Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

winter-scúr

(n.)
Grammar
winter-scúr, es; m.

A winter shower

Entry preview:

A winter shower Ne mæg ðǽr wearm weder ne winterscúr wihte gewyrdan, Exon. Th. 198, 31; Ph. 18

wudu-telga

(n.)
Grammar
wudu-telga, an ; m.

A branch of a tree

Entry preview:

A branch of a tree Ne foldan stán, ne wudu-telga, Salm. Kmbl. 844 ; Sal. 421

Linked entry: telga

ge-lustian

(v.)
Grammar
ge-lustian, p. ode
Entry preview:

To take pleasure in Ne gelusta þú síþfatum árleásra ne delecteris semitis impiorum, Scint. 186, 5

Linked entry: -lustian

út-scytling

(n.)
Grammar
út-scytling, es; m.

A stranger

Entry preview:

A stranger Mid útscytlinge ne dó ðú rǽd cum extraneo ne facias consilium, Scint. 200, 4

Linked entry: scytling

á-seolcan

(v.)
Grammar
á-seolcan, p.-solcen

To become sluggish

Entry preview:

To become sluggish Ðæt seó tunge ne áseolce ne semetipsam lingua pigre restringat, Past. 275, 20

Linked entry: á-sealcan

níw-fara

(n.)
Grammar
níw-fara, an; m.

A new-comera stranger

Entry preview:

A new-comer, a stranger Ic eom nífara hider on eorþan beforan ðé and ælþeódig incola ego sum apud te in terra, et peregrinus, Ps. Th. 38, 15

Linked entries: níw-gefara fara

ge-íþan

Grammar
ge-íþan, <b>ge-éðtan</b> in Dict., and add: to be gentle. v. eáþe,
Entry preview:

See next word

Linked entry: -íþan

un-sidelíce

(adv.)
Grammar
un-sidelíce, adv.
Entry preview:

See next word

Linked entry: sídelíce

ildan

(v.)
Grammar
ildan, p. de

To delaytarrydeferput offpostponeprocrastinateconnive atdissimulate

Entry preview:

Hé ða gewilnunge náht lange ne ylde he did not long delay that desire, Th. Ap. 1, 17. Ne ylde hé hit ðá leng nec exinde distulit, Bd. 2, 12 ; S. 512, 34. Hé ylde ðá gyt distulit, Ps. Th. 77, 23. Ne yld ðæt ðú mé árie ne tardaveris, 39, 21.

Linked entries: ældan ildian ilding

ǽniht

Entry preview:

Add: as substantive Ne ǽniht hiá gelǽdde ne quid tollerent, Mk. L. 6, 8. Ne ondueardest ðú ǽniht quicquam 14, 60. Ǽniht of ðǽm ðá ðe geségon, Lk. L. 9, 36. Ne spildic of ðǽm ǽniht ł óht non perdidi ex ipsis quemquam, Jn. L. 18, 9.

biter-nys

(n.)
Grammar
biter-nys, -nyss, e; f.

BITTERNESSamaritudo

Entry preview:

BITTERNESS; amaritudo Híg cómon to ðære stówe, ðe ys Mara genemned, ðæt ys on úre lýden biternys; ðá ne mihton híg drincan ðæt wæter, forðamðe hit wæs biter: ðá héton híg ealle his naman Mara, ðæt ys on úre lýden biternys venerunt in Mara, nec poterant

Linked entry: bitter-nes

tínan

(v.)
Grammar
tínan, p. de

To vex, annoy,irritate,provoke

Entry preview:

Ne týn ðu ðíne neáhgebúras non memor eris injuriae civium tuorum, Lev. 19, 18. Ne ǽnig man óðerne ne tyrie ne ne týne ealles tó swýðe, Wulfst. 70, 9. Ne áblinnan wé, ðæt wé Gode cwémon and deófol týnan, Blickl. Homl. 47, 11.

Linked entries: teónian týnan tínend

ge-nǽtan

(v.)
Grammar
ge-nǽtan, pp. -nǽt

To afflict, troubleto maltreat

Entry preview:

To afflict, trouble Ða underðiéddan mon sceal lǽran ðæt hie elles ne sién genǽt ne geirmed illos ne subjectio conterat, Past. 28, 1; Swt. 189, 16; Hat. MS. Ðonne genǽt he hine humiliabit eum, Ps. Th. 9, 30

Linked entry: nǽtan

wígbed-þegnung

(n.)
Grammar
wígbed-þegnung, e; f.

Service at the altar

Entry preview:

Service at the altar Wé forbeódaþ ðæt ǽnig preóst óðre[s] cirican náðer ne gebicgæ ne geþicgæ, búton hine hwá mid heáfodgylte forwyrce, ðæt hé weófodþénunge wyrðe ne sí, L. N. P. L. 2; Th. ii. 290, 8

seóðan

(v.)
Grammar
seóðan, (? cf.seód, á-seódan?)
Entry preview:

to put in a bag, wrap wp; Bewind ðone æppel on weolcreádum godwebbe, and seóð eft mid sceáte óðres godwebbes, and beheald ðæt ðes lǽcedóm ne hríne ne wæteres ne eorþan, Lchdm. i. 332, 5

Linked entries: syde a-séðan

wlóh

(n.)
Grammar
wlóh, (; gen. wléh ; f. ?)

A hemfringe

Entry preview:

A hem, fringe Næs him gewemmed wlite, ne wlóh of hrægle álýsed, ne loc of heáfde, Andr. Kmbl. 2941 ; An. 1473. Seó hálge stód ungewemde wlite, næs hyre wlóh ne hrægl, ne feax ne tel, fýre gemǽled, Exon. Th. 277, 34; Jul. 590.

wanung

(n.)
Grammar
wanung, e; f.
Entry preview:

Ðæt náðær ne þǽ ne ús God ne þurfa oncunnan for ðæræ waniungæ on úrum dæge quatinus nec tibi nec nobis Deus debeat imputare hanc imminutionem diebus nostris actam. Chart. Th. 163, 26.

ádle

(n.)
Grammar
ádle, an; f.

A diseasemorbus

Entry preview:

A disease; morbus Ne yldo ne ádle neither age nor disease, Exon. 112a; Th. 430, 7; Rä. 44, 4

axigean

(v.)

to askinterrogare

Entry preview:

to ask; interrogare Ne nán ne dorste hyne axigean neque ausus fuit quisquam eum interrogare, Mt. Foxe 22, 46

fiénd

(n.)

a fiend

Entry preview:

a fiend Murnþ náuðer ne friénd ne fiénd regardeth neither friend nor foe, Bt. 37, 1; Fox 186, 8