Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swelgan

(v.)
Grammar
swelgan, p. swealh, pl. swulgon; pp. swolgen (with acc. or inst. (dat.))
Entry preview:

Ða ðe swelgaþ folc mín qui devorant plebem meam, Ps. Spl. 52, 5. Wælstreámas werodum swelgaþ. Cd. Th. 78, 31; Gen. 1301. Grundas swelgaþ Godes andsacan. Exon. Th. 97, 21; Cri. 1594. Nymþe líges fæðm swulge, Beo. Th. 1568; B. 782

Linked entry: swylfende

swelgan

Grammar
swelgan, <b>. I b.</b>
Entry preview:

Ic wát eardfæstne ánne ( a bookcase) standan, ... sé oft dæges swilgeð lácum (books are often put into it ), Rä. 50, 2. Blód lifrum swealg, An. 1278. Add

ge-swelgan

(v.)
Grammar
ge-swelgan, p. -swealg, -swealh, pl. -swulgon; pp. -swolgen [swelgan to swallow]

To swallowdevourdevŏrāredeglutīre

Entry preview:

To swallow, devour; devŏrāre, deglutīre Ða mægenþreátas meredeáþ geswealh the sea-death swallowed those mighty bands, Cd. 169; Th. 210, 9; Exod. 512

for-swelgan

(v.)
Grammar
for-swelgan, -sweolgan, he -swelgeþ, -swilgeþ, -swelhþ, pl. -swelgaþ; p. ic, he -swealh, -swealg, ðú -swulge, pl. -swulgon; subj. pres. -swelge, pl. -swelgen; p. -swulge, pl. -swulgen; pp. -swolgen, -swelgen [swelgan to swallow]

To swallow updevourabsorbdevŏrāredegluttīreabsorbēre

Entry preview:

To swallow up, devour, absorb; devŏrāre, degluttīre, absorbēre Baru sond willaþ rén forswelgan the bare sand will swallow up the rain, Bt. Met. Fox 7, 27; Met. 7, 14: Exon. 35 a; Th. 113, 30; Gú. 164. Wén is ðæt hí us wyllen forsweolgan forsĭtan deglūtissent

Linked entry: for-sweolgan

for-swelgan

Entry preview:

Add: of living creatures, lit. Se fisc forswylcð þone angel forð mid þám ǽse, Hml. Th. i. 216, 12. Þe lǽs wulfas forswelgen ( devorent ) míne sceáp, Coll. M. 20, 15. Forswelgan lurcare, An. Ox. 3573. fig. Forswelð devorat (os impiorum iniquitatem ),

of-swelgan

(v.)

to swallow up, devour

Entry preview:

to swallow up, devour Deáþ forsiehþ ða æþelo, and ðone rícan gelíce and ðone heánan ofswelgþ, Bt. 19; Fox 68, 33

swellan

(v.)
Grammar
swellan, p. sweall, pl. swullon; p. swollen
Entry preview:

To swell Wið wunda ðe swellaþ, Lchdm. iii. 86, 16. Gif sino gescrince and æfter ðon swelle, ii. 68, 1. Gif fót oððe scancan swellan, iii. 38, 21. Sió wund ongon swelan and swellan, Beo. Th. 5419; B. 2713. Swellende blæddran vesicae turgentes, Ex 9, 9

Linked entry: a-swellan

swengan

(v.)
Grammar
swengan, p. de
Entry preview:

To cause to swing, to cause rapid movement, to swing, fling, dash, strike Ðá áhleóp án leó of ðæs eorðscræfes þýstrum and hió swengde on hine . . . Ðá eode uncer hláford sylf in ðæt scræf ða swengde sió lió sóna forð and forswealh hine then a lion ran

swellan

Entry preview:

Add: p. sweoll (v. á-swellan) His fét wǽron swellende and áþundene for þý wǽtan þǽre fótádle pedes podagrae humore tumescentes, Gr. D. 302, 7

swengan

Entry preview:

Dele fram- at end, and add Fram swengde excussit (tiro ... procul excussit jaculatas fraude sagittas, Ald. 167, 26), Wrt. Voc. ii. 92, 75: 31, 55. Cf. Fram áswengde vel tódráf excussit, 146, 17

swelan

(v.)
Grammar
swelan, p. swæl, pl. swǽlon.
Entry preview:

to burn (intrans.), perish with heat On fýrbaðe swelaþ sǽfiscas sundes getwǽfde, wǽgdeóra gehwylc wérig swelteþ, Exon. Th. 61, 19; Cri. 987. to burn (of a hot sensation) Sió wund ongon, ðe him se eorðdraca ǽr geworhte, swelan and swellan, Beo. Th. 5419

Linked entry: swyld

swégan

Grammar
swégan, <b>. I b</b> 1.
Entry preview:

Add Swégdon sonauerunt (inimici tui, Ps. 82, 3), Bl. Gl. add Ne gehýre gé hú myrige lofsangas swégað on heofenum?, Hml. Th. ii. 98, 5. Benedicte ne mihte beón nán þing bedíglod, þá þá on his eáre swégdon eác þá word þæs munukes geþóhtes, Gr. D. 144,

sweltan

(v.)
Grammar
sweltan, swyltan, swiltan; p. swealt, pl. swulton; pp. swollen
Entry preview:

To die a natural or a violent death Swelte ic ( morior ) hér on lande, Deut. 4, 22. Wǽgdeóra gehwylc swelteþ, Exon. Th. 61, 22; Cri. 988. Swylteþ, 385, 33; Rä. 4, 54: 419, 13; Rä. 38, 5. Ne swylteþ non obierit, Wrt. Voc. ii. 88, 35. Swylt moritur, Jn

Linked entry: a-sweltan

swellan

(v.)
Grammar
swellan, to burn (trans.,
Entry preview:

causative to swelan) Swellendum bærnette torido chaumate, An. Ox. 3778

sweltan

Entry preview:

Add: p. sweolt. absolute, to die Hé sweolt, Shrn. 153, 14. Hé cúðe tócnáwan gif hé cunnode þæs mannes be his ǽdrena hrepunge hweðer hé hraðe swulte, Hml. S. 3, 569. to die of something, in a manner described Hé wæs wániende ... ꝥ hé swelce deáðe swealt

swégan

(v.)
Grammar
swégan, p. de
Entry preview:

To sound. to make a noise, with the idea of movement, to move violently with noise, to roar, rush, crash Ðonne swéiþ cum insonuerit, Kent. Gl. 12. Heora fyðera swégaþ swá swá wæteres dyne, Wulfst. 200, 15. Æt ðam forman gedelfe swégde út ormǽte wyllspring

-swelge

(suffix)
Grammar
-swelge, in ge-swelge
Entry preview:

Geswelge barathrum Hpt. Gl. 421, 30. Ge-swelgum charybdibus, voraginibus, 513, 29. Cf. swelwhe of a water or of a grownde vorago, Prompt. Parv. 482. [

swencan

Similar entry: un-geswenced

sweccan

(v.)
Entry preview:

to smell

swefian

(v.)
Entry preview:

to lull