swiftness
Entry preview:
Swiftness, fleetness, celerity Hwá unlǽredra ne wundraþ ðæs roderes færeldes and his swiftnesse, Bt. 39. 3; Fox 214, 16. Dysig se ðe getrúwaþ on his horses swiftnesse, Ps. Th. 32, 15. Hé swang ðone top mid swá micelre swiftnesse, Ap. Th. 13, 13.
Linked entry: swiftu
swiftness
Entry preview:
Gewunelíce wé singað mid micelre swif(t)nysse consuete canimus nimia uelocitate, Angl. xiii. 370, 75. Add
snúd
swiftness, quickness
Entry preview:
swiftness, quickness Ús bær naca, snellíc sǽmearh, snúde bewunden (possessed by swiftness) Andr. Kmbl. 534; An. 267
swiftu
Entry preview:
Swiftness Hwá unlǽrdra ne wundrige rodres swifto? Met. 28, 3
ge-hrædnys
What passes swiftly ⬩ swiftness ⬩ fewness ⬩ paucitas
Entry preview:
What passes swiftly, swiftness, fewness; paucitas, Ps. Spl. 101, 24
scrind
Entry preview:
swiftness (?) Ofer ðæne (sǽ) mægene oft scipu scríþende scrinde fleótaþ over the sea oft sail the ships strongly and swiftly, Ps. Th. 103, 24. [Grein compares Lith. skrindus flying, running swiftly. ]
arodscipe
Quickness ⬩ swiftness ⬩ readiness ⬩ dexterity ⬩ velocitas ⬩ dexteritas ⬩ promptitudo
Entry preview:
Quickness, swiftness, readiness, dexterity; velocitas, dexteritas, promptitudo Oft mon biþ swíðe rempende and rǽsþ swíðe dollíce on ǽlc weorc and hrædlíce, and ðeáh wénaþ men ðæt hit síe for arodscipe and for hwætscipe sæpe præcipitata actio velocitatis
on-swífan
to swing, turn ⬩ to turn aside, divert
Entry preview:
Th. 5112; B. 2559. to turn aside, divert Ne mæg mon ǽfre ðý éð ǽnne his cræftes beniman, ðe mon oncerran mæg sunnan onswífan and ðisne swiftne rodor of his rihtryne, Met. 10, 40
Arewe
ARROW, the name of a river in several counties ⬩ fluvii nomen
Entry preview:
ARROW, the name of a river in several counties, called so either from its swiftness or straightness, also the Orwell; fluvii nomen Se here gewende ðá fram Lundene, mid hyra scypum, into Arewan [MS. Laud.
ryne
Entry preview:
Add Þæs mónan swiftnes áwyrpð út ǽnne dæg and áne niht of ðám getæle his rynes (from the period of a lunation) ǽfre ymbe neogontýne geár, Lch. iii. 264, 22. Se sídfæt þe Zosimus on .xx. dagum oferfór, ꝥ eall Maria on ánre tíde ryne gefylde, Hml.
swift
Entry preview:
Hors swiftne, Exon. Th. 400, 3; Rä. 20, 3: 487, 22; Rä. 74, 1. Swifteǽrendracan veltes ( = velites), Wrt. Voc. i. 18, 23. Ic hæbbe swíþe swifte feþera, Bt. 36, 2; Fox 174, 4. Se móna is be sumum dǽle swiftre ðonne seó sunne, Lchdm. iii. 248, 3.
Linked entry: swyft
HORS
Entry preview:
Ðí byþ swíðe dysig se ðe getrúwaþ on his horses swiftnesse falsus equus ad salutem, Ps. Th. 32, 15. Cwæþ mid hospe horse mete is bere said contemptuously 'Barley is food far a horse,' Homl. Skt. 3, 216.
ge-tæl
Entry preview:
Þæs mónan swiftnes áwyrpð út ǽnne dæg and áne niht of Sim getæle (-tele) hys rynes ǽfre ymbe neogontýne geár ( a day has to be deducted from the number of days in a lunation every nineteen years; cf. binnan nigontyne wintrum wurde án dæg gelytlod of þæs
wolcen
A cloud ⬩ the clouds ⬩ the heavens ⬩ the sky ⬩ the clouds of night ⬩ under heaven ⬩ on earth ⬩ sky ⬩ welkin
Entry preview:
Hwá is unlæredra ðe ne wundrige wolcna færeldes, rodres swifto (cf. ðæs roderes færeldes and his swiftnesse,Bt. 39, 3; Fox 214, 15), Met. 28, 2 : Cd. Th. 255, 15; Dan. 624. Óð wolcna hróf to the skies, 196, 28; Exod. 298.