Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swerian

(v.)
Grammar
swerian, p. swór (but a weak swerede occurs; cf.
Entry preview:

Ðæs deádan mǽgas swerian unceáses áð, L. In. 35; Th. i. 124, 7. (1 a) to swear an oath by something :-- Ða ðe áðas sweriaþ on hine, Ps. Th. 62, 9. Ic ǽne swór áð on hálgum, 88, 31.

Linked entry: fore-swerian

swerian

(v.)
Grammar
swerian, p. ede
Entry preview:

-Oft ic fróde men gehýrde secgan and swerian ymb sume wísan hwæðer wǽre twegra strengra wyrd ðe warnung I have often heard wise men speak and talk (or ?

swerian

(v.)
Grammar
swerian, <b>. II.</b>
Entry preview:

add: to swear an oath, where the form of oath is implied in the noun Hí Crístes helda swóren they said, 'So help me Christ,' Hml. S. 23, 529. <b>II 2</b> add: Ors. 4, 9; S. 190, 22. <b>II 2 a.</b> add: Hml. S. 14, 97: Hml. Th.

ge-swerian

(v.)
Grammar
ge-swerian, ic -swerige, -swerge; p. -swór, -sweór, pl. -swóron; pp. -sworen [swerian to swear]

To sweartake an oathjūrāre

Entry preview:

To swear, take an oath; jūrāre Ic ðæt geswerige þurh sunu Meotudes this I swear by the son of the Creator, Elen. Kmbl. 1368; El. 686. Ic geswerge I swear, Exon. 67 a; Th. 247, 17; Jul. 80. Swá ic geswór wið Drihten sīcut jūrāvit Domĭno, Ps. Th. 131,

æt-swerian

(v.)
Grammar
æt-swerian, p. -swór; pp. -sworen

To forsweardeny with an oathabjurare

Entry preview:

To forswear, deny with an oath; abjurare, L. In. 35; Th. i. 124, 11, note

fóre-swerian

(v.)
Grammar
fóre-swerian, p. ic, he -swór, ðú -swóre, pl. -swóron; pp. -sworen

To FORESWEARdeclare beforeantejūrāre

Entry preview:

To FORESWEAR, declare before; antejūrāre Ðæt land, ðe ic fóreswór heora fæderum terram, pro qua [ante-] jūrāvi patrĭbus eōrum, Num. 14, 23. Ðæt land, ðe ðú hira fæderum fóreswóre terram, pro qua [ante-] jūrasti patrĭbus eōrum, 11. 12

for-swerian

(v.)
Grammar
for-swerian, p. -swór, pl. -swóron; pp. -sworen

To FORSWEARto swear falselyperjureejūrārepējĕrāre

Entry preview:

To FORSWEAR, to swear falsely, perjure; ejūrāre, pējĕrāre He sigewǽpnum forsworen hæfde he had forsworn martial weapons, Beo. Th. 1613; B. 804. Ic forswerige pējĕro, Ælfc. Gl. 84; Som. 73, 98; Wrt. Voc. 49, 6. Ne forswere ðú non perjūrābis, Mt. Bos.

mán-swerian

(v.)
Grammar
mán-swerian, p. swór; pp. -sworen

To swear falselycommit perjuryforswear

Entry preview:

To swear falsely, commit perjury, forswear Gif man wát ðæt óðer mánsweraþ (or mán sweraþ, cf. se man ðe swereþ mán, v. 2), Lev. 5, 1. Be mánsworum. Ða ðe mánsweriaþ, L. Edm. S. 6; Th. i. 246, 14. Ne swerige hé ðýlæs hé mánswerige, L. E. I. 21; Th. ii

Linked entry: swerian

and-swerian

(v.)
Entry preview:

Andsweras respondeas, R. Ben. I. 3, 1. And*-*sweraþ respondit, Coll. M. 30, 37. Andswyrah, Cant. Ez. 15. Andswerede, Bl. H. 233, 10. Ondsweorede, Ps. Srt. 101, 24. Andswyra responde, Cant. Ez. 14. Add

fore-swerian

(v.)
Entry preview:

Dele

ge-swerian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute, to use an oath in confirmation of a statement, promise, &amp;c. Forebeádas nǽfræ gesueriga prohibens omnino jurare, Mt. p. 14, 17. On an gesworene conspirati, Wrt. Voc. ii. 20, 22. <b>I a.</b> to swear by :-- Suá huelc

mán-swerian

(v.)
Entry preview:

Gif hé on ungehálgedum Crístes mǽle mánswerað si in cruce non consecrata perjuraverit, Ll. Th. ii. 158, 37. Hé swáþeáh mid þám óðrum mánswerige nihilominus cum aliis perjurium facit, 19. Nú gýt eástdǽles men swergeað ðurh his noman, and ne geþrístlǽcað

for-swerian

(v.)
Entry preview:

Dele first passage, and add: to commit perjury Swerian ne sceal mon þý lǽs mon forswerige non jurare ne forte perjuret, R. Ben. 17, 9. <b>I a.</b> reflex.

and-swerian

(v.)
Grammar
and-swerian, p. ade, ede, ode; pp. ed, od

to answer

Entry preview:

to answer Ðá him andsweradan gástas then the ghosts answered him. Cd. 214; Th. 268, 6; Sat. 51. Andsweredon, Elen. Grm. 397

Linked entries: and-swarian swerian

a-swerian

(v.)
Grammar
a-swerian, p. -swór, pl. -swóron; pp. -sworen; v.a.

To swearjurare

Entry preview:

To swear; jurare Ðæs deópne áþ Drihten aswór juravit Dominus veritatem, Ps. Th. 131, 11. Ðæt he hine for hóle ǽr ne aswóre non frustrabitur eam, 131, 11

óþ-swerian

(v.)
Entry preview:

to abjure, deny on oath Ðá óþswóran hié mid ðam bismerlícestan áðe ðæt hié him nǽfre on fultume nǽre ðéh ðe ða áðas wǽren neár máne ðonne sóðe turpissimam rupti foederis labem adcumu-lavere perjurio, Ors. 4, 3; Swt. 162, 10. Gif hlóþ ðis gedó and eft

of-swerian

(v.)
Entry preview:

to deny on oath Gif hlóð ðis gedó and eft oðswerian (of-, v. l. ), Ll. Lbmn. 64, 18. (?)

æt-swerian

(v.)
Grammar
æt-swerian, ( = oþ-swerian, q.v.).
Entry preview:

Add: Ll. Th. i. 80, 16

áþ-swerian

(v.)

to curse

Entry preview:

to curse Wyrgdan, áþsweredon (>áþ sweredan?) devotabant (se,Ald. 38, 19), Wrt. Voc. ii. 26, 48. (?)

swefian

(v.)
Entry preview:

to lull