Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fore-steall

Grammar
fore-steall, (for-).

preventionhindrance

Entry preview:

Similar entries v. for-steal in Dict. Ic hæbbe geunnen him ꝥ hé beó his saca and sócne wyrðe,. . . and forstealles, Cht. E. 233, 3

ge-fullian

(v.)
Grammar
ge-fullian, l. ge-fullwian, take here <b>ge-fulwian</b>
Entry preview:

in Dict. and add Sóna ðæs þe hiene mon gefullwade (gefullade, hé gefullwad wǽre, v. ll.) . . . fram Sergio hé gefulwad (gefullad, v. l. ) wæs, Bd. 5, 7; Sch. 583, 15-24. Hé tó gefulliane (-enne, v. l. ) cóm tó Róme, Sch. 582, 14.

ge-neahlíce

(adv.)
Grammar
ge-neahlíce, adv.
Entry preview:

Take here ge-nehlíce in Dict. and add: constantly, assiduously Mid þý se Godes wer hine geneahlíce ( assidue ) ðreátode and gelómlíce lǽrde, Gr.

Linked entry: ge-nehlíce

ge-siltan

(v.)
Grammar
ge-siltan, p. te; pp. ge-silted, ge-silt
Entry preview:

Take here <b>ge-sylt</b> in Dict., and add Fleót ꝥ fám of, geselt swíþe wel, Lch. ii. 96, 9. Nim þreó snǽda buteran, gemenge wið hwǽten mela, and gesylte, 152, 18. Netle gesoden on wætre and geselt 228, 3. Sié gesæle sallietur, Mk.

husclíce

(adv.)
Entry preview:

Take here huxlíce in Dict. and add Sleánde mid handbredum huxlíce and gelóme, Hml. Th. ii. 248, 13. Huxlíce gebundenne, Hml. A. 107, 157. þa hors hí oftrǽdan huxlíce under fótum. Hml. S. 18, 347.

Linked entry: huxlíce

myrige

(adj.)
Grammar
myrige, adj.
Entry preview:

Take here mirige in Dict., and add Wæs ðǽr gehende án myrige dún mid wyrtum ámét mid eallre fægernysse and eác ful sméðe. Hml. S. 19, 108. Þeán þe þes middaneard myrge wǽre, 28, 158.

Linked entries: mirigþ mirige mirige

un-myndlinga

Grammar
un-myndlinga, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Sume dæge þá þá heó swá wídgál swíde dwolode, heó becóm unmyndlinga tó þám scræfe . . . and heó þá þǽr wunode swá swá heó nyste quadam die dum vaga nimium erraret ad specum devenit, ibique nesciens ingressa mansit, Gr. D. 176, 21.

rúm-líc

(adj.)
Grammar
rúm-líc, adj.

gracious, liberal, benignliberal, abundant, plentiful

Entry preview:

Rúmlícum helpe benign favore, 17, 35. liberal, abundant, plentiful Nú wille wé ðis águnnene weorc mid rúmlícum wæstme begán, Anglia viii. 300, 6. Se ðe mid fódan ðære upplícan lufe biþ gefylled, hé biþ swilce hé sý mid rúmlícum mettum gemæst, Homl.

ælan

Grammar
ælan, l. ǽlan,

to kindle light, fireto burn upto burn, expose to fire what is not consumed

Entry preview:

Ph. 222: 526: Cri. 813 (in Dict.). to burn, expose to fire what is not consumed Se deópa seáð giémeð gǽsta, ǽleð hý mid ðý ealdan líge, Cri. 1547

toll-freó

(adj.)
Grammar
toll-freó, adj.

Free from toll,exempt from payment of toll

Entry preview:

Dip. Kmbl. iv. 209, 19

bær-synnig

Entry preview:

R. 2, 16. v. bear-, beor-swinig in Dict. Add

worþig

(n.)
Grammar
worþig, weorþig, wurþig, wyrþig [P s. Surt. has forms as from worðign; one such form is found in Ps. Spl. C. , and a dative worðine occurs in Bd. S. 539, 42], es; m.

enclosed homesteada place surrounded by buildingsplacestreetplatea

Entry preview:

Dip. Kmbl. v. 109, 7. Ðis synd ða landgemǽra tó Worðige, 110, 32. . v. cassatos in loco qui appellate æt Worðige (Worðie, 120, 5), 118, 31), and where there are habitations of considerable importance (e. g.

Linked entries: weorþig worþ

ge-híwcáþlician

(v.)
Grammar
ge-híwcáþlician, p. ode
Entry preview:

To make familiar to For ðí is eallum geleáffullum mannum tó wacienne, for ðan ðe seó éstfulnys þǽre wæccan is gehíwcúþlicud eallum hálgum, Nap. 30

eáster-dæg

Entry preview:

., and þá seofon dagas þe þǽr æfter wǽron wǽron gecíged dies azimorum, Angl. viii. 330, 19. On Eásterdæges freólstíde in die solemni Paschae, Lk. 2, 41. Hí woldon habban þone hálgan Eásterdæg geblódegodne mid þæs Hǽlendes blóde, Hml.

frum-cenned

Entry preview:

Dele last passage, and add: first-born Næs þæt cild for ðí gecweden hire frumcennede cild swilce heó óðer ácende, ac for ðí þe Críst is frumcenned of manegum gástlicum gebróðrum, Hml. Th. i. 34, 24.

deófol-scipe

(n.)
Grammar
deófol-scipe, es; m.
Entry preview:

Idolatry Crístes apostolas wǽron onsende on þysne middaneard for ðí ꝥ hí sceolon menn trymman and lǽran and fullian, and deófolscipe nyðerian, Nap. 17

for-gifnes

(n.)
Grammar
for-gifnes, -gyfnes, forgifnes-ness, -nyss, -gifeness, -gyfenes, -gyfennes, -gifeniss, -gifenys, -gefenes, -ness, e; f.

FORGIVENESSremissionindulgencepermissionremissiovĕniaindulgentia

Entry preview:

Ðis ic cwéðe æfter forgifenysse nalæs æfter bebode hoc autem dīco sĕcundum indulgentiam, non sĕcundum impĕrium, Bd. 1. 27; S. 495, 45. To forgefenesse gáste mínum for forgiveness to my soul, Ps. C. 50, 37; Ps. Grn. ii. 277, 37

blind

(adj.)

darkdimblind

Entry preview:

(Dele the rendering in Dict.) figurative, of persons Ðá dysegan men sint ǽlces dómes blinde, Bt. 32, 3; F. 118, 22. Hé hét hí búgan tó his blindum godum, Hml. S. 25, 217. of passion, &c. Blindre gyrninge caecae cupidatatis, An. Ox. 5288.

ge-þrowian

(v.)
Entry preview:

Add: absolute, to suffer; in a special sense, to suffer martyrdom, die Ðonne forwyrð ðín bróður, for ðone Críst geðrowade ( propter quem Christus mortuus est ), Past. 451, 34; Jul. 448.

súþ-healf

(n.)
Grammar
súþ-healf, e; f.
Entry preview:

Hí wendon tó Lundene and dulfon áne mycele díc on ða súðhealfe (on súðhealfe, MS. D.), 1016; Erl. 155, 9. On ða súðhealfe fram Babilonia in dextera parte ab Babilonia, Nar. 34, 17. On ða súðhealfe ( dexteriore parte ) landes Egiptna, 34.