Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wæter-wyrt

(n.)
Grammar
wæter-wyrt, e; f.

Water-fennel

Entry preview:

Water-fennel Wæterwyrt callitriche. Voc. i. 67, 18: gallitricum, ii. 42, 38: gallitricium, Gl. 298, 25 (omitted by Wright). Wæterwyrt . Genim ðás wyrte ðe man callitricum (gallitricum, MS. V.) and óðrum naman wæterwyrt nemneþ, Lchdm. i. 152, 4-6

wæter-weg

(n.)
Grammar
wæter-weg, es; m.

A water-way, a channel connecting two pieces of water (?)

Entry preview:

A water-way, a channel connecting two pieces of water (?) -Wæterweg tramites, Wrt. Voc. i. 37, 43. Andlang burnan on wæterweg; of ðan wæterwege on wæterhammas, Cod. Dip. Kmbl. v. 374, 30. [Water-wey meatus, Parv. 518.]

æt-wæsend

(adj.; part.)
Grammar
æt-wæsend, -wesend, -weosend [æt at, wesende being; part of wesan to be]

At hand ⬩ approaching ⬩ hard by ⬩ imminens

Entry preview:

At hand, approaching, hard by; imminens, Cot. 107

a-wærged

(n.; adj.; part.)
Grammar
a-wærged, -wærgd; pp; def. m. -wærgda

Accursed ⬩ maledictus

Entry preview:

Accursed; maledictus Wit ðæs awærgdan wordum gelýfdon we two believed the words of the accursed one, Cd. 222; Th. 290, 16; Sat. 416

a-wæscen

(v.; part.)
Grammar
a-wæscen, pp.

washed ⬩ lotus

Entry preview:

washed; lotus;

font-wæter

(n.)
Grammar
font-wæter, es; n.

Font ⬩ fountain or spring water ⬩ fontāna ăqua

Entry preview:

Font, fountain or spring water; fontāna ăqua Wyrc drenc font-wæter make a font- water drink, L. M. 3, 62; Lchdm. ii. 350, 6

Linked entries: FÓNT wæter

neáh-wæter

(n.)
Grammar
neáh-wæter, es; n.

A piece of water that is near

Entry preview:

A piece of water that is near Wé gewícodon be ðǽm neáhwætrum, Nar. 22, 24

regn-wæter

(n.)
Grammar
regn-wæter, es; n.

Rain-water

Entry preview:

Rain-water Gefulle mid rénwætere, Lchdm. ii. 26, 24. Baþu of rénwætere, 222, 12

un-wǽded

(adj.)
Grammar
un-wǽded, adj.

Not clothed

Entry preview:

Not clothed Monno unwéded mið wéde hominem non vestitum veste, Mt. Kmbl. Lind. 22, 11

Linked entry: -wǽded

un-wæres

Similar entry: un-wær

be-wǽfan

Entry preview:

Of þám Maria sumne hire líchaman bewǽfde, Hml. S. 23 b, 793. Bewǽfan obvolvere, Wrt. Voc. ii. 65, 41. ꝥ treów biþ úton gescyrped and bewǽfed mid þǽre rinde, Bt. 34, 10; F. 150, 7. ꝥám scyccelse þe hé mid bewǽfed wæs, Hml. S. 23 b, 218. Add

fant-wæter

Entry preview:

Ǽr þan þe gé þæt hǽþene cild fullian on þám fantwætere, ofergeót ðínne líchaman mid fantwætere, Hml. Th. ii. 346, 14, 24. Bedýp on fontwætre gehálgodum, Lch. ii. 344, 23. Add

ge-wǽdan

Similar entry: ge-wǽdian

ge-wǽred

(adj.; part.)
Entry preview:

confederated, allied Gewǽred federatus, i. coniunctus vel pacificatus, amicus, Wülck. Gl. 238, 9

Linked entry: -wǽred

ge-wǽtan

Entry preview:

Substitute: To wet, moisten Geuuéted madefacta, Wrt. Voc. ii. 113, 73. Gehwéteð madefactum, 58, 49. the subject a person Foxes sina genim and on hunige gewǽt, Lch. i. 340, 17. Gedó on scearp eced, gewǽte swíðe, ii. 192, 19. Onsend Ladzarus ðætte hé

hálig-wæter

Entry preview:

Gá man mid háligdóme út and mid háligwætere, Wlfst. 173, 13. Sprænge se mæssepreóst háligwæter ofer hig ealle, Ll. Th. i. 226, 23. Add

wæfer-solor

(n.)
Grammar
wæfer-solor, es ; m.
Entry preview:

A stage On wæfersýne wæfersolre in theatri pulpito, An. Ox. 3458

Linked entry: solor

wæter-gefeall

(n.)
Grammar
wæter-gefeall, es; n.
Entry preview:

A waterfall Æfter heáfdon tó þám wætergefeal; æfter streáme, Cht. Crw. 21, 43

wæter-gesceaft

(n.)
Grammar
wæter-gesceaft, e; f.
Entry preview:

The watery element Swá ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican, efne swylce seó wætergesceaft (wæteres gesceaft) wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnesse sic stans aqua ecclesiae januam clausit, ac si illud elementum liquidum in soliditatem

wæter-scipe

Entry preview:

Ðá wǽron twégen gebrððra . . . and hæfdon ǽnne fiscnoþ on ánum brádum mere . . . ac þǽr wurdon eft æt þám wæterscipe . . . micel gefeoht for þám fixnoþe. Hwæt þá se bisceop . . . ábaed æt Gode ꝥ hé worhte þone wæterscipe tó wynsumum ytþlande . . . and