Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tó-drǽfedness

(n.)
Grammar
tó-drǽfedness, e; f.

Dispersion,expulsion

Entry preview:

Dispersion, expulsion Hé worhte áne swipe of rápum and hí ealle út áscynde. Ðeós tódrǽfednys getácnode ða tóweardan tóworpennysse, Homl. Th. i. 406, 8. On ðeóda tódrǽfednysse in dispersionem gentium, Jn. Skt. 7, 35. Tódrǽfednesse dispersiones, Ps. Lamb

tó-drǽfness

(n.)
Grammar
tó-drǽfness, e; f.

Division,difference

Entry preview:

Division, difference Tódroefnise wæs him bituién ymb ðæt schisma erat in eis, Jn. Skt. Lind. 9, 16

Linked entry: drǽfness

tó-endebyrdness

(n.)
Grammar
tó-endebyrdness, e; f.

Order,series,succession

Entry preview:

Order, series, succession Hé eallum mannum megena weorc mid wordum bodode. And tóendebyrdnesse his gesihþa ðám mannum ánum hit cýþan wolde, ðam ðe hine ácsodon for ðam luste inbryrdnesse omnibus opus virtutum praedicabat sermonibus. Ordinem autem visionum

tó-fær

(n.)
Grammar
tó-fær, es; n.

A going away,departure,decease

Entry preview:

A going away, departure, decease Tófær his excessum ejus, Lk. Skt. Lind. 9, 31

tó-dǽlness

(n.)
Grammar
tó-dǽlness, e; f.

A division,distinct part

Entry preview:

A division, distinct part Tódǽlnessa ðara wætera divisiones aquarian, Past. 53; Swt. 413, 26. In tódǽlnesse in divisiones, Ps. Surt. 135, 13

tó-gecorenness

(n.)
Grammar
tó-gecorenness, e; f.

Adoption

Entry preview:

Adoption Tógicorenisse gást adoptionis spiritum, Rtl. 29, 28

Linked entry: gecoren-ness

tó-gang

(n.)
Grammar
tó-gang, es; m.

Access,approach

Entry preview:

Access, approach His tógang (-gan, MS.) biþ ðearle strang, Lchdm. i. 364, 10. Sý getýþod gebróþrum tógang fýres concedatur fratribus accessus ignis, Anglia xiii. 307, 457. Nánne hæfþ tógang heortan onbryrdnyss nidlum habebit accessum cordis compunctio

tó-gotenness

(n.)
Grammar
tó-gotenness, e; f.

Diffusion,spreading,effusion

Entry preview:

Diffusion, spreading, effusion Wyþ ǽwyrdlan ðæs líchoman ðe cymeþ of tógotennysse ðæs geallan, Lchdm. i. 262, 11: 270, 5

Linked entry: tó-geótan

tó-hyht

(n.)
Grammar
tó-hyht, es; m.

Hope,confidence,trust,glad expectation

Entry preview:

Hope, confidence, trust, glad expectation Witena frófur and eorla gehwam eádnys and tóhyht. Runic pm. Kmbl. 340, 10; Rún. 4. Dæg byþ myrgð and tóhiht eádgum and earmum, 344, 12; Rún. 24

Linked entry: tó-hopa

tó-ícness

(n.)
Grammar
tó-ícness, e; f.

Increase

Entry preview:

Increase Mid ðý ðá seó gesetenes ðæs heofonlícan lífes dæghwamlíce tóécnesse nom cum vitae coelestis institutio quotidianum snmeret augmentum. Bd. 3, 22; M. 226, 31

tó-hlystend

(n.)
Grammar
tó-hlystend, es; m.

A listener

Entry preview:

A listener On ðara tóhlystendra heortan... Hé gedéþ ða sprǽce unnytte ðǽm tóhlystendurn. Past. 15; Swt. 96, 8, 18

tó-mearcodness

(n.)
Grammar
tó-mearcodness, e; f.

A description

Entry preview:

A description Ðeós tómearcodnes (describtio) wæs ǽryst geworden fram ðam déman Cirino, Lk. Skt. 2, 2

Linked entry: tó-mearcian

tó-lísedness

(n.)
Grammar
tó-lísedness, e; f.

Dissolution,desolation,dispersion

Entry preview:

Dissolution, desolation, dispersion Tólésednes dissolutio, dispersio, Wrt. Voc. ii. 141, 40. Monige ðara bigengena ðonan gewitan for ðære burhge tólýsednesse (ob desolationem), Bd. 4, 25; S. 601, 35. On tólýsydnysse in desolationem. Ps. Spl. C. 72, 19

Linked entry: tó-lísness

tó-sceádend

(n.)
Grammar
tó-sceádend, es; m.

One who divides or separates

Entry preview:

One who divides or separates Tósceádend discretor, divisor, Wrt. Voc. ii. 141, 14

Linked entry: sceádend

tó-slítness

(n.)
Grammar
tó-slítness, e; f.

a tearing in piecesrending in piecesdissension

Entry preview:

a tearing in pieces, rending in pieces Ungeherédre leoma tóslítnysse wundade inaudita membrorum discerptione lacerati, Bd. 1, 7; S. 479, 14. fig. dissension Tóslítnisse (-slittnise. Lind.) ł unsibbe dissensio, Jn. Skt. Rush. 7, 43

Linked entries: tó-slite tó-slítere

tó-slite

(n.)
Grammar
tó-slite, es; m.

A rentlearlacerationwound made by scratching, cutting, or biting,

Entry preview:

A rent, lear, laceration, wound made by scratching, cutting, or biting, v. slítan, slite Gif hwá tóbrýsed sý, genim ðás wyrte . . . Eác swylce tóslite heó gehǽleþ, Lchdm. i. 122, 3

Linked entry: slite

tó-stencedness

(n.)
Grammar
tó-stencedness, e; f.

dispersiondissipationdestruction

Entry preview:

dispersion Drihten tóstencednyssa (dispersiones) somnigende. Ps. Spl. 146, 2. dissipation, destruction Hit is micel mægena tóstenceunes (-stencednes, MS. T.) plurima destructio est, R. Ben. 128, 6. Ungeþyld is ealra mægna tóstencednys, Homl. Th. ii.

Linked entries: stencedness tó-stencan

tó-stencend

(n.)
Grammar
tó-stencend, es; m.

One who dissipates or squandersa prodigal

Entry preview:

One who dissipates or squanders, a prodigal Tóstencend prodigus, Lchdm. i. lxi, 7

tó-stencness

(n.)
Grammar
tó-stencness, e; f.

Dispersion

Entry preview:

Dispersion Tóstencnisse dispersiones. Ps. Surt. 146, 2

tó-þegnung

(n.)
Grammar
tó-þegnung, e; f.

Administration

Entry preview:

Administration Tóþénung amministratio, Anglia xiii. 441, 1085