sárgian
- verb [ weak ]
-
Hí sárgiaþ fremdne flǽschoman,
- Salm. Kmbl. 220 ;
- Sal. 109 .
-
Hé sárgaþ ðæs
he is grieved at it,
- Past. 33 ;
- Swt. 227, 21 .
-
Se bisceop hefiglíce sárgode be ðam fylle and mínre forwyrde
episcopus gravissime de casu et interitu meo dolebat,
- Bd. 5, 6 ;
- S. 619, 32 .
-
Eágan míne sárgodon
oculi mei languerunt,
- Ps. Spl. 87, 9 .
-
Ðá ongan hé forhtian and sárgian
et coepit pauere et taedere,
- Mk. Skt. 14, 33 .
-
Sárgiende ł sorhful
dolens,
- Ps. Lamb. 68, 30 .
-
Sárgiendne fréfrian
dolentem cqnsolari,
- R. Ben. 17, 3 MS. O .
Bosworth, Joseph. “sárgian.” In An Anglo-Saxon Dictionary Online, edited by Thomas Northcote Toller, Christ Sean, and Ondřej Tichy. Prague: Faculty of Arts, Charles University, 2014. https://bosworthtoller.com/26432.
Checked: 2