hinderling
A mean, base, ⬩ contemptible person
Entry preview:
A mean, base, contemptible person Occidentales Saxonici, scilicet execastre, habent in proverbio summi despectus, quod summa ira commotus, unus vocat alterum hinderling, i. ab omni honestate dejectum, L. Ed. C. 35; Th. i. 459, 36
-hinderling
Similar entry: on-hinderling
hinder-ling
Entry preview:
Add:
on-hinderling
Back
Entry preview:
Back Onhinderling hweorfaþ míne feóndas convertentur inimici mei retrorsum, Ps. Th. 55, 8: 69, 3
Linked entry: -hinderling
hweorfan
To turn ⬩ change ⬩ go ⬩ return ⬩ depart ⬩ go about ⬩ wander ⬩ roam
Entry preview:
On hinderling hweorfaþ míne feóndas convertentur inimici mei retrorsum, Ps. Th. 55, 8: 69, 3. On heora ágen dust æfter hweorfaþ in pulverem suum revertentur, 103, 27. Hí tówrecene wíde hweorfaþ ipsi dispergentur, 58, 15.
Linked entries: hwerfan hworfan hwurfan ge-hweorfan