Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lafian

(v.)
Grammar
ge-lafian, p. ode, ede; pp. od, ed

To washlaverefreshrefĭcĕre

Entry preview:

To wash, lave, refresh; refĭcĕre He winedryhten his wætere gelafede he laved his liege lord with water, Beo. Th. 5438; B. 2722

Linked entry: lafian

ge-lagian

(v.)
Grammar
ge-lagian, p. ode; pp. od

To establish by lawconstitutedecreelēge sancīre

Entry preview:

To establish by law, constitute, decree; lēge sancīre Ðe Eádgár cyningc gelagode which king Edgar decreed, L. Eth. ix. 7; Th. i. 342, 13. Hú hit gelagod wæs how it was constituted, L. Ælf. P. 41; Th. ii. 382, 17. Ðe gelagod is to gedwolgoda weorðunge

Linked entries: lagian lagian

ge-lǽfan

(v.)
Grammar
ge-lǽfan, p. de; pp. ed

To leavederelinquĕre

Entry preview:

To leave; derelinquĕre Ðé gelǽfed is se þearfa tĭbi derelictus est pauper, Ps. Lamb. second 9, 14. Ðæt gelǽfed wæs quod superfuit, Mt. Kmbl. Lind. 15, 37

ge-lǽtan

(v.)
Grammar
ge-lǽtan, -létan; p. -leórt; pp. -lǽten

To allowmake over to any one

Entry preview:

To allow, make over to any one Eádgár æðeling wearþ belandod of ðám ðe se eorl him ǽror to handa gelǽten hæfde Edgar Atheling was deprived of those lands which the earl had before made over to him, Chr. 1091; Erl. 227, 24. Ðú gelétas permittas, Rtl.

þurh-lǽran

(v.)

to persuade

Entry preview:

to persuade Nele God wrecan yfelnysse se andettan gyltas þurhlǽrþ non uult Deus ulcisci malitiam, qui confiteri delicta persuadet, Scint. 38, 12

wiþ-lǽdan

(v.)
Grammar
wiþ-lǽdan, p. de

To lead awaycarry off take away

Entry preview:

To lead away, carry off, take away. Similar entries v. wiþ, II. 3 Ðú ðe Jóseph swá sceáp gramum wiðlǽddest qui deducis velut ovem Joseph, Ps. Th. 79, 1. Ðú míne sáwle of swyltdeáðes láþum wiðlǽddest eripuisti animam meam de morte, 55, 11. Ða ðe wiðlaeddun

án-lǽtan

Entry preview:

Dele

an-lǽtan

Similar entry: on-lǽtan

á-ládian

(v.)
Entry preview:

Áládiendre apologetico, Wrt. Voc. ii. 2, 45. Add

á-lǽtan

Grammar
á-lǽtan, deserta.

Similar entry: ǽ-lǽte

á-latian

(v.)
Grammar
á-latian, p. ode
Entry preview:

To grow sluggish, dull Álatode uilesceret, An. Ox. 7, 131. Cf. the gloss to the same word: Uilesceret i. tardaret vel latode, Angl. xv. 208, 13

Linked entry: latian

be-lǽdan

Entry preview:

Dele second passage, and add Sé þe óðerne man on synna belǽdeð, Wlfst. 78, 17. Þíne ýþa þú on belǽddest (induxisti) ofer mé, Ps. L. 87, 8. Hé him sume hefigtýmnysse on belǽdde. Hml. Th. ii. 546, 19. Hí ðǽre sáwle wynsumnysse on belǽddon, 334, II. Þú

be-lǽwan

Entry preview:

Add: to betray, a person Hé hine belǽwde tó deáþe, Wlfst. 18, I: Hml. A. 153, 56. Hé belǽwde þone Hǽlend þám cwellerum, 74, 45: Hml. Th. i. 26, 25. Beleede (biléde, R.) proderet, Mk. L. 14, 10. Sé þe unscildigne man belǽwe wið médscette, Deut. 27, 25

be-lagen

Grammar
be-lagen, v. next word.

This might be a link to, a part of or a variant of another entry.

blód-lǽtan

Entry preview:

Dele

cúþ-lǽtan

Entry preview:

Dele, and see preceding word

ellen-lǽca

Entry preview:

Ellenlǽca (-e, MS.) agonteta( = agonotheta), Wrt. Voc. i. 284, 38. Ellenlǽca agontea, ii. 8, 11. For 'pugil . . . Cot. 15' substitute

for-lǽran

Entry preview:

Se feónd ðæt mód ðurh ðá bisuiculan olicunga for*-*lǽred animum per blandam inquietudinem exerit, Past. 239, 16. Monigo hiá forlǽræþ multos seducent, Mt. 24, 5, 11. Far nú geond þǽra manna hús ðe þú mid þínum drýcræfte forlǽrdest, and gebíg hí eft tó

ge-lácnian

(v.)
Entry preview:

Add: <b>ge-lécnian</b> (in Northern Gospels) Hé gelécnade ðá unhále curavit languidos, Mt. L. 14, 14. Geleicnade, 12, 22. Gelécnige curare, 17, 16. Gelécnæge ł wosa gelécned, Lk. L. 8, 43. Gif mon þá greátan sinwe forsleá, gif hié mon gelácman

ge-ládian

(v.)
Entry preview:

Add: to make lád (q. v.) Gif hé ládian wille, geládige be dǽde mǽðe, swá mid þrifealdre, swá mid ánfealdre láde, Ll. Th. i. 346, 14. Ǽlc þe gewita oþþe gewyrhta sí þǽr útlendisc man inlendiscan derie, geládie þǽre midwiste be þes orfes weorðe, 354, 29