Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ǽrendian

(v.)

to go on an errand (acc.), act as emissary or advocate in a matterto go on an errand to (tó) a personto go on an errand for a person (dat.) to (tó) another, intercedeto go on a mission for an object (gen.), negotiate for

Entry preview:

sent to procure a wife for his lord, Past. 143, 1

búte

(con.)
Grammar
búte, conj.
Entry preview:

Unless, but; nisi, sed Nán þing wyrþe [geweorþe Cot.] búte hit God wille nothing comes to pass unless God wills it, Bt. 41, 2; Fox 244, 18: Bt. Met. Fox 18, 20; Met. 18, 10. Búte ic nát but I know not, Bt. 34, 10; Fox 148, 16.

un-lust

Grammar
un-lust, <b>. II.</b>
Entry preview:

Se ylca fæder wæs geswænced mid unluste (gedréfednesse, v.l.) his swíðlican geornnesse idem pater nimietatis ejus taedio affectus, Gr. D. 156, 6.

mann-rǽdenn

Grammar
mann-rǽdenn, <b>. I.</b>
Entry preview:

Geoffra þíne lác Apolline, ðe mæg þínre nytennysse gemiltsian and tó his manrǽdene gebígan, Hml. S. 14, 36. Seó burhwaru . . budon him manrǽdene tó eallum his bebodum ( servi tui sumus, quaecumque jusseris faciemus, 2 Kings 10, 5), 18, 364. Add

Wætlinga-ceaster

(n.)
Grammar
Wætlinga-ceaster, e; f.

St. Alban's

Entry preview:

Alban's Wæs hé ðrowigende se eádiga Albanus ðý teóþan dæge Kalendarum Iuliarum neáh ðære ceastre ðe Rómáne héton Verolamium, seó nú fram Angelðeóde Werlameceaster oþþe Wæclingaceaster (uaetlingacæstir, -cester, uetlinguacaester, Lat. versions,Txts. 133

ǽ-rist

(n.)
Grammar
ǽ-rist, es; n.

resurrectio

Entry preview:

Se drihtenlica ǽrist anastasis dominica, An. Ox. 2753. Seó wunderlice ǽrest eallum mannum wæs geopenod, Shrn. p. 6. Ðæt gemǽnelice ǽrist, Hml. Th. i. 394, 25. Mínes ǽristes dæg, 74, 18: ii. 224, 25. Ðone tóhopan deádra monna ǽristes (-restes, Hatt.

tó-dwínan

(v.)
Grammar
tó-dwínan, p. -dwán

To vanish awayto burst and vanish

Entry preview:

To vanish away, to burst and vanish Seó eádiga fǽmne hál fram him gewænte and eall sticmǽlum tóðwán (-dwán? but both þwíneþ and dwíneþ occur.

Linked entries: dwínan tó-þwínan

ge-horsian

(v.)
Grammar
ge-horsian, p. ode, ade, ude; pp. od, ad, ud

To horseto set or mount on a horseto supply with a horseequitem facereequo instruere vel imponere

Entry preview:

Ælfréd æfter ðam gehorsodan [gehorsudan, col. 1; -sedum, 147, 3, col. 1; sedun, col. 2] here mid fyrde rád óþ Exancester Alfred with his force rode after the mounted army to Exeter, Chr. 877; Th. 146, 1, col. 3.

Linked entry: ge-horsod

wreccan

(v.)
Grammar
wreccan, p. wreahte, wrehte ; pp. wreaht, wreht.

to raiselift upto take upundertaketo rouse

Entry preview:

to raise, lift up Wreceþ to rǽde Drihten ðara manna bearn ðe sér man gebræc Dominus erigit elisos, Ps.

bearn-teám

progenyoffspringissuechild-bearingprocreation of children

Entry preview:

Hé bi þǽre fægerne bearnteám gestrýnde, seó wæs Agathes geháten, Chr. 1057; P. 188, 14. Seó gelaðung ácenð micelne bearnteám, Hml. A. 30, 161. Ꝥ hí heora bearn-teám gebringon tó Críste þurh fulluht, 34, 254.

reádness

(n.)
Grammar
reádness, e; f.
Entry preview:

Seó reádnes ðære rósan, Blickl. Homl. 7, 29. Seó reádnes ðæs swyles rubor tumoris, Bd. 4, 19; S. 589, 31. Reádnysse ostro, purpura, vermiculo, Hpt. Gl. 503, 49 : 522, 6

biren

(n.)
Grammar
biren, e; birene, an (v. byrene in Dict.); f.

A she-bear

Entry preview:

Bebeád seó fǽmne þǽre byrene ... and seó byren hine lét gangan, Shrn. 47, 1-7. In loco que vocitatur birene-feld, C. D. ii. 76, 7. Byrene urse, Kent. Gl. 606

Linked entries: byren beren

sǽdian

(v.)
Grammar
sǽdian, ode

To sow,

Entry preview:

To sow, provide seed for land Folgere gebyreþ ðæt hé on twelf mónþum .ii. æceras geearnige, óðerne gesáwene and óðerne unsáwene; sǽdige sylf ðæne he must provide the seed for the latter himself, L. R. S. 10; Th. i. 438, 5

Linked entries: séde sǽdere

self-líce

(n.; adv.)
Grammar
self-líce, es; n.
Entry preview:

Self-love, self-complacency, self-satisfaction, -conceit, arrogance Ðonne ðæt selflíce gegriépþ ðæt mód þæs recceres amor proprius cum rectoris mentem ceperit, Past. 19, 1; Swt. 143, 5.

Linked entries: -líce -líce

ilca

(adj.; pronoun.)
Grammar
ilca, pron. [occurs in the weak declension only].

The same

Entry preview:

The same Hé sylf oððe se ylca ipse; heó sylf oððe seó ylce ipsa; hí sylfe oððe ða ylcan ipsi, Ælfc. Gr. 15 ; Som. 18, 53-4. Ðú byst se ilca se ðú ǽr wǽre tu idem ipse es, Ps. Th. 101, 24.

ge-cígan

(v.)
Grammar
ge-cígan, -cígean, -cýgan, -cégan; p. -cígde, -cýgde, -cégde; pp. -cíged, -cýged, -cýgd, -céged [ge, cígan to call]; v. trans.

To callnamecall uponinvokecall forthprovokeincitevocarenominareinvocareprovocareincitare

Entry preview:

To call, name, call upon, invoke, call forth, provoke, incite; vocare, nominare, invocare, provocare, incitare Ne com ic rihtwíse to gecígeanne, ac ða synnfullan non veni vocare justos, sed peccatores, Mt. Bos. 9, 13.

ge-hérian

(v.)
Grammar
ge-hérian, [or -herian; cf. Goth. hazjan] ; p. ode, ede; pp. od, ed [hérian to praise]

To praisehonourglorifylaudārehŏnōrārecelebrāre

Entry preview:

Ðeáh he seó ánum gehéred though it be praised in one, Bt. 30, 1; Fox 108, 14 : Blickl. Homl. 71, 16. On Gode we beóþ gehérode in Dŏmĭno laudābĭmur, Ps. Lamb. 43, 9. He wæs gehiered he was praised, Blickl. Homl. 165, 1

Breoten

Grammar
Breoten, (-on).
Entry preview:

Albanum seó wæstmberende Bryton (-en, v. l.) forðbereð, Bd. l, 7 ; Sch. 19, 18. Micelne dǽl Breotone (Brytene, v. l.), 1, 5; Sch. 17, 3. Hí férdon of ðisse Brytene, Shrn. 137, 3. wæs on ðisse Brytene, 134, 12. Breotone, 93, 28.

ge-rehtad

(adj.; part.)

made straight, set uperectus

Entry preview:

made straight, set up; erectus, Lk. Skt. Lind. 13, 13

ge-lésan

Entry preview:

Dele second passage (v. ge-lǽswian), and see ge-lísan