ge-coren
Entry preview:
Heó wǽron þá sélestan and þá gecorenestan witan ǽgðer ge Gode ge mannum, 214, 4. beloved; dilectus Eálá ðú mín gecorena dilecte mi, Kent. Gl. 1125. honourable; probus Gecorenum probo (proco ), Wrt. Voc. ii. 95, 20.
ge-anwealdian
Entry preview:
Gean-wealdiaþ, Ps. L. 48, 15. Ne on sweorde heora geanwealdedan ( possede-runt ) eorðan, 43, 4. Geonwældad (-ed. R.) biðon ł ríxað dominantu Lk. L. 22, 25
Linked entry: an-wealdian
ge-win
Entry preview:
Hafa þú æt þínum gewinne þæt þú mæge get what you can from your labour, Wlfst. 259, 24. Gé geseóþ nú mínra gewinna wæstm gefullian, Bl. H. 191, 23.
ge-mittan
Entry preview:
(a α) with obj. and infin. :-- Hié æt burhgeate beorn gemitton sylfne sittan, Gen. 2426. (a β) with obj. and complement :-- Ðiosne woe gemitton (inuenimus) undercerrende cynn úserne, Lk. L.
ge-spreca
Entry preview:
Ðú dé ánne genim to gesprecan symle spella and lára rǽd-hycgende always take as thy counsellor one sagacious in discourses and doctrines, Exon. 80 a; Th. 301, 26; Fä. 25
Linked entry: ge-speca
ge-métan
Entry preview:
hú eart þú hér gemét? how come you to be found here ?, Bl. H. 237, 26. (a α) to find that to which one is directed :-- Gang tó ðæs sǽs waroðe, and þú þǽr gemétst scip, Bl. H. 231, 30. Gangað . . . and gé þǽr gemétað fíctreów, 239, 6: 147, 30.
ge-wit
Entry preview:
Worde and gewitte, wíse þance, Gen. 1958. Mid gewitte gemunan Meotudes láre, Cri. 1200. Ic on þé sylfum oncnáwe wísdómes gewit, An. 645.
ge-féran
Entry preview:
Þegn folgade, and micel hæfde geféred, Ru. 38, 4. to meet with, experience, get as one's fate or lot Gé weorn geférað earfoðsíða, An. 677. Ic nyste hwæt mín fæder geférde I knew not my father's fate, Hml. S. 30, 334.
ge-bryttan
Entry preview:
Gif þá finde fisc on óþrum fisce innan, genim þone and gebrǽd swíþe, and gebryte on drincan and sele þám seócan drincan, Lch. ii. 90, 10. Heorotes lungena ... þonne hié ful wel ádrúgode synd, gebryte and gegníd, and gesomna mid hunige, 216, 9
Linked entries: bryttan ge-brittan
ge-metan
Entry preview:
to measure, measure back or again; metiri, remetiri On ðam ylcan gemete ðe gé metaþ, eów byþ gemeten qua mensura mensi fueritis, remetietur vobis, Mt. Bos. 7, 2: Mk. Bos. 4, 24: Lk. Bos. 6, 38.
ge-ríp
Entry preview:
the Latin is metere) ꝥte gé ne wunnun, Jn. R. 4, 38. See next word
ge-styrian
Entry preview:
Dele second passage (v. ge-stíran; 3), and add: to disturb the stability of a material object Se streám ne mæhte ðæt hús gestyurige ( movere ), Lk. L. 6, 48. Mið ðý gestyred bið ꝥ wæter cum turbata fuerit aqua, Jn. L.
ge-treówian
Entry preview:
Take here <b>ge-trywian</b> in Dict., and add: to trust Ué getríuadon confidemus, Rtl. 7, 7. with dat., to trust to Wé nytan nánum óðrum þingum tó getreówiganne, Ll.
ge-ǽrendian
To go on an errand ⬩ to ask ⬩ tell ⬩ intercede ⬩ mandātum deferre ⬩ nuntiāre ⬩ interpellāre
Entry preview:
To go on an errand, to ask, tell, intercede; mandātum deferre, nuntiāre, interpellāre Se ðe him mǽge geǽrendian [ge-érendian MS. B : geǽrndian MS. H.] who can do his errands, L. In. 33; Th. i. 122, 13.
Linked entries: ge-érendian ǽrendian
ge-wénan
To hope ⬩ expect ⬩ suppose ⬩ think ⬩ esteem
Entry preview:
Nellaþ gé gewénan welan unrihte nolite sperare in iniquitatem, Ps. Th. 61, 10. On ǽrmergen ic on ðé gewéne in matutinis meditabor in te, 62, 6. Ic on God mínne gewéne spero in Deum meum, 68, 3: 51, 7. Se sóþfæsta bóte gewéneþ justus sperabit, 63, 9.
ge-neahhe
Entry preview:
Geneahe sufficiently, Cd. 137; Th. 172, 12; Gen. 2843. Genehe abundantly, Byrht. Th. 139, 45; By. 269.
ge-rídan
Entry preview:
To ride, reach or obtain by riding, get into one's power, subject Ðá he gerád to Ecgbryhtes stáne then he rode to Brixton, Chr. 878; Erl. 80, 8. Se ðe næs gerád he who rode to the ness, Beo. Th. 5789; B. 2898.
ge-wyrht
Work ⬩ deed ⬩ merit ⬩ desert
Entry preview:
Be gewirhton we þoliaþ ðás þing deservedly do we suffer these things, Gen. 42, 21. Ǽlcum men wrecan be his gewyrhtum to punish every man according to his deeds, Bt. 35, 6; Fox 168, 26.
ge-hleótan
Entry preview:
Þá gehleát hit Quintus Flaminius bellum . . . quod Quinctius Flaminius sortitus Ors. 4, II; S. 202, 34. to have allotted, obtain, get Mildheormyss fram mid-þoligende fremedre yrmþe nama(n) gehlét misericordia a compatiendo aliene miserte nomen sortita
ge-langian
Entry preview:
Hé hét gelangian him tó ealle ðá burhwara tógædere, 23, 20. to get hold of Gif hit þeóf beó, and gif hé hine binnan twelf mónðum gelangian mæge, ágife hine tó rihte, Ll. Th. i. 268, 11