Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fers

(n.)
Grammar
fers, færs, fyrs, es; n.

A VERSEsentencetitleversuscarmen

Entry preview:

Ongan he sóna singan ða fers stătim ipse cæpit cantāre versus, Bd. 4, 24; S. 597, 18

Linked entries: færs fyrs

fers

Entry preview:

Æt þám ferse þe man æfter gereorde cwið, R. Ben. 69, 16. Cweþe ǽrest þis fers, 'Deus in adiutorium meum intende,' 33, 8 (and often)

fers

Similar entry: healf-fers

beód-fers

(n.)
Grammar
beód-fers, es; n. (not m.)
Entry preview:

Substitute: Grace before meat Be ðám ðe tó late tó beódferse cumað (ad mensam veniunt), R. Ben. 67, 19. Sé þe tó his beódferse ne cume ad mensam qui ante versum ne occurrerit, 69, 9. Hé tó Furtunates mýsan becom, ǽr þám þe hé his beódfers sunge (Gode

beód-fers

(n.)
Grammar
beód-fers, es; m. [beód a table, fers a verse]

A song or hymn sung during meal-timead mensam carmenhymnus

Entry preview:

A song or hymn sung during meal-time; ad mensam carmen, hymnusDial. 1, 19

Linked entry: fers

meter-fers

(n.)
Grammar
meter-fers, es; n.

Hexameter verse

Entry preview:

Hexameter verse Be his lífe wé áwriton ge meterfers ge gerǽdre sprǽce de vita illius et versibus heroicis et simplici oratione conscripsimus, Bd. 4, 28; S. 605, 13. Meterfersum versibus hexametris, 5, 18; S. 636, 6

getæl-fers

(n.)
Grammar
getæl-fers, es ; a.
Entry preview:

Ferse that depends on the number of feet Mid getelferse ł syxfétum catalectico uersu, An. Ox. 127

healf-fers

emistichium

Entry preview:

glosses emistichium, Hpt. 31, 10, 203

Linked entry: fers

meter-fers

Entry preview:

Furtunatus sette þás naman ealle tó meterferse, Angl. xi. 2, 35. Eall swylce sum getýd wer sitte and sum meterfers mid his feðere áwríte, viii. 317, 22. Oft þá þeódwitan þus heora meteruersgewurðiað, 332, 15. Hig gewurðiað heora spǽce and heora meterversa

ferh

(n.)
Grammar
ferh, gen. fetes; dat. inst. fere; n. m.

Lifevīta

Entry preview:

Life; vīta Ferh ellen wræc power drove out life, Beo. Th. 5406; B. 2706. He fromne ferdrinc fere beserode he deprived the brave warrior of life, Ps. C. 50, 22; Ps. Grn. ii. 277, 22. Ealne wídan ferh to all eternity, Exon, 44 b; Th. 151, 3; Gú. 789

fere

Grammar
fere, l. fére,

ableseaworthy

Entry preview:

and add: of persons, able, fit for service Þá beád man fyrde be fullum wíte, þæt ǽlc man þe fére wǽre forð wende, Chr. 1016; P. 147, 26. Sóna þæs hí fére wǽron, hí worhton castel æt Hæstinga port, 1066; P. 199, 25.

FEORH

(n.)
Grammar
FEORH, feorg, fiorh, ferh, fyorh; gen. feores; dat. inst. feore; pl. nom. acc. feorh; gen. feora; dat. inst. feorum; n. m.

lifesoulspiritvītaănĭmaa living beingpersonhŏmopersōna

Entry preview:

life, soul, spirit; vīta, ănĭma Nǽniges mannes feorh to lore wearþ no man's life was lost, Bd. 4, 21; S. 590, 23: Beo. Th. 2425; B. 1210: Ps. Th. 106, 4. Nó wæs feorh æðelinges flǽsce bewunden the prince's soul was not surrounded with

fern

(n.)
Grammar
fern, es; n.

Fernfĭlix

Entry preview:

Fern; fĭlix Fern [MS. B. fearn], Herb. 78; Lchdm. i. 180, 23

fer

(n.)
Grammar
fer, es; n.

a goingjourneyitera vesselshipnāvis

Entry preview:

a going, journey; iter Wið fere juxta ĭter, Ps. Spl. M. 139, 6. a vessel, ship; nāvis Wæs se sunuLamehes of fere acumen the son of Lamech was come from the vessel [= ark ], Cd. 75; Th. 93, 12; Gen. 1544. V. fær; n

fér

(n.)
Grammar
fér, es; m.

A feverfebris

Entry preview:

A fever; febris Wið ǽlces dæges fére for an every day's fever, L. M. cont. 1, 62; Lchdm. ii. 12, 28

fera

Grammar
fera, l. féra,
Entry preview:

Of foera his a socio ejus, Lk. p. 11, 10. Ne wǽrun wé foéran (socii) eora in blódgyte, Mt. R. 23, 30. Foerano sociorum, Lk. p. 4, 18. Ðǽm foerum sociis, Lk. L. 5, 7. and add:

fér

(n.)
Grammar
fér, es; m.

Fearterrortĭmor

Entry preview:

Fear, terror; tĭmor Mid fére foldbúende se micla dæg meahtan Dryhtnes bihlǽmeþ the great day of the mighty Lord shall strike earth's inhabitants with fear, Exon. 20 b; Th. 54, 13; Cri. 868

FEOH

(n.)
Grammar
FEOH, fioh; gen. feós; dat. feó; n.

cattleliving animalspĕcusjūmentaMoneyvaluepricehirestipendFEErewardpĕcūniamercesGoodspropertyricheswealthbŏnadīvĭtiæŏpes

Entry preview:

cattle, living animals; pĕcus, jūmenta Gif ðé becume óðres monnes giémeleás feoh [G and H] on hand if the stray cattle of another man come to thy hand, L. Alf. 42; Th. i. 54, 9. Feoh bútan gewitte the cattle without understanding, Salm. Kmbl. 46; Sal

Linked entries: feá fioh feoh-fang

feran

(v.)
Grammar
feran, to ferenne; part. ferende; p. ferde, pl. ferdon; pp. fered [fer a journey]

To gomake a journeyset outtravelmarchsailīreĭter făcĕreproficiscitransīremigrārenāvĭgāre

Entry preview:

He ferde fram him and wæs fered on heofen recessit ab eis et ferēbātur in cælum, Lk. Bos. 24, 51. He eft hám ferde he went home again, Bd. 2, 9; S. 512, 5: 3, 11; S. 536, 9.

Linked entry: fyran

fersc

freshfreshfresh

Entry preview:

Ne ete fersce gós, ne ferscne ǽl, ne fersc swín . . . gif hé hwilc þissa ete, sié ꝥ sealt, 88, 7-10