ge-líðan
To go ⬩ move ⬩ sail ⬩ advance ⬩ proceed ⬩ come ⬩ īre ⬩ meāre ⬩ advĕhi ⬩ profĭcisci ⬩ vĕnīre
Entry preview:
To go, move, sail, advance, proceed, come; īre, meāre, advĕhi, profĭcisci, vĕnīre Mænig tungul máran ymbhwyrft hafaþ on heofonum, sume hwíle eft læsse gelíðaþ, ða ðe lácaþ ymb eaxe ende many a star has a greater circuit in the heavens; sometimes again
un-lífed
Unallowed ⬩ illicit
Entry preview:
Unallowed, illicit Unliéfedo illicitum, Past. 51; Swt. 397, 30. Sió unliéfde byrðen pondus illicitum, Swt. 401, 5. Fleón ðone unliéfedan bryne úres líchoman illicita carnis incendia declinare, Swt. 397, 36. Ða ðe ðæt unliéfde herigaþ qui illicita laudant
un-lífes
Not alive
Entry preview:
Not alive Hé is nú unlífes, Homl. Skt. i. 18, 203
Linked entry: un-líf
un-lígne
Not to be denied or rejected ⬩ incontrovertible
Entry preview:
Not to be denied or rejected, incontrovertible Biscopes word and cyninges sié unlǽgne búton áðe a bishop's word and a king's is to be accepted without an oath, L. Wih. 16; Th. i. 40, 12. Þissa ealra áð sié unlégnæ, 21; Th. i. 42, 1
Linked entry: un-lǽgne
an-lícnes
Entry preview:
Add: likeness, resemblance Hwí is gecweden ǽgþer ge anlícnyss (imago) ge gelícnyss (simililudo )? Seó anlícnyss is tó understandenne on þǽre écnysse, and seó gelícnyss on hire þeáwum, Angl. vii. 20, 178. Hé gestrínde sunu tó his gelícnesse and anlýcnysse
á-lífan
Entry preview:
in Dict.). to permit Álýfde concessit, i. permisii, concedit, Wrt. Voc. ii. 136, 9. to permit a person (dat. ) to do something Þæt hié him ǽlce geáre gesealden swá fela talentena swá hié him þonne áliéfden that they should pay them each year as many
be-lífan
Entry preview:
To believe Þone hálgan gást þe þú on beléfst, Hml. A. 177, 266. Þá þe on God belýfað. Hml. Th. i. 114, 8. Þone dracan þe wé on belýfdon, 570, 25. Hí on God belýfdon, 92, 33: 244, 4: ii. 20, 7: Hml. S. 23, 22. [Cf. ge-lífan, which is the earlier form.
be-lífend
Entry preview:
A survivor Belíuendras superstites .i. uiui, An. Ox. 3313. Belífendes (= -as), 2, 190
be-líman
Entry preview:
To glue together Swylce sé þe belíme tigelan quasi qui conglutinet testam, Scint. 96, 19
for-liger
Entry preview:
Forliger mechus, cha, chum, An. Ox. 18 b, 57: adulter (cf. later glossary: Adulter forliȝer vel æwbræche, 95, 76), Wrt. Voc. i. 86, 68. Swá hwá swá his ǽwe forlǽt and óðer genimð, hé bið þonne eáwbrǽce and eác forligr, Hml. Th. ii. 322, 34. (Perhaps the
Linked entry: for-liger
ge-lícnes
Entry preview:
Add: the quality of being like or equal Swá micel gelícnys is on ðyssere Hálgan Ðrynnysse, þæt se Fæder nis ná máre þonne se Sunu on ðǽre godcundnysse, ne se Sunu nis ná máre þonne se Hálga Gást; ne nán heora án nis ná lǽsse þonne eall seó Ðrynnys, Hml
ge-lífan
Entry preview:
Take here <b>ge-léfan</b> in Dict., and add: absolute, to exercise faith Ne ondrǽd þú ðé, gelýf (geléf, L., giléfes, R.) for án, Mk. 5, 36. 'Gif þú gelýfan (geléfe, L. R.) miht, ealle þing synd gelýfedum (ðǽm geléfes credenti, L. R.) mihtlice
ge-lífed
Entry preview:
Take here <b>ge-lýfed</b> in Dict., and add: endowed with belief, believing Se gelýfeda ætwint ðám frecednyssum ðǽra deóflicra costnunga, Hml. Th. i. 368, 32. Hwónlíce gelýfede menn men of little faith, 566, 28. ¶ believing on, with acc.,
ge-lífed
Entry preview:
and next word
ge-liger
Entry preview:
and add Geligere adulterium, Wrt. Voc. ii. 7, 76. Ic eom ondetta sodomiscre synne þe hié on gegyltan, þæt is geligre, Angl. xi. 98, 21. Geligeres prostibuli (v. forlig-gang), Wrt. Voc. ii. 65, 77. Þurh ꝥ grimme bismergleów þæs mánfullan geligeres, Hml
forþ-lífan
Entry preview:
Dele, and see hlifian
lifer-seóc
Entry preview:
Having the liver diseased Gif se lifersióca mon blódes tó fela hæbbe, Lch. ii. 210, 7. Wyrce mon tó drencum liferseócum mannum, 212, 24. Heó liferseócum wel fremað, i. 236, 13
lifer-seócness
Entry preview:
Disease of the liver Wið liferseócnysse, Lch. i. 286, 24 : 304, 9
on-lísan
Entry preview:
Add:
synder-lípes
Entry preview:
Synderlípes separatim, i. singulariter, An. Ox. 1362: sequestratim, 2852. Senderlípes speciali sententia, 5114. Add