Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

FEFER

(n.)
Grammar
FEFER, fefor, es; m.

FEVERfebris

Entry preview:

Ǽlces dæges fefer an every day or quotidian fever, L. M. 1, 62; Lchdm. ii. 134, 24. Þriddan dæges fefer a tertian fever, i, 62; Lchdm. ii. 134, 21. Feórþan dæges fefer a quartan fever, Herb. 2, 12; Lchdm. i. 84, 5

Linked entries: fǽr fefor

fefer

Entry preview:

Fefer drífende febricitans, Mk. R. 1, 30. Hál from februm, Mk. L. 1, 31. Add:

fefer-cynn

(n.)
Grammar
fefer-cynn, es; n.
Entry preview:

A kind of fever Fefercynnes gealdor, Lch. ii. 14, 10

fefer-ádl

(n.)
Grammar
fefer-ádl, fefor-ádl, e; f. [ádl a disease]

Fever-diseasefeverfebris

Entry preview:

Wið fefer-ádle for fever disease, L. M. 1, 62; Lchdm. ii, 134, 13. Sleá ðé Drihten mid feforádle and mid cíle percŭtiat te Dŏmĭnus febri et frīgŏre, Deut. 28, 22

Linked entries: feber-ádl fefor-ádl

fefer-ádl

Entry preview:

Ꝥ feferádol (feber-, L.) febris, Jn. R. 4, 52. Þá folc bútú on feferádle mid ungemete swulton gravissima pestilentia uterque exercitus angebatur, Ors. 4, 10; S. 198, 35. Wearð hé untrum on feforádle, Bl. H. 217, 16: 227, 5: 209, 11. Miclum feberádlum

fefer-fuge

(n.)
Grammar
fefer-fuge, an; f.

The herb feverfewfebrĭfŭgia

Entry preview:

The herb feverfew; febrĭfŭgia Feferfuge febrĭfŭgia, Ælfc. Gl. 40; Som. 63, 89; Wrt. Voc. 30, 39: Herb. 36; Lchdm. 1. 134, 15. Genim feferfugean blóstman take blossoms of feverfew, Lchdm. i. 374, 3

Linked entry: feuer-fuge

fefer-seóc

(adj.)
Grammar
fefer-seóc, adj.

Fever-sickfeverishfebrĭcĭtans

Entry preview:

Fever-sick, feverish; febrĭcĭtans, Cot. 88

fefer-fuge

Entry preview:

Feferfuge febrifuga, Wrt. Voc. ii. 38, 68: febrefuia, An. Ox. 56, 373. Feferfugie (-fugia, -fuge, v. ll.) febrefugia, Ælfc. Gr. Z. 310, 9. Feferfugian emmicel, Lch. ii. 292, 17. Gebeáte feferfugean and pipor, 80, 6. Feferfugian, 350, 7. Add:

fefer-seóc

Grammar
fefer-seóc, sick of a fever.
Entry preview:

Feferseóce febricitantem (Mt. 8, 14), Wrt. Voc. ii. 72, 29. Feferseócne, 36, 70. For Cot. 88 substitute

feger

(adj.)
Grammar
feger, fegr

fairpulcher

Entry preview:

fair; pulcher, Solil. præf

feter

Entry preview:

Add Feotur, fetor pedo vel paturum, Txts. 85, 1552. a fetter for a person Sum man gesette his ðeówan man on fetera. Hé sæt lange on þám láðum bendum, oð þæt hé bestæl út mid his stafe hoppende and gesóhte ðone sanct . . . Se scyttel ðá ásceát of þǽre

feder

(n.)

a father

Entry preview:

a father, Chr. 1052; Th. 319, 17: Hy. 8, 8; Hy. Grn. ii. 290, 8: 8, 43; Hy. Grn. ii. 291, 43

fefor

(n.)

a fever

Entry preview:

a fever, Mt. Bos. 8, 15

FETER

(n.)
Grammar
FETER, fetor, e; f.

A FETTERchain for the feetcompespĕdĭca

Entry preview:

A FETTER, chain for the feet; compes, pĕdĭca He fédeþ swá on feterum he feeds him thus in fetters, Exon. 88b; Th. 332, 30; Vy. 88: Ps. Th. 78, 11. Án sceal inbindan forstes fetre one shall unbind fetters of frost, Exon. 90a; Th. 338, 9; Gn. Ex. 76. Ic

Linked entries: feoter fetor

FEÐER

(n.)
Grammar
FEÐER, gen. dat. acc. feðere; pl. nom. acc. feðera, feðra, feðre; f.

FEATHERpennaplūmaWingsālæpennæwhat is made of a featherA penpennacălămus

Entry preview:

a FEATHER; penna, plūma Mid níre [ = niwre] feðere with a new feather, Herb. 122, 1; Lchdm. i. 234, 13: L. M. 1, 39; Lchdm. ii. 102, 8. Gedó feðere on ele put a feather in oil, L. M. 1, 18; Lchdm. ii. 62, 11. Swanes feðre, nom. pl. swan's feathers

Linked entries: fæðer fiðere

feðer-

(prefix)

four-

Entry preview:

four-, used only in the compounds, — feðer-fóte, -sceátas, -scette, -scíte, -scitte

FEARR

(n.)
Grammar
FEARR, es; m.

a bull, an ox taurus, bosthe Bull, one of the twelve signs of the zodiactaurus

Entry preview:

a bull, an ox; taurus, bos Fearr taurus, Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 30. He geworhte ánes fearres anlícnesse of áre he made an image of a bull with brass, Ors. 1, 12; Bos. 36, 29. Fearras fætte ofsettun oððe ymbsǽton me tauri pingues obsēdērunt me, Ps. Lamb

Linked entry: fear

federa

(n.)
Grammar
federa, fedra. an; m.

An unclea father's brotherpatruus

Entry preview:

An uncle, a father's brother; patruus Se wæs Ælfríces sunn Ǽdwines federan he was the son of Ælfric, Edwin's uncle. Chr. 634; Erl. 25, 25: 737; Erl. 47, 24 Édwines fedran suna Edwin's uncle's son, Chr. 643; Erl. 27, 19

fegere

(adv.)

fairlybeautifully

Entry preview:

fairly, beautifully, Hy. 8, 43; Hy. Grn. ii. 291, 43

feorr

(adv.)
Grammar
feorr, adv.

Farat a distanceprŏcullonge

Entry preview:

Far, at a distance; prŏcul, longe Hyra heorte is feorr fram me cor eōrum longe est a me, Mt. Bos. 15, 8. Hí feorr ætstódon de longe stĕtērunt, Ps. Spl. 37, 12. Seó sunne gǽþ eall swá feorr adúne on nihtlícre tíde under ðære eorþan swá heó on dæg bufan