Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

nán

Grammar
nán, <b>. I b.</b>
Entry preview:

Flýhð se frófur áweg, ne byð þǽr fultum nán, Wlfst. 139, 14 : Dóm. L. 222. Nis on þám londe . . . ne wóp ne wracu, weátácen nán, Ph. 51. Ná on náre strencðe horses, Ps. L. 146, 10. Wé náne wiuht ne þurfon forlǽtan þæs wísdómes, Solil. H. 66, 4.

ge-logian

(v.)
Grammar
ge-logian, l. ge-lógian,
Entry preview:

Þæt þæt mód blissige hit beón gelógod leóhte ut mens gaudeat se collocari lumine, Hy. S. 24, 3. God eów ne forlǽt, oð ꝥ gé gelógode beón, Hml.

á-scíran

(v.)
Grammar
á-scíran, p. de
Entry preview:

Þæt hálige godspel ne áscýrde hú hí gefreatwode wǽron, Hml. Th. i. 298, 33

Linked entry: scíran

bíg-nes

Entry preview:

Þæt fenn mid menigfealdan bígnyssum þurhwunað on norðsǽ, Guth. 20, 7. On liþa bígnyssum, 90, 21. Add

cealfian

(v.)
Entry preview:

Án cú wolde cealfian on gesihðe þæs folces, Hml. Th. ii. 300, 34. Ealdre cú meolc .vii. niht syððan heó níge cealfod hæfð, Ll. Th. i. 438, 19. Add

derung

Entry preview:

Swylce hit fleónde wǽre þæs Godes weres deringe ( laesionem ), 214, 1. Add

eáster-fæsten

Entry preview:

Add: Ercenbriht . . . ǽrost Engliscra ciningagesette Eástorfeasten (Eásterfæsten, v. l. ) (cf. hé bebeád þæt feówertiglice fæsten ǽr Eástrum, Bd. 3, 8; Sch. 219, 20), Chr. 639; P. 27, 19

ge-genge

(adj.)
Grammar
ge-genge, adj.
Entry preview:

.: ac unc gegenge ne wæs þæt wit him on þegnscipe þeówian wolden, Gen. 743

ge-rǽde

(n.)
Grammar
ge-rǽde, es; n.
Entry preview:

Counsel, design, device þǽr þá æðelestan hæleða gerǽdum hýdde wǽron, þurh nearusearwe, næglas on eorðan, El. 1108. Forþsnoterne hæleða gerǽdum (cf. rǽdum snottor, wís on gewitte, An. 469), 1054

ge-staþolung

Entry preview:

Ǽlc endebyrdnes on mynstre sceal been ge-healden . . . be þæs abbodes gestaþelunge (at abbas constituent), R. Ben. 113, 23

ge-fóg

(adj.)
Grammar
ge-fóg, adj.
Entry preview:

Fit, suitable Be þæs monnes mihtum sceal mon þá lǽce-dómas sellan þe þonne gefóge synd heáfde and heortan, Lch. ii. 238, 21. v. un-gefóg, and preceding word

ge-witennes

Entry preview:

Add: departure from this life; death (v. ge-wítan; 2); the anniversary of a person's death On þone endlyftan dæg þæs mónþes byð Sc̃i. Martines gewytennys, Shrn. 146, 32

heort-scræf

(n.)
Grammar
heort-scræf, es; n.
Entry preview:

The heart-cavern, the heart with its dark recesses Ne þǽr ówiht inne ne belífe on heortscræfe heánna gylta nec lateat quidquam culparum cordis in antro, Dóm. L. 39

hreóh

Grammar
hreóh, storm.
Entry preview:

Add: hreów a stormy, troublous time Manige yfelice mæn becómon tó þám wuldorbeágum þæs sóðan martyrdómes, þonne hwylc hreów oððe éhtnes upp árás ( oborta occasione ), Gr. D. 232, 7

hrínung

Entry preview:

Add: the sense of touch Mé þincð þæt þú ne trúwie þám uttram gewitte, náðer ne þám eágum . . . ne ðám hyrínunge respuis omne testimonium sensuum, Solil. H. 18, 13

hord-cófa

Grammar
hord-cófa, l. hord-cofa,
Entry preview:

and add Ic ( the devil) wolde . . . þæt hý (the wicked) wunedon on mínum hordcouan (hwæt woldon hý on mínum hordcleofan, v. l. ) and þíne circean forgeáton, Wlfst. 255, 14

leód-scipe

Entry preview:

Þæt folc of gehwilcum leódscipe þá stówe geneósiað, Hml. Th. i. 510, 12. For ðone cincg and ealne his leódscipe, C. D. iii. 315, 16. Cf. leód-rǽden. Add

manigteáw-ness

Entry preview:

Ðæt sunnan gér byð gesett on þrím hund dagum and fíf and syxtigum dagum and syx tídum þæs þe ásmeáde séo msenigtýwnes geþungenra wera, Angl. viii. 298, 5. Add

on-setl

(n.)
Grammar
on-setl, es; n.
Entry preview:

Cf. setl; Hê þæt hors mid his onsetle him sylfum tô æ̂hte æ̂r gehâlgode equum juri suo sedendo dedicaverat Gr. D. 183, 16. Cf. on-sǽte

on-þweán

Entry preview:

Wearð þǽr forðféred sumes earmes wífes ceorl. . . hí hine þwógon (onþwógon, v. l.) and mid hrægle gegyredon (quem ex more lotum et vestimentis indtitum), Gr. D. 215, 19. Add