Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wæter

(n.)
Grammar
wæter, es; n. (the word seems to be feminine in on ðisse wætere, Blickl. Homl. 247, 25 ; see also Ps. Th. 17, 11: and a weak genitive plural wæterena
Entry preview:

Th. 31, 7.) water Wæter aqua, hlúttor wæter limpha, Wrt. Voc. i. 54, 17, 18. Wæter limphale, ii. 52, 19. Ðæt wæter is brosniendlíc wǽta. Homl. Th. ii. 270, 5. Blód fléwð ofer eorðan swá swá wæter, Blickl. Homl. 237, 6. Byrneþ wæter swá weax, Exon.

wæter

Entry preview:

</b> add Æfter þan bióð ealle wæteras and ealle wyllas on blóde tunc omnes fontes et putei in sanguinem convertentur, Verc. Först. 120, 9. v. fullwiht-, regn-, sǽ-wæter

fant-wæter

(n.)
Grammar
fant-wæter, font-wæter, es; n.

Font-water, baptismal water baptistērii aqua

Entry preview:

Font-water, baptismal water; baptistērii aqua Ðæt hálige fant-wæter, ðe is geháten lífes wyl-spring, is gelíc on hiwe óðrum wæterum the holy font-water, which is called the well-spring of life, is in appearance like other waters, Homl.

Linked entry: font-wæter

font-wæter

(n.)
Grammar
font-wæter, es; n.

Fontfountain or spring waterfontāna ăqua

Entry preview:

Font, fountain or spring water; fontāna ăqua Wyrc drenc font-wæter make a font- water drink, L. M. 3, 62; Lchdm. ii. 350, 6

Linked entry: FÓNT

wæter-pyt

(n.)
Grammar
wæter-pyt, wæter-pytt, es; m.
Entry preview:

A water-pit, well Of ðam wege on ðone wæterpytt; of ðam pytte on dene, Cod. Dip. Kmbl. vi. 186, 19. On ðone wæterpyt; of ðam wæterpyt, iii. 359, 15. Heó geseah sumne wæterpytt videns puteum aquae, Gen. 21, 19. Done wæterpytt puteum illum (cf. wyllspring

wæter-steal

(n.)
Grammar
wæter-steal, wæter-steall, es; m.
Entry preview:

Standing water, a pool Ðǽr synd unmǽte móras, hwílon sweart wætersteal, hwílon fúle eáríþas yrnende ( sometimes black stagnant water, sometimes foul streams running, Guthl. 3; Gdwin. 20, 5

wæter-ælfen

(n.)
Grammar
wæter-ælfen, wæter-ælfenn, e; f.
Entry preview:

A water-elf, water-nymph Wæterælfenne nymfae, Wrt. Voc. ii. 62, 31

wæter-fæsten

(n.)
Grammar
wæter-fæsten, wæter-fæstenn, es; n.
Entry preview:

A place protected by water Hé gewícode ðǽr ðǽr hé niéhst rýmet hæfde for wudufæstenne ond for wæterfæstenne he encamped as near to the Danes as the wood and water, which protected their position, would allow him to find sufficient room, Chr. 894; Erl

wæter-ham

(n.)
Grammar
wæter-ham, wæter-hamm, es; m.
Entry preview:

Land surrounded by a ditch (?) Andlang burnan on wæterweg; of ðan wæterwege on waterhammes; of ðan hamman on grénan beorh, Cod. Dip. Kmbl. v. 374, 31. Cf. flódhammas, i. 289, 18

Linked entry: flód-hamm

wæter-del

(n.)
Grammar
wæter-del, wæter-dell, es; n. m. (?)
Entry preview:

A dell in which there is water Norð tó wæterdellæ, Cod. Dip. Kmbl. iii. 126, 14

wæter-flód

(n.)
Grammar
wæter-flód, es; m. n. A flood, deluge; in plural, floods, waters. Cf. wæter, <b>II b</b>
Entry preview:

Swilce óðer wæterflód swá fleów heora blód. Homl. Skt. i. 23, 74. On ðæs Ambictiones tíde wurdon mycele wæterfiód (inluvies aquarum ] geond ealle world, Ors. 1, 6; Swt. 36, 7. Hine storm ne mæg áwecgan, ne wæterflódas brecan brondstæfne, Andr. Kmbl. 1006

wæter-seáþ

Entry preview:

Seó stów ofer þám stæþe sumes wæterseáðes (ofer sumes wæteres seáðes ófre, v.l.) (super laci ripam), Gr. D. 113, 21. Wæs gewinnful niþer tó ástígenne tó þám wæterseáðe ( ad lacum), þonne hí sceoldon heom wæter hladan, 112, 18. Add

wæter-gesceaft

(n.)
Grammar
wæter-gesceaft, e; f.
Entry preview:

The watery element Swá ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican, efne swylce seó wætergesceaft (wæteres gesceaft) wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnesse sic stans aqua ecclesiae januam clausit, ac si illud elementum liquidum in soliditatem

wæter-bucca

(n.)
Grammar
wæter-bucca, an; m.
Entry preview:

An aquatic insect, a water-spider Wæter-buc[c]a vel [wæter]gát tippula, Wrt. Voc. i. 24, 14

Linked entries: bucca wæter-gát

wæter-spring

(n.)
Grammar
wæter-spring, es; m.
Entry preview:

A springing up of water Upcyme, wæter-sprync wylla, Cd. Th. 240, 13 ; Dan. 386

wæter-gewæsc

(n.)
Grammar
wæter-gewæsc, es; n.
Entry preview:

Land formed by the washing up of earth Circumlutus locus mid wæter ymbtyrnd stede, alluvium wætergewæsc, Wrt. Voc. i. 59, 15, 16

Linked entry: ge-wæsc

wæter-gyte

(n.)
Grammar
wæter-gyte, es; m.
Entry preview:

.), oððe se ðe wæter gýt. Lchdm. iii. 246, 4

Linked entry: wæter-scyte

wæter-bróga

(n.)
Grammar
wæter-bróga, an; m.
Entry preview:

Cf. wæter-egesa

wæter-ordál

(n.)
Grammar
wæter-ordál, es; n.
Entry preview:

Ǽlc tiónd áge geweald swá hwæðer hé wille swá wæter swá ísen, L. Eth. iii. 6; Th. i. 296, 4. See ordál

wæter-frogga

(n.)
Grammar
wæter-frogga, an; m.
Entry preview:

A water-frog Wæterfrocgan (ranę in aqua) hwílon hí man gesihð of wætere, and swá þeáh sécað tó fúllicum mórseohtrum, Chrd. 96, 27

Linked entry: frogga