fisc-net
A net of fishes ⬩ fishing net ⬩ piscium rēte ⬩ piscātorium rēte
Entry preview:
Hwý gé ne settan on sume dúne fiscnet eówru why do ye not set your fishing nets on some hill? Bt. Met. Fox 19, 21; Met. 19, 11
DELFAN
To dig, dig out, DELVE ⬩ fŏdĕre, effŏdĕre
Entry preview:
To dig, dig out, DELVE; fŏdĕre, effŏdĕre Ne mæg ic delfan fŏdĕre non văleo, Lk. Bos. 16, 3. Ongan he eorþan delfan he began to dig the earth, Elen. Kmbl. 1655; El. 829. Ic delfe fŏdio, Ælfc. Gr. 28, 6; Som. 32, 45. Ðǽr þeófas hit delfaþ ubi fures effŏdiunt
scearn-wibba
A dung-beetle
Entry preview:
A dung-beetle Scærnwibba scarabeus, Wrt. Voc. i. 77, 52
Linked entry: wibba
DEÁW
DEW ⬩ ros
Entry preview:
DEW; ros Swá swá deáw ðære dúne ðætte [se, Th; se ðe, Spl.] niðerastáh on munte oððe to dúne sicut ros Hermon qui deseendit in montem Sion, Ps. Lamb. 132, 3.
ganra
Entry preview:
Gif wíf eteð hanan flǽsc oððe ganran, Lch. iii. 144, 24. in a place-name Andlang weges upp on gandran dúne, C. D. v. 166, 6
ge-styllan
To spring ⬩ move rapidly
Entry preview:
Cyning engla munt gestylleþ gehleápeþ heá dúne the king of angels shall mount a hill, shall leap the high downs, 18 a; Th. 45, 9; Cri. 716
meox-scofl
Entry preview:
A dung-shovel Man sceal habban . . . ofurace, mexscofle, Angl. ix. 265, 3
strídan
Entry preview:
'Ecce uenit saliens in montibus et transiliens colles' 'here he cumeð stridende fro dune to dune, and ouerstrit þe cnolles,' O. E. Hml. ii. 111, 34.] Þe leome gon striden a seoue strengen, Laym. 17982. Towarde þe autere gon he stride, C. M. 10235.
wyrtwalian
Entry preview:
to plant Ongelǽdde wyrtwælæs (plantabis) hié on dúne yrfeweærdnesse ðíne, Cant. Moys. 21 ( = Ex. 15, 17). Wirtwæledæst plantasti, Ps. Spl. T. 43, 3.
droge
Dung, DRAUGH ⬩ stercus
Entry preview:
Dung, DRAUGH; stercus Nim monnes drogan sume stercus humānum, L. M. 3, 36; Lchdm. ii. 328, 16
meox-wilige
A basket for carrying dung
Entry preview:
A basket for carrying dung On meocswilian in cophino, Ps. Lamb. 80, 7
Linked entries: wilige meox-bearwe
dulfon
Entry preview:
of delfan
be-fílan
To befoul ⬩ defile
Entry preview:
To befoul, defile Ná mid meoxe befíled not defiled with dung, L. Ælf. P. 45; Th. ii. 384, 11
sticol
Entry preview:
Wæs án myrige dún . . . ful sméðe . . . se streám arn of ðære sticolan dúne, 19, 108-115. Hét hí ástígan tó ánre sticolre dúne, 3, 235. lofty, placed high, situated at a great height Wé biddaþ ðæt ðú ástíge tó ðam sticelan scylfe, Homl.
Linked entry: sticel
CNOLL
A KNOLL ⬩ hill-top ⬩ cop ⬩ summit ⬩ cacumen ⬩ vertex
Entry preview:
Garganus hine gemétte standan uppon ðam cnolle ðære heálícan dúne Garganus found him standing on the knoll of the high hill Homl. Th. i. 502, 13. Heá dúne, hyllas and cnollas high downs, hills and knolls Exon. 18a; Th. 45, 11; Cri. 717.
dinig
Entry preview:
Dung; fimus Dinig fimus, Ælfc, Gl. 1; Som. 55, 6; Wrt. Voc. 15, 6. Dingc [MS. dingce] thymiāma, Mone B. 4795
weorf-tord
Entry preview:
Dung of beasts Hé mæg of woruftorde ðone þearfendan áreccan de stercore erigens pauperem, Ps. Th. 112, 6. v. preceding word
Linked entry: tord
án-standende
Entry preview:
Fleáh hé ánstandende tó ánre dúne, 162, 6. Þæt hié (hermits) ánstandende ( sola manu) ongeán deófol winnan magan, R. Ben. 9, 7
ofer-scínan
to cover with light, illumine
Entry preview:
to cover with light, illumine Næs ná ðæt án ðæt ðæt leóht ða dúne áne oferscíneþ, ac eác swylce ða burh, Blickl. Homl. 129, 2. Beorht wolcn hig ofersceán nubes lucida obumbravit eos, Mt. Kmbl. 17, 5.