Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-liþian

(v.)
Grammar
ge-liþian, ge-leoþian; p. ode
Entry preview:

Seó geleoðode syn þǽre unhýrsumnesse wearð him tó deáde in þám wege peccatum inobedientiae in ipsa fuerit morte laxatum, 294, 26.

Linked entries: on-liþian ge-leoþian

tweógan

Grammar
tweógan, <b>I c.</b> add after Swt. 192, 15: 5, 7; S. 230, 20. <b>II a.</b>
Entry preview:

Add Ic wát ꝥ hí tweógiað be þǽre sáwle life æfter þæs líchaman deáðe multos ... de vita animae post mortem carnis perpendo dubitare, Gr. D. 259, 7.

æfter

(prep.; adv.)
Grammar
æfter, prep. [æft, q. v; er, q. v.] dat; rarely acc.

AFTERpostAlongthroughduringκατάperAccording toby means ofsecundumpropterAfteraboutpropterobdeAfteraboveaccording topostsupersecundum

Entry preview:

Him æfter deórum men dyrne langaþ he longs secretly after the dear man, Beo. Th. 3762; B. 1879. Gróf æfter golde he dug after gold, Bt. Met. Fox 8, 113; Met. 8, 57: Elen. Kmbl. 1346; El. 675: Beo. Th. 2648; B. 1322; Beo.

Linked entries: æftyr efter eftyr

ge-hende

(adj.; prep.)
Grammar
ge-hende, prep.
Entry preview:

Se móna yrnð ealra tungla niðemest and ðǽre eorðan gehendost, Lch. iii. 248, 10. temporal Deáðe gehende in articulo mortis Dóm. L. 59. Manna gehwylc ǽfre him gehende endedæges wéne, Ll. Th. i. 374, 17 : Wlfst. 75, 8.

ge-þeáwían

(v.)
Grammar
ge-þeáwían, pp. od
Entry preview:

Þá Iudéiscan wǽron swá geðeáwode þæt hí setton wæterfatu on flóra æt heora gebeórscipum ... þá wǽron gesette for ðám ðeáwe six stǽnene wæterfatu, Hml. Th. ii. 56, 32. of such and such manners, character, behaviour, habits, &amp;c.

ge-félan

Entry preview:

Ðá gefélde hé ꝥ se deáda man his leoma ealle ástyrede, Bl. H. 217, 30. Geféldon hí án swýn yrnan hider and þider betwyh heora fótum, Gr. D. 236, 1. Heora nán gefélan ne mihte hú hí gewurdon on slǽpe, Hml.

gód

(adj.)
Grammar
gód, adj.

GOODbonus

Entry preview:

Crist, seðe ǽfre is gód ðeáh ðe we wáce sindon Christ who is ever good, though we are weak, Homl. Th. ii. 48, 20. Ðǽr wearþ Heáhmund bisceop ofslægen and fela gódra monna there was bishop Heahmund slain and many good men, Chr. 871; Erl. 74, 34.

Linked entry: good

sweora

(n.)
Grammar
sweora, swira, swyra, swura, an; m.
Entry preview:

Ðeáh hé him ðone stíðan swioran (swiran, Hatt. MS.) fortrǽde, Past. 33; Swt. 228, 9. Hé wýscte ðæt ealle Rómáne hæfden ǽnne sweoran ( unam cervicem ), Ors. 6, 3; Swt. 256, 27: Judth. Thw. 23, 5; Jud. 106.

Linked entries: swira swyra

fæger

fairdesirablehandsomefairplausiblefairpleasant

Entry preview:

Ðeáh þú wǽre eallra monna fægrost, Bt. 32, 1; F. 114, 27. of the body and its parts Þæt feax áfealleð þe ǽr wæs fæger on híwe and on fulre wæstme, Wlfst. 148, 5. Þín se fægresta fæþm, Bl. H. 7, 25.

rídan

(v.)
Grammar
rídan, p. rád, pl. ridon.

to ride on horsebackequitareto rideto rideto swingrock

Entry preview:

Ðeáh ðe hé gewuna wǽre ðæt hé má eode ðonne ride, Bd. 3, 14; S. 540, 17. Ne wæs álýfed ðæt hé móste bútan on myran rídan, 2, 13; S. 517, 7 : 4, 3; S. 566, 33. Nalæs rídende on horse, ac on his fótum gangende, 3, 28; S. 560, 33.

Linked entries: a-rídan rid rídusende

ÉCE

(n.; adj.)
Grammar
ÉCE, ǽce; gen. m. n. éces; gen. f. écre, écere; dat. m. n. écum; f. écre, écere; def. se écá, écea; seó, ðæt éce; gen. écan, écean; adj.

Eternal, perpetual, everlasting sempĭternus, æternus

Entry preview:

Eternal, perpetual, everlasting; sempĭternus, æternus Ðis ys sóþlice éce líf hæc est autcm vīta æterna. Jn. Bos. 17, 3. Onwód éce feónd folcdriht wera the eternal foe pervaded the nation of men. Cd. 64; Th. 76, 23; Gen. 1261. Ðé síe éce hérenis eternal

Linked entry: ǽce

ána

(n.; num.; adj.)
Grammar
ána, m.

Onesolesinglesolitaryunusunicussolussolitarius

Entry preview:

One, sole, single, solitary; unus, unicus, solus, solitarius: Ðæt [treów, a.] se ána is ealra beáma beorhtast geblówen that is the oae of all the trees most brightly flourishing, Exon. 58b; Th. 209, 27; Ph. 177. God ána on écnysse ríxaþ

drincan

(v.)
Grammar
drincan, to drincenne, ic drince, ðú drincst, he drincþ, dryncþ, pl. drincaþ; p. dranc, pl.druncon; pp.druncen [drinc drink] .

DRINK, imbibebibĕre, potāre, imbĭbĕre

Entry preview:

But know thou, dear friend, that he who forces another man to drink more than he can bear, shall answer for both, if any harm come thereof. Our Saviour hath forbidden, over drinking.

FRETAN

(v.)
Grammar
FRETAN, ic frete, ðú fritest, fritst, he freteþ, friteþ, fritt, fryt, pl. fretaþ; p. ic, he fræt, ðú frǽte. pl. frǽton; pp. freten [for-, etan to eat?].

to eat upgnawFRETdevourconsumedevŏrāreconsūmĕrecomĕdĕreto breakburstfrangĕrerumpĕre

Entry preview:

Deáþ misfédeþ oððe fritt hig mors depascet eos, Ps. Spl. T. 48, 14. Fýr fryt land mid his wæstme ignis devŏrābit terram cum germĭne suo, Deut. 32, 22. Gærstapan hit fretaþ eall locustæ devŏrābunt omnia, Deut. 28, 38 : Ps. Th. 52, 5.

Linked entry: gefrett

ge-lǽran

(v.)
Grammar
ge-lǽran, ic -lǽre, ðú -lǽrest, -lǽrst, he -lǽreþ, -lǽrþ, pl. -lǽraþ; p. -lǽrde; pp. -lǽred, -lǽrd

To teacheducateinstructadvisepersuadeinducedŏcēreerŭdīrepersuādēre

Entry preview:

Nǽfre ðú gelǽrest, ðæt ic dumbum and deáfum deófolgieldum gaful onháte never shalt thou induce me, that I promise tribute to dumb and deaf idols, Exon. 67 b; Th. 251, 22; Jul. 149.

Linked entry: ge-lǽred

fill

(n.)
Grammar
fill, fiell, es; m.

deathdestruction

Entry preview:

Se druncena . . . þurh fyllas bewylewud ebriosus . . . per precipitia deuolutus, Scint. 107, 14. figurative Hé gǽð on ðone weg, ac hé nát on hwæt hé gǽð, ac hé wirð suíðe raðe on fielle (citius corruit), Past. 287, 17. fall in battle, death, destruction

Linked entries: fiell fyll

for-ealdian

(v.)

to run outexpire

Entry preview:

Ben. 114, 8. of dead matter, to get worn out with long use, to decay through being kept too long Warnige hé ꝥ ꝥ húsl ná forealdige; gif hit for[h]ealden sí, ꝥ his man brúcan ne mæge, forbærne hit man, Ll. Th. ii. 252, 7. Hé funde on þám mynstre ...

ge-wanian

(v.)
Entry preview:

Wé forhealdað ǽghwǽr Godes gerihta, and ne dear man gewanian on hǽðenum þeódum ǽnig þǽra þinga þe gedwolgodon tó lácum betǽht bið, Wlfst. 157, 15

ǽrendian

(v.)

to go on an errand (acc.), act as emissary or advocate in a matterto go on an errand to (tó) a personto go on an errand for a person (dat.) to (tó) another, intercedeto go on a mission for an object (gen.), negotiate for

Entry preview:

.), negotiate for Ðá ǽrenddracan ðe his cwale ǽrendedon (-odon, ǽrnddedon, v. ll.) those who had been sent to procure his death, Bd. 2, 12; Sch. 160, 23. with dat. of person for whom :-- Se esne ðe ǽrendað his woroldhláforde wífes the servant who is

on-secgan

(v.)

to sacrifice, offerto deny, renounce, abjure

Entry preview:

Ger. antsagén renunciare, abjurare, excusare: Ger. ent-sagen) Gif mon síe dumb oððe deáf geboren ðæt hé ne mǽge his synna onsecggan (-sæcgan, MS. H.; ætsacan, MS. B.) ne andettan, béte se fæder his misdǽda, L. Alf. pol. 14; Th. i. 70, 15