Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wreccan

(v.)
Grammar
wreccan, p. wreahte, wrehte ; pp. wreaht, wreht.

to raiselift upto take upundertaketo rouse

Entry preview:

to raise, lift up Wreceþ to rǽde Drihten ðara manna bearn ðe sér man gebræc Dominus erigit elisos, Ps.

eá-spring

(n.)
Grammar
eá-spring, ǽ-spring, es; n.

A water-spring, fountain ăquæ fons, fons

Entry preview:

A water-spring, fountain; ăquæ fons, fons Ðæt Cúþbyrhtus án eáspring of drigre eorþan up gelǽdde ut Cudberct fontem de arente terra produxĕrit, Bd. 4, 28; S. 605, 6

Linked entry: ǽ-spring

Engle

(n.)
Grammar
Engle, Angle; pl. nom. acc; gen. a; dat. um; pl. m: Englan; gen. ena; pl. m.

The AnglesAngli

Entry preview:

The Angles; Angli The inhabitants of Anglen in Denmark. Anglen was the province from which the English derived their being and name. Anglen [v. Engel] lies on the south-east part of the Duchy of Sleswick, in Denmark. The majority of settlers in Britainwere

wil-weg

(n.)
Grammar
wil-weg, es; m.

A pleasant waya desirable way

Entry preview:

A pleasant way, a desirable way Syndan wé nú eft ámearcode tó ðam gefeán neorxnawanges; ne gelette ús ðæs síðes se fǽcna feónd, ne ús ne forwyrne ðæs wilweges, ne ús ða gata ne betýne, ðe us opene standaþ, Wulfst. 252, 17.

wapol

(n.)
Grammar
wapol, (-ul, -el) foam:' — Wapul famfaluca (cf. faam, leásung famfaluca, 17), Wrt. Voc. ii. 108, 20: 35, 4 (cf. leásung oððe fám
Entry preview:

famfaluca, 24,75). v. next word

á-liþian

(v.)
Grammar
á-liþian, -leoþian (q. v. in Dict.); ode
Entry preview:

Út álocene, up áliþode euulsum, i. abscisum, An. Ox. 2903

Linked entry: á-leoþian

á-spíwan

Entry preview:

Lch. i. 316, 18. figurative ꝥ man áspíwe (sin) ꝥ áttor út, Ll. Th. ii. 278, 22. Áspíwan synna þurh góde láre mid andetnesse, 280, 1: Wlfst. 150, 4. Úre synna ús fram áspýwan, 103, 19

Linked entry: spíwan

for-bearnan

(v.)
Grammar
for-bearnan, p. de; impert. pl. -bearnaþ; pp. ed

To burn upconsume by firecombūrĕre

Entry preview:

To burn up, consume by fire; combūrĕre Lǽdaþ hig forþ and forbearnaþ hig prodūcĭte earn ut combūrātur. Gen. 38, 24. Hí forbearndon Beorn ealdorman they consumed Beorn alderman, Chr. 779; Erl. 55, 36: 1052; Erl. 185, 4

á-dón

Entry preview:

Ðanon (from hell) ne byð ǽnig upp ádón, Nar. 50, 24. út, Similar entries v. út, I. 4 Út ádyde excepit, Wrt. Voc. ii. 32, 33. Hí ðá fýlðe ádydon út, Hml. S. 25, 381. Him hét se cyng ðá eágan út ádón, Chr. 1096; P. 232, 22

teón

(v.)
Grammar
teón, (from tíhan; but the verb seems to have almost entirely given up the conjugation to which this form would belong and to take that of teón from teóhan); p. teáh, pl. tugon; pp. togen, tygen
Entry preview:

Hwí tíhþ úre hláford ús swá micles falses? 44, 7. Gif gé scyld on eów witen ðæs ðe eów man tíhþ, Txts. 176, 10; Rtl. 114, 23: Exon. Th. 345, 13; Gn. Ex. 187. Týhþ, Cd. Th. 36, 33; Gen. 581. Ic eom unscyldig æt ðære tihtlan ðe N. mé tíhþ (týhþ, MS.

róde-wirðe

(adj.)
Grammar
róde-wirðe, adj.
Entry preview:

Deserving crucifixion Gangaþ út git godwrecan and gongaþ út git ródewyrðan, Shrn. 43, 8

míl-gemet

Entry preview:

Út on þone feld; ðæt út tó mílgemete, C. D. v. 382, 2. Add

ge-edbyrdan

(v.)
Grammar
ge-edbyrdan, p. de; pp. ed

To cause to be born againto regeneratefacere ut aliquis renascaturregenerare

Entry preview:

To cause to be born again, to regenerate; facere ut aliquis renascatur, regenerare Ðonne he unc hafaþ geedbyrded óðre síðe when he hath caused us two to be born again a second time, Exon. 99 b; Th. 372, 30; Seel. 100

Linked entry: ed-byrdan

sceald

(adj.)
Grammar
sceald, adj. ?
Entry preview:

Shoal, shallow Andlang streámes út on scealdan fleót; ðonnen andlang scealdan fleótes, C. D. iii. 431, 21. Tó scelden mære, iv. 158, 10. Útt on scealdan ford (cf. on ðæs deópan fordes ende, iii. 431, 12), v. 256, 16: 300, 19

feóld

(v.; part.)
Grammar
feóld, pl. feóldon folded up,
  • Ælfc. Gr. 24
  • ;
  • Som. 25, 50: Exon. 107 a
  • ;
  • Th. 408, 4
  • ;
  • Rä. 27, 7
  • ;
p.
Entry preview:

of fealdan

heálicness

Entry preview:

Add: in a local sense Heálicnysse conum (ut pyrae cacumina sphaerae apicem triginta cubitis in conum praecellerent, Ald. 48, 26), An. Ox. 3529. of rank, dignity, etc. Eálá ꝥ swá mycel heálicnys swilces weres ús þeówode, Hml. S. 30, 281

welwilness

(n.)
Grammar
welwilness, e; f.

Good willkindnessgoodness

Entry preview:

Ðú ús gescyldst mid ðam scylde ðínre welwilnesse ut scuto bonae voluntatis tuae coronasti nos Ps. Th. 5, 13. Hym ic mé befeste and hys welwylnesse ic mé bebeóde Shrn. 189, 34

a-wríðan

(v.)
Grammar
a-wríðan, p. -wráþ, pl. -wriðon; pp. -wriðen [a, wríðan to wreathe, bind] .

to bind upbindwreathealligaretorquereto unbindloosensolvere

Entry preview:

Sylfa his wúnda awráþ he bound up his wounds; sua vulnera ipse alligavit, Bd. 4, 22; S. 590, 36. to unbind, loosen; solvere Ðæt he awríðe bearn fordóndra ut solveret filios interemptorum, Ps. Spl. 101, 21

Linked entries: a-wráþ wríþan

for-swíþan

Entry preview:

Add:: to overcome, conquer ꝥte stronga ðu forsuíðes ut fortia confundas, Rtl. 50, 13. ꝥ forswíðeð middangeard vincit mundum, 28, 1, 3. ꝥte ðá ðe giðoligað foresuíðe ut ea quae patimur vincamus, 7, 40.

Linked entry: fore-swíþan

ge-reclic

(adj.)
Grammar
ge-reclic, ge-reccelic; adj. That affords proof or explanation, v. ge-rec; III: or orderly, v. ge-rec, II, un-gerec
Entry preview:

He sceal beforan ðǽm ðearlwísan Déman mid gereclicre (ge-reccelicre) race gereccean ðæt hé ðæt ilce self dyde jbe hé ððre men lǽrde opud districtum judicem cogitur tanta in opere exsolvere, quanta eum constat aliis voce praecepisse, Past. 192, 15.. See

Linked entry: ge-reccelic