Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

under-gitan

(v.)
Grammar
under-gitan, p. -geat, pl. -geáton; pp. -giten

To understandperceiveknow

Entry preview:

To understand, perceive, know Ic gefréde oððe undergyte sentio, Ælfc. Gr. 30, 2; Zup, 190, 11. Ic undergyte perpendo, 28, 7; Zup. 181, 6. Gif folces man syngaþ þurh nytenyss[e] and his gylt undergit ( et cognoverit peccatum suum ), Lev. 4, 28. Fram hyra

under-gitan

Entry preview:

Þeán ðe se Hálga Gást ne beó swutollíce genemned tó ðám Fæder and tó ðám Suna, swá ðeáh hé byð symle ðǽrtó undergyten, Homl. Th. ii. 56, 30. Add

under-sittan

(v.)

subsidere

Entry preview:

renders subsiderein Ic undersitte subsideo, Ælfc. Gr. 26, 5; Zup. 157, 5

under-ginnan

(v.)
Grammar
under-ginnan, p. -gann; pl. -gunnon; pp. -gunnen

To beginattempt

Entry preview:

To begin, attempt Ic gedyrstlǽhte ðæt ic ðás gesetnysse undergann I ventured to attempt this work(the translation of a Latin work), Homl. Th. i. 2, 27. Gregorius ús trahtnode ðyses godspelles dígelnysse ðus undergynnende: 'Dryhten ús gewilnaþ ... etc

Linked entry: under-beginnan

under-lihtan

(v.)

sublevare

Entry preview:

glosses sublevare in: Ué underlihtad sié sublevemur, Rtl. 51, 23. Ðætte ué sié underlihtado sublevari, 72, 3

under-etan

(v.)

to eat away belowto sapsubedere

Entry preview:

to eat away below, to sap; subedere Ðæt mennisce mód bið undereten and áweged of his stede ðonne hit se wind strongra geswinca ástyroþ, Bt. 12; Fox 36, 17