ge-neádian
Entry preview:
Voc. ii. 139, 74- Ge-neáded inuitus, An. Ox. 2541. to compel, force to (tó) an action Hé bebeád his cempum ꝥ hí ðá crístenan cynegas tó þǽre offrunga geneádodon mid wítum, Hml.
ge-miltsung
Entry preview:
Gemun gemildsunga (miserationum) þínra, Ps. L. 24, 6. Add: —
ge-tenge
Entry preview:
Treów wæs getenge, 57, 9. where an object is placed at, or reaches to, a height Hægles scúr heofone getenge, Gen. 808. Wuldorgimm wloncum (wolcnum?) getenge, Rä. 81, 20.
ge-metfæstnys
Entry preview:
Add: (i) meekness, gentleness, v. ge-metfæst. Petrus tihte geleáffulle wíf tó eádmódnysse and gemetfæstnysse (cf. the ornament of a meek and quiet spirit; quieti et modesti spiritus, l Pet. 3, 4), Hml.
ge-myndelic
Entry preview:
Grn. 16, 13. that brings to mind, admonitory, hortatory, v. ge-myndiglic Ðes cwyde mæg beón swýðe gemyndelic eallum þám þe . . . Godes folce riht bodian sculon, Wlfst. 283, 7. Gemindelic gehádedum mannum, 304, 2. Gemyndelice exortatoria, Wrt.
Linked entry: ge-myndiglic
ge-síþcund
Entry preview:
Ánes ge-síðcundes mannes wíf coniugem comitis, Bd. 5, 4; Sch. 567, 2
ge-stal
Entry preview:
Substitute: <b>ge-stál,</b> es; n. a charge, an accusation In þám dæge (doomsday) ús byð æteówed . . . se réða wealdend and se rihta dóm, úre fyrena edwit and þǽra feónda gestál, Wlfst. 186, 17.
ge-blówan
Entry preview:
Add: <b>ge-blówen</b> blown (as in full-blown), blooming, in bloom, that has blossomed. lit. of plants Ealra beáma beorhtast geblowen, Ph. 179.
ge-winna
Entry preview:
Gé gehýrað hæleða gewinnan, sé þyssum herige mǽst hearma gefremede, þæt is Andreas, An. 1199. Helle dióful . . . gecwæð 'Sleáð synnigne ofer seolfes múð folces gewinnan' ( St. Andrew ), 1303.
ge-nip
Entry preview:
Ðæt genip stód æt ðæs geteldes dura the cloud stood at the door of the tabernacle, Ex. 33, 10: Cd. 8; Th. 9, 9; Gen. 139. Moises eóde to ðam genipe Moyses accessit ad calīgĭnem, Ex. 20, 21. Com stefen of ðam genipe vox facta est de nūbe, Lk.
ge-sýne
Entry preview:
Geséne, Cd. 135; Th. 170, 1; Gen. 2806: 218; Th. 278, 30; Sat. 230: Chr.1121; Erl. 248, 39. Ðæt hia geséne síe ut videantur, Mt. Kmbl. Lind. 6, 5, 16
ge-dreccan
Entry preview:
Add Gedrehte contractor, strictos, Germ. 401, 14. the object a person, (i) the subject a person. to vex, afflict ÞÁ heÁfodmen fyrde sendon, and mænig man mid þám swíðe gedrehtan, Chr. 1096 ; P. 233, 8.
ge-wítnian
Entry preview:
Vos. 78, 11. in a clause God gewítnode ealle his wimmen, swa þæt heora nán ne mihte habban ǽnig cild, Gen. 20, 18. to punish, chastise a fault Ne cann Drihten leahtras, ac hé gewítnað leahtras, Hml. Th. ii. 574, 4. Biþ gewí[t]nod multabitur, An.
ge-féra
Entry preview:
Se feónd mid his geférum feóllon, Gen. 306. Ic gean healfes þæs stódes mínum geféran þe mid me rídað, Cht. Th. 598, 14.
ge-punian
Entry preview:
Genim þás wyrte on mortere wel gepunude, 312, 11. Gepunede beáne fabe frese vel pilate, Wrt. Voc. i. 21, 26. Add
ge-fóg
Entry preview:
Fitness Gedó on ꝥ fæt þe þú hit mæge on mid gefóge geseóþan put it into a vessel in which you can suitably seethe it, Lch. ii. 28, 16
ge-wæge
A weight ⬩ measure
Entry preview:
Gewoege ł gemet mensura, Lk. Skt. Lind. 6, 38
ge-rinnan
Entry preview:
Munt gerunnen, dúne fæt, to hwý wéne gé muntas gerunnene mons coagulatus, mons pinguis, ut quid suspicamini montes coagulatos, Ps. Spl. 67, 16. Gerunnen coagulatus, Ælfc. Gl. 33; Som. 62, 17; Wrt. Voc. 28, 1.
Linked entries: ge-irnan heofon-setl
ge-tǽlan
Entry preview:
Nǽfre getéldon gé ða unsuinnigo numquam condemnassetis innocentes, 12, 7. Ðætte hé getéldon him ut accusarent eum, 10: Mk. Skt. Lind. 3, 2. Ða ðé getéled aron quæ tibi objiciuntur, 14, 60
Linked entry: ge-télan
ge-hirstan
Entry preview:
Take here <b>ge-hyrstan</b> in Dict. and add: lit. Bærned vel gehyrsted frigi Wrt. Voc. ii. 150, 77 : 36, 42. Gáte blǽdre áhyrste, sele etan, sume swá gehyrste gegnídaþ tó dúste, Lch. ii. 88, 26.
Linked entries: ge-hyrstan hirstan