Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wépan

(v.)
Grammar
wépan, p. weóp, wép (wǽpde, Lind.), pl. weópon, wépon ; pp. wópen
Entry preview:

Wépan ploremus Ps. Th. 94, 6. Wépan wé and geþencan hú Drihten cwæð : "Eádige beóþ ða ðe nú wépaþ ( lugent, Mt. 5, 5), " Blickl. Homl. 25, 19. Gif ðú wistest hwæt ðé tóweard is, ðonne weópe ðú mid mé, Homl. Th. i. 404, 27.

Linked entries: wópen wǽpan

wépan

Entry preview:

Hé ormód hine selfne ongan wépan. Bt. I ; F. 4, 4

ge-wépan

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. To weep Hé giweóp (-weǽp, L. ) ofer ðá cæstre flevit super ciuitatem, Lk. R. 19, 41. Gewǽp, Lk. p. 10, 4: Jn. L. 20, 11. Gewaepon flebant, Lk. L. 8, 52. trans. To weep over, lament Hwæt dést þú, lá flǽsc, hwæt dreógest þú nú, hwæt miht

ge-wépan

(v.)
Grammar
ge-wépan, p. -weóp, pl. -weópon; pp. -wópen

To weeplamentflere

Entry preview:

To weep, lament; flere Petrus geweáp bitterlíce Petrus flevit amare, Lk. Skt. Lind. 22, 62. Giweópun alle flebant omnes, Rush. 8, 52. Gewópen fletum, Ælfc. Gr. 26, 1; Som. 28, 28

be-wépan

(v.)
Grammar
be-wépan, p. -weóp, pl. -weópon; pp. -wópen

To weep, weep over, bewailflere, deflere, plorare

Entry preview:

To weep, weep over, bewail; flere, deflere, plorare Ic bewépe defleo, Ælfc. Gr. 26, 1; Som. 28, 28. Hí beweópon Aarones forþsíþ they bewailed Adron's death, Num. 20, 30. Wyduwan heora nǽron bewópene viduæ eorum non plorabantur, Ps. Lamb. 77, 64: Ors.

Linked entries: be-weópon be-wópen

be-wépan

Grammar
be-wépan, bewopen

woe-begone

Entry preview:

Swá man bewépð deádne, Hml. A. 77. 124 Rachel beweóp hire cildra, Hml. Th. i. 84, 26. Hé beweóp ungemet*-*godra manna líf, 604, 27. þæt se Hǽlend beweópe ðǽre ceastre tó-worpennysse, 402, 6. Synna bewépan, ii. 602, 22. disfigured by weeping, woe-begone

wesan

(v.)
Grammar
wesan, p. wæs, pl. wǽron
Entry preview:

To be Wesan and beón fore, Wrt. Voc. ii. 34, 61. as an independent verb, denoting existence to be, exist Wesendum, beóndum existentibus, Wrt. Voc. ii. 32, 63. of animate objects, to exist, live Wesaþ and weaxaþ ealle werþeóde, lifgaþ bi ðám lissum

wésan

(v.)
Grammar
wésan, p. de.
Entry preview:

to steep, soak; inficere, conficere Genim gréne rudan, cnuca smale and wés mid doran hunige, Lchdm. iii. 4, 24. Heoretes sceafeþan of felle áscafen mid pumice and wése mid ecede, 44, 11: ii. 100, 15: 246, 13. v. ge-wésan; wése, wésing. to ooze, suppurate

Linked entries: wésa wésing

wédan

(v.)
Grammar
wédan, <b>. II b.</b> The Latin of Lch. iii. 206, 32 is: Leonem infestare (uiderit), seditionem significat.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

wegan

Grammar
wegan, <b>. A I.</b>
Entry preview:

Add Se wer tó þǽre gecwedstówe wegendum þám ylcan horse (equo eodem subvehente) wæs gelǽded, Gr. D. 183, 7. l. Add Wegað mín geoc on eówrum swurum tollite jugum meum super vos, Hml. A. 10, 249. B. Perhaps in Exod. 180 wǽpn might be inserted before

wélan

Grammar
wélan, v. be-wélan (v. Ps. Vos. 105, 38).

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

wénan

(adj.)
Grammar
wénan, <b>. I.</b>
Entry preview:

add: (l a) with elliptical construction ' Ne sint þá eágan þínes módes swá hále swá þú wénst' . . . 'Ic ongyte nú þæt ic ne æom swylc swilce ic wénde, Solil. H. 48, 5-10. add Hwæt wénst þú be Gode, Solil. H. 24, 18. (20) with complement :-- Hé wæs

wesan

Grammar
wesan, I a.
Entry preview:

Add Ic sælf þæt ierfæ tó gestríndæ þæt þǽr mon siððan bí wæs ( unde interim pauperes vixerunt), Cht. Th. 162, 31. Cf. bí-wist. Add Bégen þá consulas wǽron mid firde angeán Hannibal, Ors. 4, 8; S. 186, 30. Mǽst ealle . . . wǽron wið þæs fýres weard

wegan

(v.)
Grammar
wegan, p. , pl. ; pp.

to move, bear, carry, bring, transport to bring, cause to bear, support to bear, carry, to have bearwearto haveto be under the influence of havebear to bear, submit toto weigh,to put something in a balance to be equal to To move

Entry preview:

trans. to move, bear, carry, bring, transport Ic wege oððe ic ferige ueho, Ælfc. Gr. 28, 5; Zup. 176, 4. (Scip) wist in wigeþ, Exon. Th. 415, 14; Rä. 33,11. Ðone (a dog) on teón wigeþ feónd his feónde, 433, 28 ; Rä. 51, 3. Hám wegaþ advehunt, Wrt. Voc

Linked entry: æt-wegan

wégan

(v.)

to delude.

Entry preview:

to delude

wéman

(v.)
Grammar
wéman, p. de

To allureattractpersuadeentice

Entry preview:

To allure, attract,persuade, entice in a good sense Ða gesetednessa ðe tó hálgum mægenum wǽmaþ Lchdm. iii. 440, 24. Hine mon georne wéme ðæt hé wununge healde suadeatur ut stet R. Ben. 109, 22. Ðæt wé tó ǽlcan rihte ús sylfe wenian and wéman Wulfst.

Linked entry: wǽman

wédan

(v.)
Grammar
wédan, p. de

To be mad or furious, to rage, rave to be mad, out of one's sensesto act with violence, be furious, rage,

Entry preview:

To be mad or furious, to rage, rave Ic wéde saeuio and insanio, Ælfc. Gr. 30, 5; Zup. 192, 3. Furo ic wéde macaþ insaniui of insanio ic wéde, 33 ; Zup. 203, 9. Ic wéde grasso. Engl. Stud. xi. 66, 44. Wétt saeuit, Wülck. Gl. 255, 16. Wét furit, irascitur

Linked entry: a-wédan

wefan

(v.)
Grammar
wefan, p. , pl. ; pp.

to weave a webto weave, construct, put together, arrange, plan, contrive

Entry preview:

to weave a web Ic wefe texo, Wrt. Voc. i. 59, 47. Ðú wyfst and wǽda tylast, Homl. Th. i. 488, 25. Ðín wyln wefð tui ancilla texit, Ælfc. Gr. 15 ; Zup. 104, 13. Webbu swá hwylc swá wyfð, Lchdm. iii. 210, 28. Hí smalo hrægel wefaþ and wyrceaþ texendis

wegan

(v.)

to bend.

Entry preview:

to bend

wénan

(v.)
Grammar
wénan, p. de.

to weensupposethinkimagineopinebelieveto hopeexpectlook for

Entry preview:

to ween, suppose, think, imagine, opine, believe absolute Ic wéne autumo Wrt. Voc. ii. 4, 68. Wénð opinatur 62, 53. Hé wénð estimat Kent. Gl. 870. Hwílum ic gewíte, swá ne wénaþ men (cf. Aldhelm's riddle: Cernere me nulli possunt) Exon. Th. 381, 24;

Linked entries: for-wénan wǽnan