Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

slídan

  • verb [ strong ]
Dictionary links
Grammar
slídan, p. slád; pp. sliden
Wright's OE grammar
§126; §299; §306; §490;
To slide, slip, fall.
of actual movement to slide, glide
Show examples
  • Ðá cómon twegen deóflu tó him of ðære lyfte slídan

    • Guthl. 5
    • ;
    • Gdwin. 30, 16.
fig. to make a mistake, to fail, err
Show examples
  • Ðonne hé geong fareþ, hafaþ wilde mód, slideþ geneahhe

    (makes many a slip)

    • Salm. Kmbl. 758
    • ;
    • Sal. 378.
to fall into an unhappy condition
Show examples
  • Gif seó sáwl slídan sceal in ða écan wíte

    • Wulfst. 187, 16.
to pass away, be transitory or perishable
Show examples
  • Ðeós mennisce tyddernes biþ swá slídende swá glæs, ðonne hit scínþ and ðonne tðbersteþ; ac Godes wuldor nafaþ nǽnigne ende

    • Shrn. 119, 23.
  • Fleóg ðú wesan ealdor slídendes plegan

    (labentis ludi)

    • Lchdm. i. Iviii, 2.
  • [

    Þer on geð him one in one sliddrie weie, he slit falleþ sone; and ter monie goð togederes, . . . gif eni uoð on uorte sliden, be oðer breideð hine up er þen he allunge ualle

    • A. R. 252, 10-12.
  • Mony folk slod to helle

    • H. R. 136 157.
  • Huanne þe on uot slyt, þe oþer him helpþ

    • Ayenb. 149, 2.
Etymology
M. H. Ger.s'líten
]
Similar entries
v. á-, æt-slídan; útásliden
Linked entries
v.  sliden.
Full form

Word-wheel

  • slídan, v.