neáh-wæter
A piece of water that is near
Entry preview:
A piece of water that is near Wé gewícodon be ðǽm neáhwætrum, Nar. 22, 24
rád-wægen
This might be a link to, a part of or a variant of another entry.
ge-wærlan
To go ⬩ pass
Entry preview:
To go, pass Éghuoelc on weg his giwærlde quisque in viam suam declinavit, Rtl. 19, 39
ge-wæccan
to watch
Entry preview:
to watch Ne mæhtes ðú án huíl gewæccæ non potuisti una hora vigilare, Mk. Skt. Lind. 14, 37. Gewaccas vigilate, 13, 35. Ðætte we giuæcge ut vigilemus, Rtl. 124, 23
Linked entry: wæccan
ge-wǽdian
To dress ⬩ clothe ⬩ equip
Entry preview:
To dress; clothe, equip Giwoedes induite, Rtl. 13, 31. Gewǽdod equipped, Chr. 992; Erl. 131, 34. Gewéded vestitus, Mt. Kmbl. Lind. 11, 8. Woere gewoedad vestiebatur, Lk. Skt. Lind. 12, 27
bi-wærlan
To pass by ⬩ præterire
Entry preview:
To pass by; præterire, Lk. Lind. War. 10, 31: 11, 42: Lk. Rush. War. 11, 42
Linked entry: wærlan
regn-wæter
Rain-water
Entry preview:
Rain-water Gefulle mid rénwætere, Lchdm. ii. 26, 24. Baþu of rénwætere, 222, 12
sige-wǽpen
Entry preview:
A weapon with which victory is won, Beo. Th. 1612 ; B. 804
be-wærlan
to pass by ⬩ to avoid
Entry preview:
to pass by. v. bi-wærlanin Dict. to avoid, be free from Bewærle élc unclǽnnisse careat omni inmundicia, Rtl. 121, 7, 36
fant-wæter
Entry preview:
Ǽr þan þe gé þæt hǽþene cild fullian on þám fantwætere, ofergeót ðínne líchaman mid fantwætere, Hml. Th. ii. 346, 14, 24. Bedýp on fontwætre gehálgodum, Lch. ii. 344, 23. Add
fullwiht-wæter
Entry preview:
Baptismal water Þæt tácnode ꝥ ðurh his blód fulwihtwæter gewyrþan sceolde, Nap. 27
ge-wæccan
Entry preview:
Hé ðǽm doruorde bebeád ꝥte gewæhte ianitori praecipiat ut uigilet, Mk. L. 13, 34. Add
hálig-wæter
Entry preview:
Gá man mid háligdóme út and mid háligwætere, Wlfst. 173, 13. Sprænge se mæssepreóst háligwæter ofer hig ealle, Ll. Th. i. 226, 23. Add
wæter-gefeall
Entry preview:
A waterfall Æfter heáfdon tó þám wætergefeal; æfter streáme, Cht. Crw. 21, 43
wæter-gesceaft
Entry preview:
The watery element Swá ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican, efne swylce seó wætergesceaft (wæteres gesceaft) wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnesse sic stans aqua ecclesiae januam clausit, ac si illud elementum liquidum in soliditatem
wæter-scipe
Entry preview:
Ðá wǽron twégen gebrððra . . . and hæfdon ǽnne fiscnoþ on ánum brádum mere . . . ac þǽr wurdon eft æt þám wæterscipe . . . micel gefeoht for þám fixnoþe. Hwæt þá se bisceop . . . ábaed æt Gode ꝥ hé worhte þone wæterscipe tó wynsumum ytþlande . . . and
wæter-seáþ
Entry preview:
Seó stów ofer þám stæþe sumes wæterseáðes (ofer sumes wæteres seáðes ófre, v.l.) (super laci ripam), Gr. D. 113, 21. Wæs gewinnful niþer tó ástígenne tó þám wæterseáðe ( ad lacum), þonne hí sceoldon heom wæter hladan, 112, 18. Add
wæter-steall
Entry preview:
Add: The original Latin is; Nunc stagnis, nunc flactiris, interdum nigris fusis vaporibus et laticibus
wæter-streám
Entry preview:
Críst wolde sylf swá hálgian úre fulluht mid his hálgan líchaman and ealle wæterstreámas mid his ingange, Nap. 67. Add