Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wundor-tácen

(n.)
Entry preview:

a miracle Nú oð þis, þæs þe mé þinceð, on ídel ic wénde ꝥ on Súðlangbeardum nǽron náne fæderas þe wundortácnu ( signa ) wyrcean mihton, Gr. D. 25, 27

stán-weall

Entry preview:

Þæt wæter stód him on twá healfa swilce óðer stánweall, Hml. Th. ii. 194, 22. Úp oð ðone ealdan stánweall . . . on stánwealles bróc, C. D. iii. 416, 12-22. Add

ǽ-lǽte

(adj.)
Grammar
ǽ-lǽte, adj.

Desert, desolate

Entry preview:

Desert, desolate Oð ðæt heora burga weorðan ǽlǽte and weorðan heora eardas swýðe áwéste donec desolentur civitates absque habitatore, et domus sine homine, et terra relinquetur deserta, Wlfst. 47, 21

ende-néhst

lastlastlowestlastfinallatest

Entry preview:

Add: of place, most remote On eallum middangearde oð þæt endenéxte land, Hml. Th. i. 294, 28. of number, order, last Módignys is endenéxt gesett on getele ðǽra heáfodleahtra, Hml. Th. ii. 222, 3. Ǽr ðan þe þú forgelde þone endenéxtan feórðling (novissimum

Linked entry: endemestness

ǽr-morgen

Entry preview:

Diluculum, ðæt is se ǽrmærien (-mergen, v. 1.) betweox ðám dægrede and sunnan upgange, Lch. iii. 244, 6. Se ǽr-merigen wæs fram Adam oð Nóe, Hml. Th. ii. 74, 18. Gewordenum ðám ǽrmergene mane facto, Gr. D. 72, 11. Ǽrmergenne, 201, 25. From ǽrmorgenne

hoppian

(v.)
Entry preview:

Sum man gesette his ðeówan man on fetera. Hé sæt lange on ðám bendum oð ꝥ hé bestæl út mid his stafe hoppende (hoppegende, v. l. ). Hml. S. 21, 417. Add

út-weardes

(adv.)
Grammar
út-weardes, adv.

Outwardstowards the outside

Entry preview:

Outwards, towards the outside Suá bið sió costung ǽresd on ðæm móde, and ðonne féreþ útweardes tó ðære hýde, ód ðæt nió út ásciét on weorc, Past. 11; Swt. 71, 5

be-swícian

(v.)
Grammar
be-swícian, p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad [be, swícian to wander]

To go from, evade, escape, be without, be free fromevadere, carere

Entry preview:

To go from, evade, escape, be without, be free from; evadere, carere Ða ðe ðone deáþ beswícian myhton [myhtan MS.] qui mortem evadere poterant, Bd. 1, 12; S. 481, 1. Ðæt he ðone écan deáþ beswícode ut ipse mortem evaderet æternam, Bd. 3. 23; S. 555,

hnescian

(v.)
Entry preview:

Add: intrans. To become soft Wylle ealle ðas rinda on háligwætere oð ðæt hý wel hnexian, Lch. Iii. 14, 6. trans. To make soft Sió hnescað que modlit (sermones suos), Kent. Gl. 25

byrgels

Entry preview:

Oð ðone héðenan byrgels, C. D. iii. 421, 35. In hǽðenan byrigels, 380, 24. On ðá hǽðenan byrigelsas; ðonne of ðám byrgelsum, 407, 2. Byrgelsum bustis, Wrt. Voc. ii. 90, 2: 12, 6. Add

frum-geweorc

(n.)
Grammar
frum-geweorc, es; n.
Entry preview:

A first building Fram Móyses gebyrdtíde þá forð tó Salamones gebyrde and his mǽran frumgeweorces ðæs temples, Angl. xi. 9, 11. Oð ðæt frumgeweorc ðæs temples ( the building of the first temple ), 4, 22

un-áfunden

(adj.)
Grammar
un-áfunden, adj.

not found outundiscoverednot tried

Entry preview:

not found out, undiscovered Hé hæfde ǽnne lícðrowere belocen on ánum clyfan, and hine ðǽr áfédde unáfunden óð ðæt, Homl. Skt. i. 3, 482. not tried Unáfundenum inexperto, Wrt. Voc. ii. 44, 28

Linked entry: á-funden

wíc-herpaþ

(n.)
Grammar
wíc-herpaþ, es; m.
Entry preview:

A public road to a wíc (q.v.) Be ðam yrðlande óð hit cymð tó ðam wícherpaðe, ðonne andlang ðæs wícherpaðes tó ðam stǽnenan stapole, Cod. Dip. Kmbl. iii. 418, 27. Cf. wíc-weg

þurh-wrecan

(v.)

to thrust through

Entry preview:

to thrust through Sumne heó mid sweorde ofslógen, sumne mid spiten betweón felle and flǽsce þurhwrǽcon, Homl. Ass. 171, 39. Óð hielt þurhwrecen (ense) capulo tenus (per utraque latera) adacto, Wrt. Voc. ii. 86, 69

west-rodor

(n.)
Grammar
west-rodor, es; m.
Entry preview:

The western heavens Fram upgange sunnan óð ðæt heó wende on westrodur a solis ortu usque ad occasum Ps. Th. 112, 3. Heó gewíteþ on westrodur, 106, 3. Westrodor, Exon. Th. 350, 24; Sch. 68

web-geweorc

(n.)
Grammar
web-geweorc, es; n.

Weaving

Entry preview:

Weaving Hió ( the Virgin Mary ) on hyre mægdenháde dyde fela wundra on webgeweorce, Shrn. 127, 16. Heó wolde beón fram ðære þriddan tíde óð ða nigoþan tíd ymbe hyre webb-geweorc, Homl. Ass. 127, 348

eard-begengnes

(n.)
Grammar
eard-begengnes, -biggengnes, -ness, e; f.

An abode, habitationhabĭtātio, incŏlātus

Entry preview:

An abode, habitation; habĭtātio, incŏlātus Eardbegengnes oððe elþeódignys mín afeorrad oð ðe gelængd is incŏlātus meus prolongātus est, Ps. Lamb. 119, 5. Eardbiggengnes [MS. eardbiggendes] mín aforfeorsode is incŏlātus meus prolongātus est Ps. Spl. 119

wǽg-faru

(n.)
Grammar
wǽg-faru, e; f.

A sea-passagepassage through the sea

Entry preview:

A sea-passage, passage through the sea (the passage through the Red Sea) Nú se ágend up árǽrde reáde streámas in randgebeorh, syndon ðá foreweallas fægre gestépte, wrætlícu wǽgfaru, óð wolcna hróf, Cd. Th. 196, 27; Exon. 298

ge-stǽnan

Entry preview:

Add: to cast stones at Hiá soecað ðec tó ge-stǽnane, Jn. L. II, 8. Áne hé wæs gestǽned oð deáð, Hml. Th. i. 392, 3. to set with precious stones Mid gimcynnum gestǽned, Wlfst. 263, 4

gafeluc

Grammar
gafeluc, Add
Entry preview:

Gafeluca iaculo, sagitta, Hpt. Gl. 432, 44. Gaflucas catapultas, sagittas, 405, 53. Gafelucas, arwan catapultas, 505, 56. Hí scuton mid gafelucum ... oð ꝥ hé eall wæs beset mid heora scotungum swilce igles byrsta, Hml. S. 32, 116