burhrest
Entry preview:
Cf. búr(I) Ðonne þú burhreste haban wille, þonne wege þú þíne fýst swilce þú wyrta cnocian wille, and lege þínne scytefinger tó þínum welerum. Tech. ii. 125, 23
trég
A tray ⬩ trough
Entry preview:
Nim ðæt reáde ryden, dó on tríg; hǽt stánes swíþe háte, lege on ðæt trig innan, Lchdm. ii. 340, 5-6. Bye us vessel . . . Dysschys, cuppys, and sawsers, Bolles, treyes, and platers, Rich. 1490
Linked entry: tríg
efnan
Entry preview:
Þá þe þíne ǽ efnan nellað contra legem agentes, 70, 3: 88, 27. Dómas efnan judicium custodire, 105, 3. Ne bið swylc cwénlic þeáw idese tó efnanne, B. 1941
blód-dolg
Entry preview:
Gif þú ne mæge blóddolh (-dolg, 16, 6) áwríþan . . . lege ꝥ dust on cláð, wríþ mid þý ꝥ blóddolh, Lch. ii. 148, 7-15
sting
Entry preview:
Wið scorpiones stincg, genim ðás ylcan wyrte . . . lege tó ðam stinge (cf. lege tó ðære wunde, 168, 7), 272, 22-24. v. in-, on-sting ; stingan, <b>Ia.</b>
un-neáh
not near ⬩ far ⬩ far from
Entry preview:
Grammar un-neáh, as adv. far Syndan ealle hí fram ǽ ðínre unneáh gewiten a lege tua longe facti sunt, Ps. Th. 118, 150. Grammar un-neáh, as prep. far from Óþlæ unnég, Txts. 127, 1
land-lagu
Entry preview:
Landlaga sýn mistlíce swá ic ǽr sǽde leges et consuetudines terrarum sunt multiplices et varie, sicut prelibavimus, 21; Th. i. 440, 19
Linked entry: lagu
geond-felan
Entry preview:
Substitute: <b>geond-feólan;</b> pp. geond-fólen To permeate, fill throughout Þæt wítehus . . . deóp, dreáma leás . . . geondfólen fýre, réce and reáde lége a dungeon horrible on all sides round as one great furnace flamed, Gen. 43
ge-hlencan
Entry preview:
Gif men sió heáfodpanne beó gehlenced, álege þone man úpweard, dríf . ii. stacan æt þám eaxlum, lege þonne bred þweóres ofer þá fét, sleah bonne þriwa on mid slegebytle; hió gǽþ on riht sóna, Lch. ii. 342, 4 : 302, 29
smeá-gelegen
Entry preview:
Beclýsingca, smeáge legena (so in the MS, Napier takes smeáge as adjective (v. smeáh), so two separate words instead of a compound), An. Ox. 4142. Add
þicce
Entry preview:
Voc. i. 40, 11. marking closeness of separate objects, thickly, densely, closely Ðá flugon ða légetu swylce fýrene strǽlas tó ðæm þicce ðæt...,Blickl. Homl. 203, 10.
afor
Entry preview:
Gif se maga þæs ne féle, lege óþra on-legena on strengran and áferran, 192, 21
ge-lagian
To establish by law ⬩ constitute ⬩ decree ⬩ lēge sancīre
Entry preview:
To establish by law, constitute, decree; lēge sancīre Ðe Eádgár cyningc gelagode which king Edgar decreed, L. Eth. ix. 7; Th. i. 342, 13. Hú hit gelagod wæs how it was constituted, L. Ælf. P. 41; Th. ii. 382, 17.
ymb-haga
Entry preview:
, and sleah ǽnne stacan onmiddan dam ymbhagan, and lege ðone stán onuppan ðám stacan (the words on the stone are : Contra apes ut salui sint. There are other charms connected with bees on pp. 384, 397), Lchdm. i. 395, 5. v. ymbe a swarm of bees
gild-scipe
Entry preview:
Of þám gildscipe on Lége, 610, I. 9. Add
fýren
composed of fire ⬩ on fire, flaming, burning. ⬩ bearing fire ⬩ burning, red-hot
Entry preview:
On anlícnesse fýrenra légea, 135, 3. on fire, flaming, burning. ( Similar entries Take here fýren cylle, þecelle in Dict.)
réc
Entry preview:
Wiþ lungenádle, genim . . . swefl and récels . . . lege on hátne stán, drinc þurh horn þone réc, Lch. ii. 316, 11. Hóh ðá wyrte on feówer healfe . . . bærn, dó récels tó, lǽt yrnan ofer þone réc, iii. 56, 30. Add
ǽ-fæst
Firm in observing the law ⬩ religious ⬩ pious ⬩ tenax observandi legem ⬩ religiosus ⬩ pius ⬩ justus
Entry preview:
Firm in observing the law, religious, pious; tenax observandi legem, religiosus, pius, justus Ǽfæst hæleþ a pious man, Cd. 59; Th. 72, 6; Gen. 1182. Ǽfæste men pious men, 86; Th. 108, 7; Gen. 1802.
lafian
To lave ⬩ bathe ⬩ pour water on
Entry preview:
Genim beren eár beseng lege on swá hát and hát wæter lafa on take a barley ear, singe it, apply it as hot as possible, and pour hot water on, 1, 51; Lchdm. ii. 124, 18
bláte
Lividly, pallidly ⬩ livide, pallide
Entry preview:
Lividly, pallidly; livide, pallide Helle fýr bláte forbærnþ biteran lége the fire of hell lividly burns up with a dire [bitter] flame, Bt. Met. Fox 8, 107; Met. 8, 54.