wreccan
to raise ⬩ lift up ⬩ to take up ⬩ undertake ⬩ to rouse
Entry preview:
to raise, lift up Wreceþ to rǽde Drihten ðara manna bearn ðe sér man gebræc Dominus erigit elisos, Ps.
Linked entries: a-wreccan ge-wreccan wræccan wrehtend
eá-spring
A water-spring, fountain ⬩ ăquæ fons, fons
Entry preview:
A water-spring, fountain; ăquæ fons, fons Ðæt Cúþbyrhtus án eáspring of drigre eorþan up gelǽdde ut Cudberct fontem de arente terra produxĕrit, Bd. 4, 28; S. 605, 6
Linked entry: ǽ-spring
Engle
The Angles ⬩ Angli
Entry preview:
The Angles; Angli The inhabitants of Anglen in Denmark. Anglen was the province from which the English derived their being and name. Anglen [v. Engel] lies on the south-east part of the Duchy of Sleswick, in Denmark. The majority of settlers in Britainwere
Linked entries: Angle Angel-cyning Angel-cynn Angel-þeód Englan Ængle
wil-weg
A pleasant way ⬩ a desirable way
Entry preview:
A pleasant way, a desirable way Syndan wé nú eft ámearcode tó ðam gefeán neorxnawanges; ne gelette ús ðæs síðes se fǽcna feónd, ne ús ne forwyrne ðæs wilweges, ne ús ða gata ne betýne, ðe us opene standaþ, Wulfst. 252, 17.
wapol
Entry preview:
famfaluca, 24,75). v. next word
á-liþian
Entry preview:
Út álocene, up áliþode euulsum, i. abscisum, An. Ox. 2903
Linked entry: á-leoþian
á-spíwan
Entry preview:
Lch. i. 316, 18. figurative ꝥ man áspíwe (sin) ꝥ áttor út, Ll. Th. ii. 278, 22. Áspíwan synna þurh góde láre mid andetnesse, 280, 1: Wlfst. 150, 4. Úre synna ús fram áspýwan, 103, 19
Linked entry: spíwan
for-bearnan
To burn up ⬩ consume by fire ⬩ combūrĕre
Entry preview:
To burn up, consume by fire; combūrĕre Lǽdaþ hig forþ and forbearnaþ hig prodūcĭte earn ut combūrātur. Gen. 38, 24. Hí forbearndon Beorn ealdorman they consumed Beorn alderman, Chr. 779; Erl. 55, 36: 1052; Erl. 185, 4
á-dón
Entry preview:
Ðanon (from hell) ne byð ǽnig upp ádón, Nar. 50, 24. út, Similar entries v. út, I. 4 Út ádyde excepit, Wrt. Voc. ii. 32, 33. Hí ðá fýlðe ádydon út, Hml. S. 25, 381. Him hét se cyng ðá eágan út ádón, Chr. 1096; P. 232, 22
teón
Entry preview:
Hwí tíhþ úre hláford ús swá micles falses? 44, 7. Gif gé scyld on eów witen ðæs ðe eów man tíhþ, Txts. 176, 10; Rtl. 114, 23: Exon. Th. 345, 13; Gn. Ex. 187. Týhþ, Cd. Th. 36, 33; Gen. 581. Ic eom unscyldig æt ðære tihtlan ðe N. mé tíhþ (týhþ, MS.
róde-wirðe
Entry preview:
Deserving crucifixion Gangaþ út git godwrecan and gongaþ út git ródewyrðan, Shrn. 43, 8
míl-gemet
Entry preview:
Út on þone feld; ðæt út tó mílgemete, C. D. v. 382, 2. Add
ge-edbyrdan
To cause to be born again ⬩ to regenerate ⬩ facere ut aliquis renascatur ⬩ regenerare
Entry preview:
To cause to be born again, to regenerate; facere ut aliquis renascatur, regenerare Ðonne he unc hafaþ geedbyrded óðre síðe when he hath caused us two to be born again a second time, Exon. 99 b; Th. 372, 30; Seel. 100
Linked entry: ed-byrdan
sceald
Entry preview:
Shoal, shallow Andlang streámes út on scealdan fleót; ðonnen andlang scealdan fleótes, C. D. iii. 431, 21. Tó scelden mære, iv. 158, 10. Útt on scealdan ford (cf. on ðæs deópan fordes ende, iii. 431, 12), v. 256, 16: 300, 19
feóld
- Ælfc. Gr. 24 ;
- Som. 25, 50: Exon. 107 a ;
- Th. 408, 4 ;
- Rä. 27, 7 ;
Entry preview:
of fealdan
heálicness
Entry preview:
Add: in a local sense Heálicnysse conum (ut pyrae cacumina sphaerae apicem triginta cubitis in conum praecellerent, Ald. 48, 26), An. Ox. 3529. of rank, dignity, etc. Eálá ꝥ swá mycel heálicnys swilces weres ús þeówode, Hml. S. 30, 281
welwilness
Good will ⬩ kindness ⬩ goodness
Entry preview:
Ðú ús gescyldst mid ðam scylde ðínre welwilnesse ut scuto bonae voluntatis tuae coronasti nos Ps. Th. 5, 13. Hym ic mé befeste and hys welwylnesse ic mé bebeóde Shrn. 189, 34
a-wríðan
to bind up ⬩ bind ⬩ wreathe ⬩ alligare ⬩ torquere ⬩ to unbind ⬩ loosen ⬩ solvere
Entry preview:
Sylfa his wúnda awráþ he bound up his wounds; sua vulnera ipse alligavit, Bd. 4, 22; S. 590, 36. to unbind, loosen; solvere Ðæt he awríðe bearn fordóndra ut solveret filios interemptorum, Ps. Spl. 101, 21
for-swíþan
Entry preview:
Add:: to overcome, conquer ꝥte stronga ðu forsuíðes ut fortia confundas, Rtl. 50, 13. ꝥ forswíðeð middangeard vincit mundum, 28, 1, 3. ꝥte ðá ðe ué giðoligað foresuíðe ué ut ea quae patimur vincamus, 7, 40.
Linked entry: fore-swíþan
ge-reclic
Entry preview:
He sceal beforan ðǽm ðearlwísan Déman mid gereclicre (ge-reccelicre) race gereccean ðæt hé ðæt ilce self dyde jbe hé ððre men lǽrde opud districtum judicem cogitur tanta in opere exsolvere, quanta eum constat aliis voce praecepisse, Past. 192, 15.. See
Linked entry: ge-reccelic