Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

hón

  • verb [ strongcontracted ]
Dictionary links
Grammar
hón, p. héng; pp. hangen
Wright's OE grammar
§117; §239; §245; §329; §514;
To hang, suspend, crucify
Show examples
  • Gé hig hóþ

    crucifigetis,

    • Mt. Kmbl. 23, 34.
  • Hine man héng

    ille suspensus est in cruce,

    • Gen. 41, 13.
  • Hig hine héngon

    crucifixerunt eum,

    • Lk. Skt. 23, 33.
  • Ðóne héngon on heáne beám fæderas ússe,

    • Elen. Kmbl. 847;
    • El. 424.
  • Hóh hine

    crucifige eum,

    • Mk. Skt. 15, 13.
  • Hóh hyne hóh hyne: Ðá cwæþ pilatus tó him Nime gé hine and hóþ,

    • Jn. Skt. 19, 6.
  • Hóh on earm

    hang it on to the arm,

    • Med. ex Quadr. 9, 12;
    • Lchdm, i. 362, 27.
  • Ðone óðerne hé hét hón on gealgan

    alterum suspendit in crucem,

    • Gen. 40, 22.
  • Hét se wælhreówa hine hón on heardre hengene,

    • Homl. Th. ii. 308, 29.
  • Ðǽr wǽron gelǽdde twegen sceaþan for heora synnum tó hónne

    there were brought two thieves to be crucified for their sins,

    • 254, 22.
  • hóanne

    ad crucifigendum,

    • Mt. Kmbl. Lind. 20, 19.
  • Ic hæbbe mihte ðé tó hónne,

    • Jn. Skt. 19, 10.
  • Ðǽm hóendum

    crucifigentibus,

    • Lk. Skt. 11, 7.
  • Frignan ongan on hwylcum ðara beáma bearn wealdendes hangen wǽre.

    • Elen. Kmbl. 1701;
    • El. 851.
Etymology
[Laym. hon; p. heng:
Orm. Chauc. Piers P. heng, p:
Goth. hahan; p. haihah:
Icel. hanga; p. hékk pendere:
O. Frs. hua; p. heng; pp. huen:
O. H. Ger. hahan; p. hieng figere, crucifigere, suspendere.]
Derived forms
a-, be-, bi-, ge-hón.
Full form

Word-wheel

  • hón, v.