Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

sealtness

(n.)
Grammar
sealtness, e; f.
Entry preview:

Saltness Eorþan wæstmbére sealtsæleðan ł to sealtnesse terram fructiferam in salsuginem, Ps. Lamb. 106, 34. In saltnisse in salsilaginem, Ps. Surt. 106, 34

sealdness

(n.)
Grammar
sealdness, e; f.
Entry preview:

Giving Sealdnesse dandi, Wrt. Voc. ii. 28, 7

sealten

(adj.)
Grammar
sealten, adj.
Entry preview:

Salt, salted In ðæm ðe biþ salten in quo salietur, Mt. Kmbl. Rush. 5, 13

sealten

Entry preview:

See preceding word: <b>sealtere</b> a psalter

sealt-hús

(n.)
Grammar
sealt-hús, es; n.
Entry preview:

A house where salt is prepared (?) or sold (?); salinarium, Wrt. Voc. i. 56, 49

sealt-hús

Entry preview:

Add: [v. N. E. D. salt-house.] Cf. sealt-ærn

sealtan

(v.)
Grammar
sealtan, p. seóle; pp. sealten to salt. Take here <b>sealten,</b>
Entry preview:

and add Ðonne þú sealt flǽsc wille, þonne twenge þú mid þínre swíðran neoþewearde þíne wynstran, þǽr se lýra þiccost sí, and dó mid þínum þrím fingrum swilcce þú sealte, Tech. ii. 125, 3

sǽ-wícing

(n.)
Grammar
sǽ-wícing, es; m.

A viking

Entry preview:

A viking Randas bǽron sǽwícingas (the tribe of Reuben ) ofer sealtne mersc, Cd. Th. 199, 3; Exod. 333

sund-wudu

(n.)
Grammar
sund-wudu, a; m.
Entry preview:

-Sum mæg fromlíce ofer sealtne sǽ sund*-*wudu drífan, Exon. Th. 42, 24; Cri. 677: Beo. Th. 421; B. 208: 3817; B. 1906

íg-búend

(n.)
Grammar
íg-búend, es; m.

an islander

Entry preview:

Ðis ǽrendgewrit Agustinus ofer sealtne sǽ súðan brohte iégbúendum this letter Augustine brought across the salt sea from the south to the islanders, Past. Pref; Swt. 9, 8

Linked entry: íg-búende

nóþ

(n.)
Grammar
nóþ, e; f.

temeritypresumptionboldnessdaringan adventurous band

Entry preview:

Semninga on sealtne wǽg mid ða nóþe ( the sailors who have landed on the whale thinking it an island) niþer gewíteþ gársecges gæst (the whale ), 361, 31; Wal. 28

wǽðan

(v.)
Grammar
wǽðan, p.de

To hunt

Entry preview:

Hwæþer gé willen wǽþan mid hundum on sealtne sǽ (cf. hwæþer gé eówer hundas út on sǽ lǽdon, ðonne gé huntian willaþ, Bt. 32, 3;Fox 118, 14), Met. 19, 15

Linked entry: wǽðe-burne

sealt

(adj.)
Grammar
sealt, salt; adj.
Entry preview:

Ete sealtne mete and nówiht fersces, iii. 28, 24. Sele ðú him sealte mettas, 182, 13: 184, 8

mersc

(n.)
Grammar
mersc, es; m.

A marsh

Entry preview:

Hé ða weaxendan wende eorþan on sealtne mersc ( in salsuginem ), Ps. Th. 106, 33: Blickl. Gl.: Cd. 160; Th. 199, 4; Exod. 333. Ne fersc ne mersc, Lchdm. iii. 286, 21.

Linked entry: merisc

fersc

freshfreshfresh

Entry preview:

Ne fersc ne mersc, Lch. iii. 286, 24. of food, fresh as opposed to salted Ete sealtne mete and nówiht fersces, 28, 24. Gemeng wið ferscre buteran, ii. 74, 21.

hréran

(v.)
Grammar
hréran, p. de

To moveshakestir

Entry preview:

Sum mæg fromlíce ofer sealtne sǽ sundwudu drífan hréran holmþræce, 17 b; Th. 42, 25; Cri. 678

Linked entry: for-hréred

samnunga

(adv.)
Grammar
samnunga, sæmninga, semninga; adv.

All at once, on a sudden, suddenly, forthwith, immediately continuo, subito, repente

Entry preview:

Hé (the whale) semninga on sealtne wǽg niþer gewíteþ. Exon. Th. 361,29 ; Wal. 27. Ðá wæs semninga geworden mycel þunorrád, Blickl. Homl. 145, 28: Exon. Th. 31, 5; Cri. 491. Mec semninga slǽp ofergongeþ, 422, 22 ; Rä. 41, 10 : Andr.

mere

(n.)
Grammar
mere, mære, es; m. f(?).

the seaa merelakean artificial poolcistern

Entry preview:

Ofer sealtne mere, Menol. Fox 203; Men. 103. Mere sécan, mǽwes éþel, Exon. 123 b; Th. 474, 5; Bo. 25. a mere, lake Meri stagnum, Ep. Gl. 25 b, 16. Mere stagnum, Wrt. Voc. i. 54, 15: ii. 121, 28. Nis ðæt feor heonon ðæt se mere standeþ, Beo.

Linked entries: mǽr-bróc mære mire

wǽg

(n.)
Grammar
wǽg, es; m.

movementa wavewaterthe wavesea

Entry preview:

On sealtne wǽg, 361, 30; Wal. 27: Cd. Th. 236, 19; Dan. 323. Gewát se fugel earce sécan ofer wonne wǽg, 88, 8; Gen. 1462. Windas weóxon, wǽgas grundon, Andr. Kmbl. 746; An. 373: 911; An. 456: 3088; An. 1547.

DRÍFAN

(v.)
Grammar
DRÍFAN, drýfan,ic drífe , ðú drífest , drífst , he drífeþ , drífþ , dríft , pl. drífaþ; p. ic, he dráf, ðú drife, pl. drifon, dreofon; pp. drifen .

DRIVE, force, pursue pellĕre, mināre, impellĕre, persĕqui To drive, rush with violence ruĕre

Entry preview:

Sum mæg ofer sealtne sǽ sundwudu drífan one can drive a vessel over the salt sea, Exon. 17 b; Th. 42, 24; Cri. 677. For hwan ðú us, God, woldest fram ðé drífan ut quid repulisti nos, Deus? Ps. Th. 73, 1.