Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-cýþan

(v.)
Entry preview:

Gecýðan hwá teóde eorðan, An. 79: El. 861. Ofost is sélest tó gecýðanne hwanan eówre cyme syndon, B. 257.

Linked entry: cýþan

HEFIG

(adj.)
Grammar
HEFIG, hefeg; adj.

HEAVYweightyoppressivegrievousdifficultseriousgrievedimportantgravismolestus

Entry preview:

hwon syndon gé ðyses weorces swá hefige why are you so grieved at this work, Blickl. Homl. 69, 15. Wurdon mé on yrre yfele and hefige in ira molesti erant mihi, Ps. Th. 54, 3. Hig bindaþ hefige byrðyna alligant onera gravia, Mt. Kmbl. 23, 4.

Linked entry: hefig-mód

loc

(n.)
Grammar
loc, es; n.

A lockboltbarenclosurefoldA closeconclusionsettlement

Entry preview:

Hwylc manna is ðæt his ágene sáwle fram helle locum generige quis eruet animam suam de manu inferi, Ps. Th. 88, 41. Tó helle locum gelǽded beón sceolde ad inferni claustra raperetur, Bd. 3, 13; S. 538, 22 : 5, 13; S. 633, 20.

Linked entry: loca

ge-secgan

(v.)
Grammar
ge-secgan, -sæcgan, -secgean; to -secganne, -secgenne; p. -sægde, -sǽde, pl. -sægdon, -sǽdon; impert. -sege; pp. -sægd, -sǽd

To say, tell, relate, declare, provedicere, narrare, indicere

Entry preview:

Wæs gesǽd hwám ðæt sweord geworht wǽre it was said for whom that sword was wrought, Beo. Th. 3396; B. 1696.

streón

(n.)
Grammar
streón, es; n.
Entry preview:

, generating Swá hwylc monn swá his wíf for intingan ánum brúceþ tó streónne (streónenne ?; other text has bearna tó strýnenne) si quis suam conjugem creandorum liberorum gratia utitur Bd. 1, 27 ; S. 495, 33 MS. T.

wuldrian

(v.)
Grammar
wuldrian, (and wuldran?); p. ode.

to glorifyto ascribe glory toto make gloriousbestow glory onto gloryto receive glorybe glorified

Entry preview:

Hwet wuldras (gloriaris) ðú in hete, Ps. Surt. 51, 3. Wuldraþ gloriatur, Hpt. Gl. 501, 55. Hý wuldriaþ (gloriabuntur) on ðé, Ps. Spl. 5, 14. Ða ðe ðære mycelnesse hiora spéda gylpaþ and wuldraþ (-iaþ?), Ps. Th. 48, 6.

gíme-leás

(adj.)
Grammar
gíme-leás, adj.
Entry preview:

. — Gif hwylc bróðor beó gemét swá gýmeleás (-lés, v. l., gímeleás neglegens R. Ben. I. 83, 16), þæt hé nelle hálige béc smeágan, R. Ben. 75, 3. Críst sylfa cwæþ ꝥ hé nelle gehýran þæs gímeleásan mannes gebedrǽdene, Bl. H. 57, 4.

samnian

(v.)
Grammar
samnian, ode. v. trans.

to collect, assemble, bring together, gather to draw together, join, uniteto get materials together for a poem to composeto collect, assemble, come togetherto draw together, join, uniteto glean

Entry preview:

Nát hwam hit gaderaþ ł somnaj ða, Ps. Spl. 38, 10. Hé ðyder folc samnode, Cd. Th. 230, 5 ; Dan. 228 Hié here samnodon, Andr. Kmbl. 2250 ; An. 1126. Wé somnadon ł geadredon ða colligimus ea, Mt. Kmbl. Lind. 13, 28.

Linked entry: samode

snotor

(adj.)
Grammar
snotor, snottor (-er, -ur); adj.

Prudent, wise, sagacious prudens

Entry preview:

Hwylc is wísra, wel snotera Ps. Th. 106, 42. Engla werod snotra Hy. 3, 16. Snoterra mon Salm. Kmbl. 502; Sal. 251. Gomol snoterost, fyrngeárum fród Menol. Fox 482; Gn. C. 11. Ðú oferswíþdest ðone snotrestan helwerena cyning Exon.

Linked entry: snytre

fiðere

(n.)
Grammar
fiðere, es; n.

A wingālaWingsālæpennæ

Entry preview:

Sindon ða fiðru hwít the wings are white, Exon. 60a: Th. 218, 20; Ph. 297. Bearn manna under wǽfelse oððe on gescyldnesse ðínra fiðera [Spl. fyðera] hopiaþ fīlii hŏmĭnum in tegmĭne ālārum tuārum spērābunt, Ps. Lamb. 35, 8: 56, 2: 60, 5.

Linked entries: FEÐER fyðera

lyðre

(adj.)
Grammar
lyðre, adj.

Evilwickedbasemeanpoorsordidvilelewddepraved

Entry preview:

Gif hwylc wíf for hwylcum lyðrum andan hire wífman swingþ si mulier aliqua, ex prava aliqua invidia, ancillam suam flagellis verberaverit, L. Ecg. P. ii. 4; Th. ii. 182, 32: L. M. I. P. 12; Th. ii. 268, 11.

stræc

(adj.)
Grammar
stræc, strec ; adj.
Entry preview:

Ða hǽþenan féngon tó wurðienne entas and strece woruldmen ðe mihtige wurdan on woruldafelum and egesfulle wǽran ða hwýle ðe hý leofedon, Wulfst. 105, 34

Linked entry: strec

swic-dóm

(n.)
Grammar
swic-dóm, es; m.
Entry preview:

Hé hire sǽde þurh hire swicdóm, bepǽht, on hwam his strengð wæs, Jud. 16, 5.

willan

Grammar
willan, <b>, I.</b>
Entry preview:

</b> add :-- Ðeáh úre heorda hwylc án sceáp forgýme, wé willað ꝥ hé hit forgylde, Ll. Th. ii. 326, 24. <b>IV a.</b> add :-- Ic wille mé segnian, ac ic ne mæg volo me signare, sed non possum, Gr. D. 325, 4, <b>IV b.

wær-scipe

(n.)
Grammar
wær-scipe, es; m.

Prudence, caution, circumspection, wisdom,in a bad sense, cunning, astuteness

Entry preview:

Dumbe bestes habbeð þeos warschipe, þet hwon heo beað asailed, heo þrungeð alle togederes, A. R. 252, 6. Warschipe aȝaines unþeawes, H. M. 41, 7. Warsipe and wisedom wið deuel, Misc. 14, 426.]

Linked entry: wer-scipe

rihte

(adv.)
Grammar
rihte, adv.

right, due, directly, straight directly, straightway rightly, well, in a manner suited to the circumstances of a case, fittingly, properly, dulycorrectly, in the proper manner, exactly, accurately, truly

Entry preview:

Swá wæs on ðǽm scennum þurh rúnstafas rihte gemearcod, hwam ðæt sweord geworht ǽrest wǽre, correctly Beo. Th. 3395; B. 1695. Swylce hý wǽron rihte ... swilce hí nú sindon they were exactly such then as they are now, Bt. 7, 2; Fox 18, 1.

ofer-wreón

(v.)
Grammar
ofer-wreón, p. -wráh, -wreáh, pl. -wrigon, -wrugon; pp. -wrigen, -wrogen

To cover, cover over, veil, hide, conceal, overspread

Entry preview:

Mid hwam beó wé oferwrogene? Mt. Kmbl. 6, 31. Oferwrogne contecta, Hpt. Gl. 417, 48

on-findan

(v.)
Grammar
on-findan, p. -fand, -funde.

to find out, discover, detectto find out from experience, become aware of, perceive, be sensible ofto meet with, experience, suffer

Entry preview:

Gif hwylc brððor on lytlum gyltum byþ onfunden, R. Ben. 49, 2. to find out from experience, become aware of, perceive, be sensible of Ic onfinde experiar, Wrt. Voc. ii. 32, 7.

on-hagian

(v.)
Grammar
on-hagian, p. ode; v. impers. with dat. or acc. of pers.

To be within a person's power or means, to be in accordance with a person's will or convenience

Entry preview:

Ða hýrsumnesse beginne ðeáh hine hwón onhagige though he have little power (or inclination ), 128, 19.

hlǽfdige

(n.)
Grammar
hlǽfdige, hlǽfdie, an; f.

A lady, mistress of a house; after Bertric's time it is the title given to the wife of the West-Saxon king,

Entry preview:

Gif hwylc wíf hire wífman swingþ and heó þurh ða swingle wyrþ dead and heó unscyldig biþ fæste seó hlǽfdige vii geár si mulier aliqua ancillam suam flagellis verberaverit et ex illa verberatione moriatur, et innocens sit, domina vii annos jejunet, L.