Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fadian

(v.)
Entry preview:

Gesette man þæne þe Godes hús wel fadige domui Dei dignum constituant dispensatorem, R. Ben. 119, 12. Gif hé his líf rihtlice fadige, Ll. Th. i. 346, 18.

freóndscipe

Entry preview:

H. 195, 25-28. ꝥ Git mé freóndscipe cýðað, 2515: An. 478. cf. freónd, Hé gemyndgade Iónas þǽre fǽhðe þe Xersis him tó geworht háfde ... Hé bæd hié eác ꝥ hié gemunden þæs unárímedlican freóndscipes þe hié hæfdon tó Athéniensum, Ors. 2, 5; S. 82, 19.

ge-líþigian

(v.)
Entry preview:

Hyt þone wlættan þæs magan gelíþigaþ. Lch. i. 204, 21. Hyt gelíþegaþ þone gicþan, 25.

ge-ortrúwian

(v.)
Entry preview:

Geseah hé ꝥ án leó genóm ꝥ cild . . . hé ðá wæs geortrúwod þæs cildes, Hml. S. 30, 178. with prep. Be Godes mildheortnesse geortrúwian de Dei misericordia desperare, R. Ben. I. 22, 11. <b>I a.

ge-cnyssan

Entry preview:

Þæt cinene scip gecnysed rimosa barca (turbine) quassata, Wrt. Voc. ii. 88, 21. Ic eom gecnyssed (-cnysed, v.l.) mid þám stormum þǽre strangan hreóhnesse in þám scipe mines módes in naui mentis tempestatis ualidae procellae illidor, Gr. D. 5, 19.

byrþen

Entry preview:

Th. ii. 298, 23. an oppressive weight Seó hefige byrþen siteþ on þǽm deádan líchoman þǽre byrgenne, Bl. H. 75, 7. figurative, in a favourable sense Þurh þá gife ðæs Hálgan Gástes byrþenne, Bl.

hálig-dóm

Entry preview:

Ǽrost of þám sylfan deórwyrðan treówe þǽre hálgan róde . . . C. D.

full-fremedlíce

(adv.)
Entry preview:

Þæt þæt gehwilc on him sylfum be dǽle hæfð, þæt hé hæfð on óðrum werode fulfremodlíce . . . Is gehwilc ðǽra weroda þám naman gecíged ðe ðá gife getácnað þe hé fulfremedlícor underféng, Hml. Th. i. 348, 18-31.

ceorian

(v.)
Entry preview:

Gé ymb þæt án gefeoht ceoriað, Ors. 3, 11; S. 142, 7. Ic ongeán þé dyrstiglíce ceorode, Angl. xi. 113, 42. Swá þæt wé ne ceorion ongeán Godes swinglum, Hml.

á-stígan

(v.)

downwardupwarddownward upwardto descendgo down intoto ascendmount

Entry preview:

Wé gelýfað þæt of mancynne swá micel getel ástige þæt uplice ríce, Hml. Th. i. 344, 13. Ástígan þæt heofenlice ríce, ii. 82, 9. Scyp ástígan, Lch. iii. 184, 13

lange

Entry preview:

Be þǽre róde þe ǽr in legere wæs lange bedyrned, El. 602. Gelǽstan þæt hé lange gehét . . . in fyrndagum, Exod. 557. Lange siððan woruld bryttade, Gen. 1215.

fela

Entry preview:

Is þæs fela tó secgenne, þæs þe hé ádreág, Gú. 509. Ne wundriaþ hí nó fela þæs þe hí nú wundriaþ, Bt. 39, 3; F. 216, 6. Þeáh hé áge feala fægeres, Bl. H. 21, 7. Bitres fela, Gen. 479. Fela gelíces, Th. 387.

Linked entry: feald

hæcce

(n.)
Grammar
hæcce, a crosier, l. hæcc, and in line 2 for dære l.
Entry preview:

þǽre

apa

Entry preview:

Þá stód þǽr sum man mid ánum apan ( simia ). Gr. D. 62, 15. Add

candel-leóht

Entry preview:

Ben. 53 substitute Se ǽfen swá sý gefadod þæt hý candelleóhtes æt ðám gereorde ne behófien, ac eallu ðing be dæges leóhte gefyllede sýn, R. Ben. 66, 7

ciric-mǽrsung

(n.)
Grammar
ciric-mǽrsung, e; f.
Entry preview:

Ic wylle eów cýðan ymbe cyricmǽrsunge, þæt gé understandan magan hú man cyrican weorþian scyle þe Gode tó wurðmynte gehálgod bið, Wlfst, 277, 10

egeslíce

(adv.)
Entry preview:

Þǽr manna líc lágon and egeslíce stuncon, Hml. S. 4, 211. Þá wyrhtan tótǽron hí sylfe and egeslíce grymetedon, 6, 197

eorþ-ifig

Grammar
eorþ-ifig, l. -ífig, -ífegn,
Entry preview:

Þá cyrnlu þæs eorþífiges, Lch. ii. 248, 26. and add

fant-wæter

Entry preview:

Ǽr þan þe gé þæt hǽþene cild fullian on þám fantwætere, ofergeót ðínne líchaman mid fantwætere, Hml. Th. ii. 346, 14, 24. Bedýp on fontwætre gehálgodum, Lch. ii. 344, 23. Add

ge-neahhelíce

(adv.)
Grammar
ge-neahhelíce, adv.
Entry preview:

Constantly, perpetually Þ wæs eallra mǽst þǽr getácnod genehhelíce, ꝥ God worhte þurh his gegyrelan illud tamen est praecipuum, quod Deus per vestimentum illius assidue dignabatur operari, Gr. D. 210, 14