swigian
Entry preview:
Add Sé ðe wilnað wóh tó dónne, and wilnað ðeáh ðæt ðæs óðre men sugigen (swugien, v.l.) qui et prava studet agere, et tamen ad haec vult caeteros tacere, Past. 145, 12.
un-tóslegen
Not beaten to pieces
Entry preview:
Not beaten to pieces Þeáh ðæt scyp sí úte on ðære sǽ on ðám ýðum, hyt byð gesund untóslegen, gyf se streng áþolaþ, for ðam hys byð se óðer ende fæst on ðære eorðan and se óðer on ðam scype, Shrn. 175, 22
Linked entry: tó-sleán
un-gebrocod
Unafflicted ⬩ uninjured
Entry preview:
Unafflicted, uninjured Ðonne wé manna líchaman derigaþ, búton wé ðære sáwle derian magon, ða líchaman þurhwuniaþ on heora áwyrdnysse ... Ðonne hí gelýfaþ ðæt wé godas sind ... wé forlǽtaþ ðone líchaman ungebrocodne, and cépaþ ðære sáwle, Homl.
on-styreness
Movement
Entry preview:
Movement Nalæs ðæt án óðra lima ac swylce eác ðære tungan onstyrenesse non solum caeterorum membrorum, sed et linguae motu, Bd. 4, 9; S. 577, 17
sníðan
to cut, make an incision in anything ⬩ to cut as a surgeon does, to lance ⬩ to amputate ⬩ to cut up or to pieces ⬩ to cut so as to kill, to slay an animal ⬩ to cut stone, to hew ⬩ to cut hair ⬩ to cut corn, to reap ⬩ to reap ⬩ to cut ⬩ secare, resecare, caedere, putare, dolere, attondere ⬩ to cut, prune
Entry preview:
Sníð oððe ceorf on ðæt hále and ðæt cwice líc 84, 28: 52, 2. Gód lǽce ðe wel cann wunda sníðan Past. 49; Swt. 377, 18.
líhtan
To shine ⬩ lighten
Entry preview:
Ne hér dæg lýhteþ day shines not here, Cd. 215; Th. 271, 14; Sat. 105. Líhte auroresceret, Wrt. Voc. ii. 88, 54. Ðá dæg lýhte at dawn, 180; Th. 225, 23; Dan. 158: Andr.
fremming
Entry preview:
Nis ná tó understandenne be ðæs limes micelnysse, ac be ðǽra fingra fremminge, Hml. Th. ii. 204, 6.
notu
use ⬩ profit ⬩ advantage ⬩ an office ⬩ employment ⬩ the discharge of an office ⬩ conduct of business
Entry preview:
Hæbbe se abbod á mid him gewrit ealra ðæra ǽhta; ðonne seó notu ( the use of tools, etc. ) on gebróðra gewrixle biþ, sý ðæt gewis á mid ðam abbode, ðæt hé wite, hwæt betǽht sý and hwæt underfangen, R. Ben. 56, 8.
ge-tellan
Entry preview:
Ðá getealdon hie ðæt ðǽr wæs eác syx hund manna acweald then they reckoned that there were six hundred men slain, Blickl. Homl. 203, 27.
Linked entry: ge-talian
ge-útian
To eject ⬩ banish ⬩ alienate ⬩ ejĭcĕre ⬩ expellĕre
Entry preview:
He beád ðæt náðer ne ðære stówe bisceop ne nánes bisceopes æftergenga ðæt land nǽfre of ðære stówe geútode he ordered that neither the bishop of the place nor any bishop's successor should ever alienate that land from the place, Cod. Dipl.
Linked entry: útian
neód-fracu
Desire ⬩ appetite ⬩ the object of desire or of appetite
Entry preview:
Desire, appetite, the object of desire or of appetite Wuhta gehwilc hnipaþ of dúne, wilnaþ tó eorþan, sume nédþearfe, sume neódfræce (cf. ealle beóþ of dúne healde wið ðære eorþan and ðider wilniaþ oððe ðæs ðe hí lyst oððe ðæs ðe hí beþurfon, Bt. 41,
ræpsung
Entry preview:
Óðer is uesperum, ðæt is ǽfen, ðonne se ǽfensteorra betwux ðære repsunge æteówaþ, Lchdm. iii. 244, 1. Vesperum ðæt ys ǽfen oððe hrepsung, Anglia viii. 319, 28
wyrcan
to work ⬩ labour ⬩ to make ⬩ to make ⬩ form ⬩ construct ⬩ to be the source ⬩ cause of, to produce ⬩ to make ⬩ constitute ⬩ to work ⬩ do ⬩ perform ⬩ to perform a rite ⬩ keep a season ⬩ to work ⬩ effect a purpose ⬩ attain an object,
Entry preview:
Grammar wyrcan, with a clause Is ðæt wundorlíc, ðæt ðú mid geþeahte ðínum wyrcest, ðæt ðú ðǽm gesceaftum mearce gesettest and hí gemengdest eác, Met. 20, 87
be-willan
Entry preview:
Gewyrce gemilscade drincan, ꝥ is micel dǽl bewylledes wǽteres on huniges gódum dǽle, 202, 27
Linked entry: willan
un-gedafenlíc
Unbecoming ⬩ unseemly ⬩ unmannerly
Entry preview:
Ðæt hit ungedafenlíc sig quod indecorum sit, L. Ecg. P. i. 7; Th. ii. 174, 22. Ðæt man intó circan ǽnig þingc ne lógige, ðæs ðe ðártó ungedafenlíc sí, L. Edg: C. 27; Th. ii. 250, 11.
Linked entry: un-gecoplíc
folc-riht
Entry preview:
Ðæt hyra nán ne wandode ne for mínan lufan ne for mínum ege ðæt hý ðæt folcriht árehton that none of them either for love or fear of me hesitated to declare the law, 114, l. Add
swét-mete
Entry preview:
A sweet-meat, delicacy Of ðám swétmettum and of mistlícum dryncum ðæs líþes onwæcnaþ sió wóde þrág ðære wrǽnnesse, Bt. 37, 1; Fox 186, 16: Met. 25, 40
scearfung
Scraping, scarifying
Entry preview:
Scraping, scarifying Ða wǽtan ða yfelan weorðaþ gegaderode on ðone magan, and ðǽr ríxiaþ mid scearfunga innan, Lchdm. ii. 176, 7. Áberan ða stranganscearfunga ðæra wǽtena, 176, 10
ge-mengan
Entry preview:
Th. 305, 28, Ðæt wæter and seó eorþe wǽron gemengede óþ ðone þriddan dæg the water and the earth were commingled unto the third day, Hexam. 4; Norm. 8, 15.
Linked entries: ge-mægnan ge-mæncgan ge-mencgan ge-mincged