Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-méting

(n.)
Grammar
ge-méting, e; f.

A meeting, an assembly, association, a societyconventus, conventio, conventĭcŭlum, congrĕgātio

Entry preview:

Ðú bewruge me fram gemétinge awyrgedra protexisti mea conventu mălignantium, Ps. Spl. 63, 2: Ps. Th. 105, 16. On gemétingum in congrĕgātiōne, 110, 1. Ne ic ne gederige gemétinga heora non congrĕgābo conventĭcŭla eōrum, Ps. Spl. 15, 4.

Linked entries: méting ge-méteng

ge-méting

Entry preview:

Add: meeting, v. ge-métan; A. the coming together of two or more persons On gemétinge in conveniendo, Bl. Gl. Æt gemétinge, Ll. Th. ii. 424, 30. Hé hí tó him genam and clypte, and hí ealle þancunge dydon for heora gemétinge, Hml. S. 30, 384.

gémerung

Similar entry: geómrung

ge-metan

(v.)
Grammar
ge-metan, p. -mæt and -mette , pl. -mǽton; pp. -meten; v. trans.

to measure, measure back or againmetiri, remetirito measure by traversing or going overmetiri transeundo

Entry preview:

to measure, measure back or again; metiri, remetiri On ðam ylcan gemete ðe gé metaþ, eów byþ gemeten qua mensura mensi fueritis, remetietur vobis, Mt. Bos. 7, 2: Mk. Bos. 4, 24: Lk. Bos. 6, 38. God ðú ðe heofen mid honda gemettest and eorðan on ðínre

un-gemetgung

(n.)
Grammar
un-gemetgung, e; f.

Want of moderationexcessintemperance

Entry preview:

Want of moderation, excess, intemperance 'Coda becumaþ.' Efne hér is foresǽd manna líchamana ungemetegung and geswencednys, Homl. Th. ii. 538, 30. Ðý læs ðæt innegeðonc sié gebunden ðære heortan for ðære ungemetgunge ðæs ymbehogan ðæra úterra ðinga (

ge-metgung

(n.)
Grammar
ge-metgung, e; f.

Moderation, temperance, a fit or proper measure, a direction, a regulationmoderatio, temperantia, modus, moderamen

Entry preview:

Moderation, temperance, a fit or proper measure, a direction, a regulation; moderatio, temperantia, modus, moderamen Wísdóm is se héhsta cræft, and se hæfþ on him feówer oðre cræftas, ðara is án wærscipe, óðer gemetgung, þridde is ellen, feórþe rihtwísnes

ge-métan

(v.)
Grammar
ge-métan, he -méteþ, -métt, -mét; p. -métte, pl. -métton; pp. -méted, -métod, -métt, -mét

To find, find out, discover, come upon, meet withinvĕnīre, compĕrīre

Entry preview:

To find, find out, discover, come upon, meet with; invĕnīre, compĕrīre Ic geméte invĕnio, Ælfc. Gr. 30, 4; Som. 34, 49: 37; Som. 39, 6. He holtes hleó heáh geméteþ he finds the wood's, lofty shelter, Exon. 62 a; Th. 227, 27; Ph. 429: Ps. Th. 54, 24:

Linked entries: métan ge-mittan

ge-méteng

(n.)

a meeting

Entry preview:

a meeting

ge-métend

(n.)
Grammar
ge-métend, es; m.
Entry preview:

One who finds out, an inventor, a discoverer Onfindend and gemétend inuentor, Germ. 391, l

Linked entry: -métend

ge-métan

Similar entry: un-gemét

ge-meten

(v.; part.)
Grammar
ge-meten, part.

Measured, measured back or againremensus

Entry preview:

Measured, measured back or again; remensus, Mt. Bos. 7, 2

ge-metgung

Entry preview:

Add: moderation, temperance, v. ge-metgian; I Temperantia, ꝥ is gemetegung . . . witodlíce gemetegung is eallra mægena módor, Hml. S. I. 161 : Wlfst. 247, 15. Sam hí þyrfon, sam hí ne þurfon, hí willaþ þeáh. Hwǽr is ðonne seó gemetgung?, Bt. 26, 2; F

ge-metan

(v.)
Grammar
ge-metan, p. -mette; pp. -mett, -met

To paintpingere, depingere

Entry preview:

To paint; pingere, depingere Swylce hí gemette wǽron as if they were painted, Chr. 1104; Th. 367, 1: Lchdm. iii. 206, 18: Prov. 7. Gé sind gelíce gemettum ofer-geweorcum ye are like painted sepulchres, Homl. Th. ii. 404, 17

ge-metan

Entry preview:

Add: to measure, determine size, quantity, . fee. Þé is behéfe þing, árwurða cleric, ꝥ þú gemete on getæl, Angl. viii. 303, 26. Of mínum ágenum góde ágifan þá teóðunga . . . swá man rihtost mage oþþe gemetan, oþþe getellan, oþþe áwegan, Ll. Th. i. 194

ge-metan

(v.)
Grammar
ge-metan, to paint, l. ge-métan
Entry preview:

and add Gemét (gemýt, Hpt. Gl. 525, 3) picta (vestis), An. Ox. 5236. Þonne man on brede hine beón gemétne gesihð when a man in a dream sees himself painted on a board, Lch. iii. 206, 18. Gemétum tepedum tapetibus pictis, Kent. Gl. 200

ge-métan

(v.)
Entry preview:

Add: A. to meet. I. trans. to meet with, come upon or across, fall in with -Ðá eóde hé furþor, oþ hé gemétte ðá graman gydena, Bt. 35, 6; F. 168, 24. Se here ætbærst. . . and gemǽtte se here ðá scipu of Eást-Englum, Chr. 992; P. 127, 17. P-hí hámweard

geán-cyme

Entry preview:

Þú bewruge mé fram gemétinge (géncyme, MS. T.) áwyrgedra protexisti me a conventu malignantium Ps. Spl. 63, 2. Géncymas adinventiones Ps. Rdr. 275, 4. Add

ealling

Entry preview:

Hé wolde ealling (alning, v. l.) beón betweoh earfeðum, and hé symble lufode þá geþyldu; hé wæs fleónde ealling woruldlicra manna gemétinge and symble gyrnde ꝥ hé wǽre geǽmtigod tó his gebede inter adversa semper patientiam amplectens, conventus secularium

be-wreón

(v.)
Grammar
be-wreón, p. -wreáh, pl. -wrugon; pp. -wrogen

To cover, cover over, protect, clothetegere, contegere, operire, protegere, velare

Entry preview:

Ðú bewruge me fram gemétinge awyrgedra protexisti me a conventu malignantium, Ps. Spl. 63, 2. He hí wolcne bewreáh he protected them with a cloud, Ps. Th, 104, 34.

hlísa

famereputationreputegloryreputationreportfameapprobationapplause

Entry preview:

Hí þancunge dydon for heora gemétinge. ꝥá ásprang se hlísa (the fame of this event) geond ealne þone híred, Hml. S. 30, 384. ꝥ tácnode þone hlýsan þǽre fǽmnan hálignysse, Shrn. 149,3.