Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

gold

Entry preview:

Hí mid nánum þingum ne gebicge, ne mid golde ne mid seolfre, 380, 12

hlystan

listento listen

Entry preview:

Ne ic stæfcyste ne leornode, ne þǽra nánum ne hlyste þe þá smeádon and rǽddon, Hml. S. 23 b, 594. Bodian láreówas godcunde þearfe, and ǽlc ꝥ gescád wite hlyste him georne, Ll. Th. i. 424, 19.

hǽr

(n.)
Grammar
hǽr, hér, es; n.

Hair, a hair

Entry preview:

Ðæt íren ne cume on hǽre ne on nægle that iron come not on hair, nor on nail, L. Pen. 10; Th. ii. 280, 20. Ne losaþ ðæt heáfod ðonne ða hǽr beóþ ealle geedstaðelodd the head perishes not when the hairs are all restored, Homl. Th. ii. 542, 35.

Linked entry: hér

pínian

(v.)
Entry preview:

Ic biddo ðec ꝥte ðú mec ne pínia obsecro te ne me torqueas, Lk. L. 8, 28. Ðú cuóme hider ǽr tíd tó pínenne (torquere) úsih, Mt. L. 8, 29. Add

scilian

(v.)
Entry preview:

Nap. 87. Add: [Cf. Hé wæs tóscyled from þǽre apostlene geférrǽdene, Þá þá God tóscelede wæter from lande, Angl. xi. 370, 10. Hí tóscyledon they parted (from each other), Nap. 87. ]

þorfnian

(v.)
Grammar
þorfnian, (?) to suffer lack of
Entry preview:

(gen. ) Ne ondrǽd ðú ðé deáð tó swíðe . . . Ne forgit ðú hine ðeáh ealne weg, ðý lǽs ðú þolie (þornige, v.l. v. Verc. Först. 174) ðæs écan lífes, Prov. K. 17

Linked entry: þornian

hafecere

(n.)
Grammar
hafecere, es; m.

A hawker

Entry preview:

A hawker Wé lǽraþ ðæt preóst ne beó hunta ne hafecere we enjoin that a priest be not a hunter, nor a hawker, L. Edg. C. 64; Th. ii. 258, 7

ofer-stealla

(n.)
Grammar
ofer-stealla, an; m.

A survivor

Entry preview:

A survivor Heó wýscte ðæt heó nánne æfter hyre ne forléte, ðé læs gif hyra hwylc wǽre hyre oferstealla, ðæt se ne myhte on heofenum beón hyre efngemæcca, Shrn. 151, 13

þurh-teón

(v.)

to carry throughget a proposal accepted, a request grantedto carry out a plan, orders, etc.give effect to an intentionto carry throughcarry on to a (successful) endto accomplishperformto perpetrateto carry oncontinueto bring to a successful issueto achievebring aboutbring to passto affordto go throughundergoto drawdrag

Entry preview:

Ðá wearð eft Ianes duru andón, þéh ðǽr nán gefeoht þurhtogen ne wurde though no battle had actually been fought; nulla bella sonuerunt, 6, 1; Swt. 254, 19. Ne biþ ðǽr sin ðurhtogen peccatum perpetratum non est, Bd. 1, 27; S. 497, 21: Exon.

sibling

Entry preview:

Swilce hí þonne lufian heora siblingas, ðe ǽr on lífe ne hí sylfe ne heora mágas ne lufedon, i. 332, 30. Add

hédd-ern

Grammar
hédd-ern, hýdd-ern, es; n.

A storehouse

Entry preview:

Besceáwiaþ ða hrefnas ðæt hig ne sáwaþ ne ne rípaþ nabbaþ hig héddern ne bern considerate corbos quia non seminant neque metunt quibus non est cellarium neque horreum, Lk. Skt. 12, 24.

Linked entry: hýdd-ern

sǽ-fisc

Entry preview:

Ne þicgen hié fenfixas ne sǽfixas, Lch. ii. 254, 22. Add

swencan

Grammar
swencan, (a)
Entry preview:

Eówer fæder eów biddeð ꝥ gé ne scylen eów swencan on þone síþ rogat pater noster ne fatigari debeatis, Gr. D. 39, 16. Hié beóð bealdran ðá gódan tó swenceanne, Past. 361, 14. Add

þyncan

(v.)
Grammar
þyncan, p. þúhte.

to seemappearto seem fit

Entry preview:

Ne þúhte hé him innon swá fæger swá hé útan þúhte. Þeáh ðú hwam fæger þince, ne biþ hit ðý raþor swá, Bt. 32, 2; Fox 116, 24. He ðúhte him selfum suíðe unlytel se parvulum non videbat, Past. 17; Swt. 113, 12.

Linked entries: þincan ge-þyncan

ge-métan

(v.)
Entry preview:

Nis þǽr ǽnig sár geméted, ne ádl, ne ece, Bl. H. 25, 30. to discover on inspection or consideration Wé ne gemétað náne geswutelunge on bócum, hw! þes dæg tó geáres anginne geteald sý, Hml. Th. i. 98, 18.

plóg

(n.)
Grammar
plóg, es ; m.
Entry preview:

.), the word sulh being used to denote the implement :-- Ic hit (property ) ágnian wille tó ágenre ǽhte, ðæt ðæt ic hæbbe, and nǽfre ðé myntan ne plot ne plóh, ne turf ne toft, ne furh ne fótmǽl, L. O.; Th. i. 184, 6

andig

Entry preview:

Nene beó andig (æfestig, v. l. ), R. Ben. 120, 13. Andig zelotypus, An. Ox. 364. Andiges invidi, 2708. Andigum invido, Scint. 75, 11. Add

dirn-licgan

(v.)
Entry preview:

Ꝥ ðú ne dernelice ne adulteris, Mk. L. R. 10, 19. Dyrnlicendra mecharum, Wrt. Voc. ii. 55, 12

Linked entry: dirne-licgan

sárig-lic

(adj.)
Grammar
sárig-lic, adj.
Entry preview:

Sad, mournful, melancholy sume hwíle wé sprácon ymb unróte and sáriglice bysne; gehwyrfen wé eft tó þám blíþum spræcum interim hoc triste seponentes ad ea laeta redeamus, Gr.D. 290, 6

un-geþwǽrness

Entry preview:

Add: violence, cruelty Þætte se nama ðiǽre Rómániscan ðeóde fram fremdra ðeóda ungeþwǽrnesse fornumen beón ne sceolde ne nomen Romanae prouinciae exterarum gentium improbitate obrutum uilesceret, Bd. l, 12; Sch. 33, 4