniende ăpud sanctissĭmum Fresōnum gentis archiepiscŏpum Vilbrordum morābātur, Bd. 3, 13; S. 538, 8: Beo. Th. 2191; 8. 1093. Ðæt Swíþbyrht and Wilbrord biscopas wǽron Fresna

fregnan

(v.)

to inquire

Entry preview:

to inquire, Mt. Kmbl. Lind. 21, 24: Mk. 11, 29

FREMMAN

(v.)
Grammar
FREMMAN, to fremmanne; ic fremme, ðú fremest, he fremeþ, pl. fremmaþ; p. fremede, fremde, pl. fremedon; impert. freme, pl. fremmaþ; subj. pres. fremme, pl. fremmen; pp. fremed.

to advancepromŏvēreto FRAMEmakedoeffectperformcommitiăcĕrepatrāreeffĭcĕreperfĭcĕreperpetrāre

Entry preview:

to advance; promŏvēre Ðaet ic eáðe mæg ánra gehwylcne fremman and fyrðran freónda mínra that I may easily advance and further every one of my friends, Andr. Kmbl. 1867; An. 936: Beo. Th. 3669; B. 1832. Sume ic to geflíte fremede some I have urged to

Linked entry: ge-fremman

freólsian

(v.)
Grammar
freólsian, p. ode; pp. od [freóls a holy day]; v. trans.

To keep holy dayto celebratecelebrāre diem festum

Entry preview:

To keep holy day, to celebrate; celebrāre diem festum Sce. Eádweardes mæssedæg witan habbaþ gecoren, ðæt man freólsian sceal ofer eal Engla land the witan have chosen, that St. Edward's mass-day should be celebrated over all England, L. Eth. v. 16; Th

frettan

(v.)
Grammar
frettan, p. te; pp. ed

To feed uponeat upconsumedepasci

Entry preview:

To feed upon, eat up, consume; depasci Hine [wíngeard] wilde deór wéstaþ and frettaþ singŭlāris fĕrus depastus est eam [vīneam ], Ps. Th. 79, 13. Hie ðæt corn forbærndon, and mid hira horsum fretton on ǽlcere efenéhþe they burned the corn, and with their

frecian

(v.)
Entry preview:

to be greedy, eat voraciously Freceo (for the verbal inflexion cf. fraefeleo, 103, 49), mengio (=ic menge, 58, 42) lu[r]cor Wrt. Voc. ii. 113, 13. Freced(-o?), 51, 14

fréfran

Entry preview:

Take here fréfrian, and add Se Hálga Fróforgást ús fréfrað mid his gife, Hml. A. 1, 14. Hig fréfrodon (-edon, v.l., froe-fredon, L., freófradun, R.) consolabantur, Jn. 11. 31. ꝥ hí í Froefra consolari, Mt. L. 2, 18. Frófran, Ps. Srt. 76, 3. Ðá wǽdlan

fremian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute Fremað proficit, An. Ox. 56, 347. Genóg frémað sufficit, Rtl. 191, 37. Fremet expedit, Kent. Gl. 605. Hú micclum fremige þǽre soðan lufe gebed, Hml. Th. i. 50, 35. Wið fýre fremiende contra ignem valens. Bd. 3, 10; Sch. 232, 16. with dat

fremman

Similar entry: wóh-fremmende

fréfran

(v.)
Grammar
fréfran, p. ede; pp. ed

To comfortconsoleconsōlāri

Entry preview:

To comfort, console; consōlāri Ic findan meahte ðone ðe mec freóndleásne fréfran wolde I might find one who would comfort me friendless, Exon. 76 b; Th. 288, 9; Wand. 28: Andr. Kmbl. 733; An. 367. Hwílum ic fréfre ða ic ǽr winne on sometimes I comfort

Linked entry: ge-fréfran

fremian

(v.)
Grammar
fremian, freomian; part. fremiende; hit fremaþ; p. ode; pp. od [fremman]

To profitdo goodbe good or expedientavailprofĭcĕreprōdesseexpĕdīrevălēre

Entry preview:

To profit, do good, be good or expedient, avail; profĭcĕre, prōdesse, expĕdīre, vălēre Ne mid seglinge ne mid równesse ówiht fremian nĕque vēlo nĕque remĭgio quicquam profĭcĕre, Bd. 5, 1; S. 613, 26. Biþ heó fremiende to his clǽnsunge ĕrit in expiatiōnem

freomian

(v.)
Grammar
freomian, part. freomigende

To profitbe goodavailprōdessevălēre

Entry preview:

To profit, be good, avail; prōdesse, vălēre Ðæt ðære ylcan stówe myl wið fýre wæs freomigende ut pulvis lŏci illīus contra ignem văluĕrit, Bd. 3, 10; S. 534, 16

freólsian

(v.)
Entry preview:

Add: to free. to deliver from bondage Drihten mancyn freólsode, Bl. H. 83, 24. to enfranchise land. v. ge-edfreólsian. to celebrate a festival Ðone fíftan dæg hí freólsodon lóue tó wurðmynte, ðám mǽrostan gode, Sal. K. p. 124, 134