LǼTAN
to LET ⬩ allow ⬩ permit ⬩ suffer ⬩ to let ⬩ let go ⬩ give up ⬩ dismiss ⬩ leave ⬩ forsake ⬩ let ⬩ to let ⬩ cause ⬩ make ⬩ get ⬩ have ⬩ cause to be ⬩ place ⬩ make as if ⬩ make out ⬩ profess ⬩ pretend ⬩ estimate ⬩ consider ⬩ suppose ⬩ think ⬩ to behave towards ⬩ treat ⬩ to let
Entry preview:
Wið poccum swíðe sceal mon blód lǽtan, L. M. 1, 40; Lchdm. ii. 106, 3.
Linked entries: aweg-lǽtan leórt
lǽtan
Entry preview:
Hét se cásere lǽtan león and beran tó þám cynegum, Hml. S. 24, 29. Hé hét lǽtan him tó twégen león, 51. Hé hét áne strange leó lǽtan intó him, 30, 416. Heó hire mód ongan lǽtan æfter þám lárum Gen. 592. Swá mycele furðor swá hé on háde is lǽten, R.
lǽtan
Entry preview:
III 2aα.</b> In l. 10 for Christus l. Christo
for-lǽtan
to let go ⬩ permit ⬩ suffer ⬩ permittĕre ⬩ to relinquish ⬩ forsake ⬩ omit ⬩ neglect ⬩ relinquĕre ⬩ omittĕre ⬩ prætĕrīre
Entry preview:
to let go, permit, suffer; permittĕre Sum eorþlíc ǽ forlǽtaþ some earthly law permits, Bd. 1, 27; S. 491, 2. to relinquish, forsake, omit, neglect; relinquĕre, omittĕre, prætĕrīre Forlǽt se man fæder and móder, and geþeót hine to his wífe the man shall
Linked entries: for-lǽting for-lǽtnes
tó-lǽtan
To let go in different directions, ⬩ to cause to go different ways, ⬩ to disperse, ⬩ release, ⬩ relax
Entry preview:
To let go in different directions, to cause to go different ways, to disperse, release, relax Tólǽte[þ] relaxat, Hpt. Gl. 405, 67. Gif mon sýþ gárleác ou henne broþe and selþ drincan, ðonne tólǽt hió ðæt sár (costiveness), Lchdm. ii. 276, 16. Hé forgiet
a-lǽtan
To let go ⬩ lay down ⬩ leave ⬩ give up ⬩ lose ⬩ renounce ⬩ resign ⬩ remit ⬩ pardon ⬩ deliver ⬩ sinere ⬩ abjicere ⬩ deponere ⬩ relinquere ⬩ remittere ⬩ condonare ⬩ relaxare ⬩ liberare
Entry preview:
To let go, lay down, leave, give up, lose, renounce, resign, remit, pardon, deliver; sinere, abjicere, deponere, relinquere, remittere, condonare, relaxare, liberare Ðæt ðú ne alǽte dóm gedreósan that thou wouldest not let thy greatness sink, Beo. Th
forþ-lǽtan
To let forth ⬩ send forth ⬩ emit ⬩ emittĕre
Entry preview:
To let forth, send forth, emit; emittĕre Swylce word he ðǽr forþlét such words he let forth there, Nicod. 11; Thw. 6, 5: Blickl. Homl. 133, 29
án-lǽtan
To let alone ⬩ forbear ⬩ relinquish ⬩ relinquere
Entry preview:
To let alone, forbear, relinquish; relinquere, Cd. 30; Th. 40, 24; Gen. 644
cúþ-lǽtan
To enter into friendship ⬩ societatem facere, Som. Ben. Lye
Entry preview:
To enter into friendship; societatem facere, Som. Ben. Lye
ge-lǽtan
To allow ⬩ make over to any one
Entry preview:
To allow, make over to any one Eádgár æðeling wearþ belandod of ðám ðe se eorl him ǽror to handa gelǽten hæfde Edgar Atheling was deprived of those lands which the earl had before made over to him, Chr. 1091; Erl. 227, 24. Ðú gelétas permittas, Rtl.
blód-lǽtan
To let blood, bleed ⬩ sanguinem emittere, phlebotomare
Entry preview:
To let blood, bleed; sanguinem emittere, phlebotomare Blódlǽtan móna gód ys it is a good moon for letting blood, Lchdm. iii. 184, 11: Bd. 5, 3; S. 616, 14
freó-lǽta
One made free ⬩ a freedman ⬩ libertus
Entry preview:
Freó-lǽtan sunu the son of a freedman; libertīnus, 8; Som. 56, 107; Wrt. Voc. 18, 56
á-lǽtan
Entry preview:
Add: of intentional movement Hé unwærlíce nyðer álét ( submittens ) on ꝥ wæter ꝥ fæt, Gr. D. 114, 28. Hí hine on ánre wilian áléton ofer ðone weall, Hml. Th. i. 388, 9. Hwí wolde þín hláford þé álǽtan tó mé ( let thee come to me ), Hml. S. 36, 65. of
for-lǽtan
to let ⬩ permit ⬩ allow ⬩ suffer ⬩ to suffer ⬩ to let ⬩ grant ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ consuming ⬩ to leave alone ⬩ leave undone ⬩ abstain from ⬩ neglect ⬩ to leave out ⬩ omit ⬩ to spare ⬩ leave to ⬩ to leave ⬩ quit ⬩ to abandon ⬩ forsake ⬩ desert ⬩ abandon ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ to leave ⬩ die ⬩ to defend ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to abandon ⬩ to leave ⬩ to leave of ⬩ give up ⬩ to abandon ⬩ abandon ⬩ to let go ⬩ to restrain ⬩ to release ⬩ restore ⬩ to give up ⬩ relinquish ⬩ to remit ⬩ forgive ⬩ to lose ⬩ to put away ⬩ dismiss ⬩ lay aside ⬩ to send
Entry preview:
Substitute: to let, permit, allow, suffer. absolute Forlǽt nú þus sine modo (Mt. 3, 15), Wrt. Voc. ii. 71, 67. with acc., to suffer an object to be or act Forlǽt hé eów, Mt. 21, 3. Forlét (-leort, L.) hé hine dimisit eum, Mt. 3, 15. Swá hwá swá unþeáwas
ge-lǽtan
Entry preview:
Add: to leave, allow to have, grant Ic eaforan þínum spédum wille stépan and him sóðe tó módes wǽre míne gelǽtan, (gelæstan? v. 1542), Gen. 2366. For gebétendnysse tó fyrstan synt gelǽtene (nobis) propter emendationem (malorum hujus uite dies) ad inducias
on-lǽtan
Entry preview:
Add:
á-lǽtan
Entry preview:
Add: <b>III a.</b> to let go what should be kept Sé þe þeóf geféhð, and hé hine alǽte, Ll. Th. i. 124, 17. Add Lífes dagas tó fyrstum sind tó álǽtenne, R. Ben. I. 5, 6. <b>IVa.</b> to deliver up, return :-- Þá reáf þe þá yldran
of-lǽtan
to give up, relinquish ⬩ to give up the ghost ⬩ to let off, cause (blood) to flow ⬩ to let off, forgive, dismiss
Entry preview:
to give up, relinquish Gif ðú ǽr ðonne hé worold oflǽtest If you die before him Beo. Th. 2371; B. 1183. Ðá se ellorgást oflét lífdagas and ðás lǽnan gesceaft, 3248; B. 1622. Líf oflǽtan, Cd. Th. 65, 28; Gen. 1073. to let off, cause (blood) to flow Ðæt
on-lǽtan
to release, relax ⬩ to let a thing go on, to continue
Entry preview:
to release, relax Ðonne forstes bend Fæder onlǽteþ, Beo. Th. 3223; B. 1609. Ðonne him sigera weard his gewealdleðer wille onlǽtan, Met. 11, 28, 75. to let a thing go on, to continue Tó anlǽtenne continuanda, Wrt. Voc. ii. 135, 19. Fæstan twegen dagas
Linked entry: an-lǽtan
aweg-lǽtan
to let [go] away ⬩ let escape ⬩ abire permittere
Entry preview:
to let [go] away, let escape; abire permittere, L. C. S. 29 ; Th. i. 392, 54