Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mis-tucian

(v.)
Grammar
mis-tucian, l. mis-túcian,
Entry preview:

Ðá þá hé swá swíðe mid geþersce mistúcod wæs (vehementer caesus), Gr. D. 20, 33. Þá hors mid þám spurum mistúcode (geblódgode, v.l.) equi calcaribus cruentati, 15, 5

réc

Entry preview:

Swá ásprong roec ( fumus ) hié áspringen, Ps. Vos. 67, 3. Wiþ lungenádle, genim . . . swefl and récels . . . lege on hátne stán, drinc þurh horn þone réc, Lch. ii. 316, 11.

wælgrimness

(n.)
Grammar
wælgrimness, e; f.
Entry preview:

Wurdon hí swíde blíðe, swá hí symble wǽron tó wælgrimnesse ( sunt nimiae crudelitatis ), 254, 16. Martyras þrowodon fela wælgrimnesse (crudelia multa), 292, 3

wrǽstlung

Entry preview:

Swá wæs þǽr seó wrǽstlung (luctamen) ymb Stephanum; þá gódan géstas hine tugon upp, and þá yflan hine tugon ofdúne, Gr. D. 320, 13.

Linked entry: wraxlung

hilte

(n.)
Grammar
hilte, an; f.

A hilt, handle

Entry preview:

Swá ðæt ða hiltan eodon intó ðam innoþe the haft went in after the blade, Jud. 3, 22. Óþ ða hiltan capulotenus, Mone Gl.432

Linked entry: hilt

teohhian

(v.)
Grammar
teohhian, teohchian, teohgian, tihhian, teohian, teochian, tihian; p. ode.
Entry preview:

Swá hwæt swá hé swíþost lufaþ ðæt hé teohhaþ (tiohhaþ, Cott.

sticung

(n.)
Grammar
sticung, e; f.
Entry preview:

Gýme eác swán ðæt hé æfter sticunge his slyhtswýn wel behweorfe, L. R. S. 6; Th. i. 436, 12-16

wissian

(v.)
Grammar
wissian, p. ode.

to shewto shewguidedirectruledeclaremake known

Entry preview:

Ða ðe heora synna bétaþ swá swá hym man wissaþ, Wulfst. 104, 14. Hé ðé wissaþ, Gen. 24, 7. Hé wítegode swá him wissode God, Num. 33, 8. Rex cyning is gecweden a regendo . . ., for ðan ðe se cyning sceal mid micelum wísdóme his leóde wissian, Ælfc.

á-gán

Entry preview:

</b> with dat. of f Hé on swefne áne gesihðe be him sylfum geseah swá swá him syððan áeóde, 432, 28. Swá swá hit him sorhlíce ágióde, C.

Linked entry: á-gangan

ge-innian

(v.)
Entry preview:

Ðú geswóre Apollonio ꝥ þú woldest him geinnian swá hwæt swá seó sǽ him ætbrǽd, Ap. Th. 23, 7. Wé sceolon mid gebedum and lofsangum ús geinnian swá hwæt swá wé . . . hwónlícor gefyldon, Hml.

ælmesse

alms, what is given in charitya charitable actionan offering

Entry preview:

Swá swá wæter ádwǽscð fýr, swá ádwǽscð seó ælmysse synne, Hml. Th. ii. 106, 7. Ne selle mon tó fela . . . ðý lǽs him gehreówe sió ælmesse, Past. 325, 8. Ðé þúhte ǽfre tó lytel úre ælmesse, Wlfst. 241, 3. Ælmæssan stipis, Wrt. Voc. ii. 78, 35.

be-swilian

(v.)
Grammar
be-swilian, (-swillan); pp. ed

To beswill

Entry preview:

To beswill, cover with liquid Hit wæs mid wǽtan bestémed, beswyled mid swátes gange, Kr. 33

Linked entry: be-swylian

feor

(adv.)
Grammar
feor, adv.

avoidancewidelywidelyfarfar

Entry preview:

Þá fór hé swá feor swá hé meahte on þám óþrum þrím dagum gesiglan, Ors. 1, 1; S. 17, 11-13. Swá feor ofdúne swá man geseón mihte feorst (fyrrest, v. l.), Gr. D. 212, 24. Nú gé þus feor hider on úrne eard in becómen, By. 57.

Linked entries: fier firr fyr

dógor-gerím

(n.)
Grammar
dógor-gerím, es; n. [gerím a number]
Entry preview:

Nǽfre he sóþra swá feala wundra gefremede dógorgerímum he could never have performed so many true miracles during his life, Elen. Kmbl. 1556; El. 780

hræd-ness

(n.)
Grammar
hræd-ness, e; f.

Quicknessrapidity

Entry preview:

Se on hrædnesse swá mycele menigo heora fornom quæ in brevi tantam ejus multitudinem stravit, Bd. 1, 14; S. 482, 30

ge-fylnes

(n.)
Grammar
ge-fylnes, -ness, e; f.

Fulnessfulfilmentperformancecompletion

Entry preview:

Ðe hie swá mycle gefylnesse hæfdon of which they had so great fulness, 135, 24. Gifylnisse plenitudinis, Rtl. 83, 18

Linked entries: fyll-nis gy-fylness

seárian

(v.)
Grammar
seárian, p. ode
Entry preview:

Th. 1, 4,, Hé (Regulus) slápan ne mehte, óþ hé swá seárigende his líf forlét, Ors. 4, 6; Swt. 178, 24

Linked entry: seár

scíre

(adv.)
Grammar
scíre, adv.
Entry preview:

swá scíre nige (cíge ?), sceáwendwísan hlúde onhyrge, hæleþum bodige wilcumena fela wóþe mínre. Exon. Th. 390, 29; Rä. 9, 9

un-dilegod

(adj.)
Grammar
un-dilegod, adj.

Not blotted outnot effaced

Entry preview:

Not blotted out, not effaced Swá se wrítere, gif hé ne dilegaþ ðæt hé ǽr wrát, ðeáh hé nǽfre má náuht ne wríte, ðæt bið ðeáh undilegod, ðæt hé ǽr wrát neque enim scriptor, si a scriptione cessaverit, quia alia non addidit, etiam illa, quae scripserat

wícnian

(v.)
Grammar
wícnian, p. ode
Entry preview:

Sum æðelboren cild heóld leóht ætforan his mýsan, and ongann módigian ðæt hit on swá wáclícum ðingum him wícnian sceolde, Homl. Th. ii. 170, 25

Linked entry: wíce