Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wesan

(v.)
Grammar
wesan, p. wæs, pl. wǽron
Entry preview:

Ic mæg wesan god, 18, 35; Gen. 283. Se ðe wæs leorningcniht on háde ongann wesan láreów on martyrdóme, Homl. Th. i. 50, 6. Hwæt wile ðis wesan ? Blickl. Homl. 239, 29.

wesan

Grammar
wesan, I a.
Entry preview:

Add Ic sælf þæt ierfæ tó gestríndæ þæt þǽr mon siððan bí wæs ( unde interim pauperes vixerunt), Cht. Th. 162, 31. Cf. bí-wist. Add Bégen þá consulas wǽron mid firde angeán Hannibal, Ors. 4, 8; S. 186, 30. Mǽst ealle . . . wǽron wið þæs fýres weard

wésan

(v.)
Grammar
wésan, p. de.
Entry preview:

Heoretes sceafeþan of felle áscafen mid pumice and wése mid ecede, 44, 11: ii. 100, 15: 246, 13. v. ge-wésan; wése, wésing. to ooze, suppurate Ðonne ǽrest onginne se healsgund wésan (wesan?), Lchdm. ii. 44, 11

Linked entries: wésa wésing

æt-wesan

(v.)
Grammar
æt-wesan, p. ic, he -wæs, pl. -wǽron [æt at, wesan to be]

To be presentadesse

Entry preview:

To be present; adesse Wilferþ ætwæs, eác swylce ætwǽron úre brúðru Wilfrid adfuit, adfuerunt et fratres nostri, Bd. 4, 5; S. 572, 12

fóre-wesan

(v.)
Grammar
fóre-wesan, p. ic, he -wæs, ðú -wǽre, pl. -wǽron [fóre before, wesan to be]

To be beforeto presidepræesse

Entry preview:

To be before, to preside; præesse Ðyssum tídum fórewæs Norþan Hymbra ríce se strangesta cyning his tempŏrĭbus regno Nordanhymbrōrum præfuit rex fortissĭmus, Bd. 1, 34; S. 499, 18: 5, 18; S. 635, 35

Linked entry: fóre-eom

ge-wesan

(v.)

to be togetherconversediscuss

Entry preview:

Ger. have the word 'gawisan, gi-wesan,' in the sense to remain, abide; restare

ge-wésan

(v.)
Grammar
ge-wésan, p. de; pp. ed

To soak

Entry preview:

To soak Mid ecede gewésed soaked with vinegar, Herb. 116, 3; Lchdm. i. 228, 24. Gewésan inficere, miscere, fucare, Hpt. Gl. 524

ge-wesan

Entry preview:

Add: cf. ymb; I. 3 d; ge-wesness

ge-wésan

Entry preview:

Add: to steep, soak: — Genim þás ylcan wyrte, and gecnúwa hý mid smeruwe, and gewæsc (-wés, v. l. ) mid ecede, Lch. i. 104, 2: 204, 19. Genim þás wyrte and rosan wós on wíne gewésed, 214, l. Mid ecede gewésede, 200, 9. to dye Flýs deáge gewésan uellera

big-wist

(n.)
Grammar
big-wist, bí-wist, e; f. [wist subsistence, victuals, food; wesan to be, exist]

Food, nourishment, provisionpabulum, alimentum, commeatus

Entry preview:

Food, nourishment, provision; pabulum, alimentum, commeatus Bigwist alimentum, pabulum, Abus. 4. We lǽraþ, ðæt hí habban þreóra daga bíwiste we enjoin, that they have provision for three days, L. Edg. C. 3; Th. ii. 244, 12. He habban sceal ðám þrím geférscipum

Linked entry: bí-wist

wénan

(v.)
Grammar
wénan, p. de.

to weensupposethinkimagineopinebelieveto hopeexpectlook for

Entry preview:

Wéndun gé and woldun, ðæt gé Scyppende sceoldan gelíce wesan Exon. Th. 141, 30; Gú. 635. Hí wéndon, ðæt hig sceoldon máre onfón arbitrati sunt quod plus essent accepturi Mt. Kmbl. 20, 10. Wéndon (woendon Lind.: woendun, Rush.) putaverunt Mk.

Linked entries: for-wénan wǽnan

wépan

(v.)
Grammar
wépan, p. weóp, wép (wǽpde, Lind.), pl. weópon, wépon ; pp. wópen
Entry preview:

To weep, wail, mourn, lament Ic wépe fleo, ðú wépst (wǽpst, v. l.) fles, ic weóp fleui, gewópen fletum, Ælfc. Gr. 26, 1; Zup. 152, 18. intrans. of persons Maria stód and weóp (hrémende ł uoepende plorans, Lind.); and ðá heó weóp (gewǽp fleret, Lind.

Linked entries: wópen wǽpan

wédan

(v.)
Grammar
wédan, <b>. II b.</b> The Latin of Lch. iii. 206, 32 is: Leonem infestare (uiderit), seditionem significat.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

wegan

Grammar
wegan, <b>. A I.</b>
Entry preview:

Add Se wer tó þǽre gecwedstówe wegendum þám ylcan horse (equo eodem subvehente) wæs gelǽded, Gr. D. 183, 7. l. Add Wegað mín geoc on eówrum swurum tollite jugum meum super vos, Hml. A. 10, 249. B. Perhaps in Exod. 180 wǽpn might be inserted before

wélan

Grammar
wélan, v. be-wélan (v. Ps. Vos. 105, 38).

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

wénan

(adj.)
Grammar
wénan, <b>. I.</b>
Entry preview:

add: (l a) with elliptical construction ' Ne sint þá eágan þínes módes swá hále swá þú wénst' . . . 'Ic ongyte nú þæt ic ne æom swylc swilce ic wénde, Solil. H. 48, 5-10. add Hwæt wénst þú be Gode, Solil. H. 24, 18. (20) with complement :-- Hé wæs

westan

Entry preview:

Add: v. be-wistan, wiþ-westan

wegan

(v.)
Grammar
wegan, p. , pl. ; pp.

to move, bear, carry, bring, transport to bring, cause to bear, support to bear, carry, to have bearwearto haveto be under the influence of havebear to bear, submit toto weigh,to put something in a balance to be equal to To move

Entry preview:

trans. to move, bear, carry, bring, transport Ic wege oððe ic ferige ueho, Ælfc. Gr. 28, 5; Zup. 176, 4. (Scip) wist in wigeþ, Exon. Th. 415, 14; Rä. 33,11. Ðone (a dog) on teón wigeþ feónd his feónde, 433, 28 ; Rä. 51, 3. Hám wegaþ advehunt, Wrt. Voc

Linked entry: æt-wegan

wégan

(v.)

to delude.

Entry preview:

to delude

wéman

(v.)
Grammar
wéman, p. de

To allureattractpersuadeentice

Entry preview:

To allure, attract,persuade, entice in a good sense Ða gesetednessa ðe tó hálgum mægenum wǽmaþ Lchdm. iii. 440, 24. Hine mon georne wéme ðæt hé wununge healde suadeatur ut stet R. Ben. 109, 22. Ðæt wé tó ǽlcan rihte ús sylfe wenian and wéman Wulfst.

Linked entry: wǽman