un-tóslegen
Not beaten to pieces
Entry preview:
Not beaten to pieces Þeáh ðæt scyp sí úte on ðære sǽ on ðám ýðum, hyt byð gesund untóslegen, gyf se streng áþolaþ, for ðam hys byð se óðer ende fæst on ðære eorðan and se óðer on ðam scype, Shrn. 175, 22
Linked entry: tó-sleán
eád
Entry preview:
Substitute: <b>eád;</b> adj. (?) Ic þé eád mǽg (eádge(-ig) mǽg? or eád-mǽg, cf. wyn-mǽg?) yfla gehwylces ór gecýðe oð ende forð, Jul. 352. On þæt eáde (ealde?) riht according to the ancient right, Exod. 186
on-sǽgan
to cause to sink down, to prostrate
Entry preview:
to cause to sink down, to prostrate Ǽrðon hine deáþ onsǽgde, Exon. Th. 171, 32; Gú. 1135. Hú hí ( hell ) bútan ende éce stondeþ, ðæm ðe ðǽr for his synnum onsǽgd weorþeþ, 446, 27; Dóm. 28. Selegesceotu synd onsǽgd (?), Ps. Th. 82, 6
Linked entry: sǽgan
tó-smeágan
To examine in detail ⬩ enquire into the several parts of a subject
Entry preview:
To examine in detail, enquire into the several parts of a subject Betwuh ðám þrím is swiþe micel tósceád. Gif wit ðæt ealle sculon ásmeágan (tósmeágan, Cote. MS.), ðonne cume wit late to ende ðisse béc, oððe nǽfre, Bt. 42; Fox 256, 21
ærne-weg
A running-way ⬩ a way fit for running on ⬩ a broad road ⬩ via cursui apta ⬩ platea
Entry preview:
A running-way, a way fit for running on, a broad road; via cursui apta, platea Æt sumes ærneweges ende at the end of some course, Bt. 37, 2; Fox 188, 9. Gescroepe ærneweg via apta cursui equorum, Bd. 5, 6; S. 618, 41
tægl
Entry preview:
Wæs beboden ꝥ se tægel sceolde beón gehál ǽfre on þám nýtene æt þǽre offrunge for þǽre getácnunge ꝥ God wile ꝥ wé simle wel dón oþ ende úres lífes; þonne biþ se tægel geoffrod on úrum weorcum, Ælfc. Gen. Thw. 3, 39-42. Add
fold-ræst
a grave
Entry preview:
A resting-place in the earth, a grave; or rest in the earth (of the buried dead) Þonne eall Adames cynn onfehð flǽsce, weorðed foldræste, eardes æt ende then (at the resurrection) all the race of Adam shall receive flesh, it will be at end with the grave
riht-lic
Entry preview:
Add Ic wolde witan hú rihtlic (justum) ꝥ sý ꝥ seó scyld sí wítnod bútan ænde, seó þe þurhtogen byþ mid þám ende, Gr. D. 334, 23. add: proper Þá dagas syndon rihtlice tó fæstenne, Shrn. 80, 2. Þonne cymð óðer ðing þe mé þincð rih[t]licre and rǽdlicre
gang-setl
A stool
Entry preview:
Add: A stool (of a privy) Þás úplendiscan wíf wyllað oft drincan and furþon etan fúllíce on gangsetlum . . . hit is bysmor þæt ǽnig man . . . þone múð ufan mid mettum áfylle, and on óðerne ende him gange þæt meox út fram, and drince þonne ǽgðer ge þæt
sprǽce
Entry preview:
A talk, discourse Hwæðer ðú nú ongite hwider þiós sprǽce wille? jamne igitur vides, quid haec omnia, quae diximus, consequatur, Bt. 40, 1; F. 234, 32. Apollonius hyre árehte ealle his gelymp, and æt þáre sprǽcan ende him feóllon teáras of ðám eágum,
ǽ-þrot
Entry preview:
Weariness, disgust Ǽþrot fastidium, Wrt. Voc. ii. I. 146, 45. Ǽhþrot is pertesum est . An. Ox. II, 166. Fore ǽþrote prae tedio, Ps. Srt. 118, 28. Hí heora tída singaþ oþ þæs sealmsanges ende bútan ǽþrote þurhwuniende, R. Ben. 138, 2. Ǽþrotu fastidia
þearl-mód
Entry preview:
Of severe mind, in a bad sense, stern, cruel Hæfde his ende gebidenne unswǽslícne, swylcne hé ǽr æfter worhte, þearlmód þeóden gumena ( Holofernes ), Judth.Thw, 22, 18; Jud. 66. in a good sense, severe in dealing with evil. v. þearl, I Þearlmód þeóden
wel-dǽd
Entry preview:
Gif hwylc ungesǽlig mann his Scyppende bið ungehýrsum, and nele þurhwunian on weldǽdum oð ende, Hml. S. II, 280. <b>II a.</b> doing good :-- Weldǽde and gemǽnnysse nelle gé forgytan beneficii et communionis noli te obliuisci (Heb. 13, 16
ísen
Entry preview:
ísen randbeág ferreus umbo, Wrt. Voc. ii. 147, 79. Ꝥ ísene tol, Gr. D. 114, 1. Hié námon treówu and slógon on óþerne ende monige scearpe ísene næglas, Ors. 4, l; S. 158, 5. Hwæt ylst þú ús on smiþþan þínre búton ísene fýrspearcan (ferreas scintillas),
on-sǽge
Falling upon, assailing, attacking
Entry preview:
Falling upon, assailing, attacking Wé ǽr ðysan oftor brǽcan, ðonne wé béttan, and ðý is ðisse þeóde fela onsǽge. Ne dohte hit nú lange inne ne úte, ac wæs here and hunger, bryne and blódgyte on gewelhwylcon ende, Wulfst. 159, 7: 128, 14: 243, 2. Hǽðcynne
Linked entry: -sǽge
for-spildan
Entry preview:
Ðú forspildes alle perdes omnes, Ps. Srt. 72, 27. Ne forspild ðú mé ne perdas me, 27, 3. Ne forspild ðú úsic oð ende ne repellas nos usque in finem, 43, 23. Ðæt ðú hí forspilde and tóstence ut disperdas et dissipes, Past. 441, 32. Ðæt hé forspilde (perdat
éc-nes
Entry preview:
Add: all time Nǽfra from ðec wæstm accenned bið in écnisse (ék-, R.) ( in sempiternum ), Mt. L. 21, 19: Hml. Th. i. 58, 8. On écnesse in aeernum, Mk. 11, 14. eternity On écnesse in ealra worlda world á búton ende, Bl. H. 53, 32. In ǽcnesse in aeternum
ofer-drync
Entry preview:
Add Mid micelre sýfernysse and gemetfæstnysse Godes góda brúcan and ná mid nánre oferfylle and mid oferdrince, Hml. A. 144, 17. Ðá ðe hira ágene sáwle ðurh oferdrinc ofsleáð, 147, 75. Add Gif ðá druncengeornan men heora druncennyssa geswícan nellað,
beótian
to threaten ⬩ to threaten ⬩ to threaten with ⬩ a weapon ⬩ a penalty, ⬩ to promise
Entry preview:
Add: to threaten, absolute Biótiaþ intentatis, Wrt. Voc. ii. 45, 62. Beótade intentabat, 47, 47. Beótode comminatus est, 73, 18: 17, 51: intentabat, i. minabatar, An. Ox. 4958. Þá gástas þisum wordum beótodon, Guth. 38, 21. Beótiende comminatus, Wrt.
ǽg-hwæþer
(and) both . . . and
Entry preview:
Add: of two, substantival Wæs ǽghwæþer sáwla full, Bd. 5, 12; S. 627, 39: Cri. 1577: Sal. 108. Ǽghwæþer óþerne oftrædlíce út drǽfde, Chr. 887; P. 80, 28. Fæder ðára æðelinga ǽghwæðres, Rä. 47, 5. Ǽghwæðres . . . worda and weorca, B. 287. Ǽghwæðrum wæs
Linked entry: ǽg-þer