Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

smǽr

(n.)
Grammar
smǽr, smǽr[e?]es; m.

A lip

Entry preview:

For hire speche he smere loh, Laym. 14981. Tho he (the fox) wes inne, smere he lou. Rel. Ant. ii. 272, 23.]

Linked entry: smér

snotorlíce

(adv.)
Grammar
snotorlíce, adv.

Wisely, prudently, philosophically

Entry preview:

Lamb. 46, 8. Snotorlíce (snotur-, Rush.) ł wíslíce sapienter Mk. Skt. Lind. 12, 34. Uton ðás þing geþencean swíþe snotorlíce wíslíce Blickl. Homl. 97, 1. Snotorlíce academice Wrt. Voc. i. 61, 27. Ne hýrde ic snotorlícor guman þingian Beo.

a-lǽtan

(v.)
Grammar
a-lǽtan, a-létan; p. -lét, pl. -léton; pp. -lǽten; v. a. [a from, lǽtan to let]

To let golay downleavegive uploserenounceresignremitpardondeliversinereabjiceredeponererelinquereremitterecondonarerelaxareliberare

Entry preview:

Ic hæbbe ánweald míne sáwle to alǽtanne I have power to lay down my life [soul ], Jn. Bos. 10, 18. Ic ðæt alétan ne sceal I will not let that go, Solil. 8. Ðú hine alǽtst thou lettest it go, Bt. 25; Fox 88, 34.

ge-beorglic

Entry preview:

The Lat. version has remissio uenialis apud Deum) and for weorulde áberendlic, LI. Th. i. 266, 6. Gefadige man þá steóre swá hit for Gode sý gebeorhlic ( the lat. versions have erga Deum clementius, propter Deum parcibilis), 376, 17.

Linked entries: -beorglic ge-beorhlic

clepung

(n.)
Grammar
clepung, e; f.

A callingvocatio, clamor

Entry preview:

Lamb. 17, 7

for-glendran

(v.)
Grammar
for-glendran, p. ade, ede; pp. ad, ed [glendran to devour]

To eat greedilydevour voraciouslylurcāridevŏrāre

Entry preview:

Lamb. 43, 25

Linked entries: glendran forgend

be-tweox

(prep.)

betweeninter

Entry preview:

between; inter Nú ic eów sende swá swá lamb betweox wulfas ecce ego mitto vos sicut agnos inter lupos, Lk. Bos. 10, 3 : 11, 51: Ps. Th. 87, 4 : 88, 5: Bt. Met. Fox 11, 90; Met. 11, 45 : 11, 168; Met. 11, 84 : 24, 25; Met. 24, 13

scúr-heard

(adj.)
Grammar
scúr-heard, adj.
Entry preview:

Ðæt him féla láf ( the sword ) ne meahte scúrheard sceþþan, Beo. Th. 2070; B. 1033

hǽþenisc

Entry preview:

Þá wæs Hannibale æfter hiera hǽðeniscum gewunan ꝥ andwyrde swíþe láð abominatus dictum Annibal, Ors. 4, 10; S. 202, 6.

hwón-lic

Entry preview:

In last line l. Skt. for Swt. and add Wurdon æteó-wode fela ðúsend engla, þý lǽs ðe wǽre geþúht ánes engles ealdordóm tó hwónlic tó swá micelre bodunge, Hml. Th. i. 38, 6. Hit wǽre hwónlic gebúht ꝥ . . . bútan mennisce eágan mihte geseón ꝥ . . Hml.

liþ

(n.)
Grammar
liþ, a fleet.
Entry preview:

Þá lǽt Eádward cyng scypian xl. snacca, þá lágon æt Sandwíc . . . þá geáxedon ꝥ lið ꝥ on Sandwíc læg embe Godwines fare, setton þá æfter, and hé heom ætbærst, and ꝥ lið wende ongeán tó Sandwíc, and swá hámweard tó Lundenbyrig, Chr. 1052 ; P. 179, 13-22

fón

Grammar
fón, <b>;
Entry preview:

</b> add: to lay hold of :-- Þá féng se portgeréfa tó þǽre tége, Hml. S. 23, 764. Fóh tó þínum hóde, Tech. ii. 127, 17

sǽ-rima

(n.)
Grammar
sǽ-rima, an; m.

The sea-shore, coast

Entry preview:

[Bi þisse særirne, Laym. 6216.]

ceaster-leód

(n.)
Grammar
ceaster-leód, e; f.
Entry preview:

The people of a city, the citizens God wæs yrre þǽre ceasterléóde, Nap. la

gise

(n.; int.)

yesimnioetiam

Entry preview:

yes; imnio, etiam Gise, gese yes, O yes, Bt. 16, 4; Fox 58, 15

Linked entries: gyse gese

cyn-ren

(n.)
Grammar
cyn-ren, cyn-ryn,es; n. [cyn a kindred, race, nation, family, generation; ren, ryn a course]

A family course, family, generation, kind, nation, posteritygeneratio, genus, natio, progenies, propago

Entry preview:

ge nædrena cynryn progenies viperarum, Mt. Bos. 12, 34. Cynren propago, Ælfc. Gl. 91; Som. 75, 17; Wrt. Voc. 51, 62

þearf-líc

(adj.)
Grammar
þearf-líc, adj.
Entry preview:

Hér is hálwendlíc lár and ðearflíc lǽwedum mannum, Wulfst. 134, 9. Ðæt is þearflíc gewuna, 104; 17: 108, 19: L. Ath. v. 8, 9; Th. i. 238, 18. On gódum lǽce biþ gelang þearflíc broces bót, L. Pen. 9; Th. ii. 280, 13.

gild

Entry preview:

On wráðra gield, 101. in a religious sense, what is offered, concrete, an offering, a sacrifice Hié Drihtne lác bróhton; brego engla beseah on Abeles gield eágum sínum, Gen. 977. Hé þæt gyld (cf. lác, 1497) on þanc ágifen hæfde, 1506.

GESE

(adv.; int.)
Grammar
GESE, gise, gyse [ge+se = geá+sí]; adv.

YESimmo, etiam

Entry preview:

YES; immo, etiam Gise, gese, yes, oh yes, Bt. 16, 4; Fox 58, 15

Linked entries: gise gyse

hýðan

(v.)
Grammar
hýðan, p. de

To despoilplunderlay wastepillageravage

Entry preview:

To despoil, plunder, lay waste, pillage, ravage Híðeþ and tó hám týhþ it plunders and brings home, Exon. l09 a; Th. 416, 25; Rä. 35. 4. Hýðaþ wíde gífre gléde widely shall the greedy flames lay waste, 23 a ; Th. 64, 28; Cri. 1044.

Linked entry: hýð-scip