su-
Entry preview:
sw-
tó-feng
Taking, ⬩ seizure
Entry preview:
Taking, seizure Se ðe ne sealde ús on gehæfte ł tófæncge (tó fæncge ?) tóðum heora qui non dedit nos in captionem dentibus eorum. Ps. Lamb. 123, 6
hwilc-hwega
Some ⬩ any ⬩ some one
Entry preview:
Some, any, some one Gehrán mec huoelchuoege tetigit me aliquis, Lk. Skt. Lind. 8, 46. Hwilc-æthwega yfel wǽte some evil humour, L. M. 2, 59; Lchdm. ii. 284, 27. Bróðer huoelchuoeges frater alicujus, Lk. Skt. Lind. 20, 28. Swá hé síe mid hwilcre-hwega
ge-delfan
Entry preview:
To dig Hé gedalf in eorðo fodit in terra, Mt. L. 25, 18. Þá hé hæfde gedolfen twéntig fóta on ðǽre eorðan, H. R. 13, 14. trans. To dig a hole In ðǽm gedolfene byrgenne his stóue in defossum sepulturae suae locum, Jn. p. 2, I
ǽfen-gereord
Entry preview:
Gif hit beó seó tíd ǽfengereordes, árísen hý sóna swá hý heora mete hæbben, and sitten on ánre stówe si tempus fuerit prandii mox ut surrexerint a cena sedeant omnes in unum, R. Ben. 66, 15. Æfter his ǽfengereorde post caenam, Bd. 3, 11; S. 536, 12: Angl
a-fǽded
Fed ⬩ nourished ⬩ brought up ⬩ educated ⬩ nutritus
Entry preview:
Fed, nourished, brought up, educated; nutritus, Bd. 1, 27; S. 489, 37
bed-þén
A chamberlain ⬩ a servant who has the care of a chamber ⬩ lecti minister ⬩ camerarius
Entry preview:
A chamberlain, a servant who has the care of a chamber; lecti minister, camerarius, Ælfc. Gl. 27; Som. 60, 101
dohton
Entry preview:
of dugan
styltan
Entry preview:
To be amazed, confounded, be at a loss, be doubtful:?-Stylton stupebant, Mk. Skt. Lind. 6, 51. Styldon (stylton, Rush.), 1, 22. Hiá stylton haesitantes, Jn. Skt. Lind. Rush. 13, 22
Linked entry: a-styltan
ge-beógol
Entry preview:
Ready to yield Beó ðú swýðe gebeógul (-bugol, v. l.) mid gebýgedum (-bíg-, v. l.) móde þínum wiðerwinnan esto consentiens adversario tuo cito, Hml. A. 4, 93. Ús ne hét ná se Hǽlend him ( the devil) beón gebeógole (-bug-, v. l. ), 5, 123
Linked entry: ge-bugol
hunig-swéte
Entry preview:
and add: lit. Gutta, ꝥ ys hunigswéte dropa, Angl. viii. 299, 48. Huniswéttre mellite (dulcedinis gustum), An. Ox. 336. fig. Huniswé[te] lippan mellea labia, An. Ox. 3183. Orþiende wyrtbráþa swétnyssa líflicra hunigswéte spirans odorum balsama vitalium
plegan
Entry preview:
Add Sum cild plegode gýmeleáslíce and bearn under ánum yrnendum hweóle, Hml. Th. ii. 26, 24. Þá mǽdenu beforan þám leornungmannum hæfdon hí sylfe be handa heom betweónum and þá lange hwíle plegdon (diutius ludentes), Gr. D. 119, 14. Hundas blegan gesihð
a-faran
To depart ⬩ march ⬩ to go out of or from a place ⬩ exire ⬩ egredi ⬩ To remove ⬩ lead out ⬩ emigrare
Entry preview:
v.n. To depart, march, to go out of or from a place; exire, egredi Hie of Egyptum fit afóron they marched out from Egypt, Cd. 173; Th. 217, 14; Dan. 6. v. act. To remove, lead out; emigrare Afærþ ðé emigrabit te, Ps. Spl. 51, 5
dǽglan
Entry preview:
of dǽgol = dígol
diógol
hæcce
Entry preview:
þǽre
big-leofa
Food, victuals, nourishment ⬩ cibus, victus, alimentum ⬩ Money, wages ⬩ stips, stipendium
Entry preview:
provision by which life is maintained, Food, victuals, nourishment; cibus, victus, alimentum Ðú nimst witodlíce of eallum mettum ... ðæt híg beón ǽgðer ge ðé ge him to bigleofan tolles igitur ex omnibus escis ... et erunt tam tibi quam illis in cibum
Linked entries: -leofa big-leofan bí-leofa bí-leofen
wapol
Entry preview:
famfaluca, 24,75). v. next word
a-dronc
Similar entry: a-drincan