wíg
fight ⬩ battle ⬩ war ⬩ conflict ⬩ valour ⬩ troops
Entry preview:
Giefe on wíge, Exon. Th. 299, 25; Crä. 107. Hé on wígge (in bello) áfeallen wæs, Chart. Th. 201, 27. Céne tó wíge, Jud. p. 162, 30. Ðæt folc wurdon gewexene tó wíge ful strange, Homl. Th. ii. 212, 18. Man beónn ealle Cant*-*ware tó wígge, Chart.
hǽlu
Entry preview:
Þǽt þú ús áhredde and ús hǽlo giefe sylle, Cri. 374: 613: 1575. Him selfum tó écere hǽlo. Chr. 855; P. 66, 8 : Ll. Th. i. 103, 7. Eal þis hé þrowode for úre lufon and hǽlo, 61. H. 23, 35. For manna hǽlo, 79, 3.
libban
Entry preview:
Ðá beóð bútan ierre ðe be hiera giefum libban sculon sine ofensione perdurant qui ex aliens dispensatione subsistunt, Past. 321, 5. to pass life in a specified fashion, indicated by an adv. adverbial phrase, or adj. or complementary subst. with regard
sceáwian
to look ⬩ to look at ⬩ observe ⬩ behold ⬩ see ⬩ to look at, look on with favour, to regard, have respect to ⬩ to look at with care, consider, inspect, examine, scrutinize, reconnoitre ⬩ to look out, seek for, select, choose, provide ⬩ to shew (favour, respect, etc.) ⬩ to grant
Entry preview:
Ðǽr hí sceáwiaþ Scyppendes giefe, 220, 28; Ph. 327. Ðǽr hit eágum folc eall sceáwiaþ in conspectu omnis populi, Ps. Th. 115, 8. Ðú ðæs eágan eall sceáwadest gesége fyrenfulra wíte oculis tuis considerabis, et retributionem peccatorum videbis, 90, 8.
witan
to wit ⬩ know ⬩ have knowledge ⬩ be aware, ⬩ to know ⬩ have knowledge of, ⬩ be aware of ⬩ to be wise ⬩ be in one's senses ⬩ to be conscious of ⬩ to know ⬩ to feel ⬩ shew
Entry preview:
Giefe monigfealdran ðonne ǽnig mon wite, Exon. Th. 177, 4; Gú, 1221. Hé wæccende ðóhte ðæt hé nó witende (nesciens)áræfnode, Bd. 1, 27; S. 497, 8. Ic oft swór mǽne áðas ge weotende ge nytende, Anglia xi. 99, 65.
on-fón
Entry preview:
For óðerra monna ðearfe hié onfóð ðyllica giefa, 41, 13; Gen. 1759. Þú eácnunge onfénge bearnes, Cri. 75. Gé wítgena láre onféngon, El. 335. Onfóð mínes fæder ríce (cf. possidete regnum, Mt. 25, 34), Cri. 1345.
ge-cýþan
Entry preview:
Giefe ... þe mé álýfed nis tó gecýðenne cwicra ǽngum, Gú. 1223, Þis wæs þám kyninge sóna tó Normandie gecýðed (-cýdd, v.l. ), Chr. 1076; P. 211, 20. Him wæs gecýðd ꝥ Wyllelm wolde hider, 1066; P. 197, 15.
Linked entry: cýþan
gildan
Entry preview:
Ðæt hé him gielde gód weorc for ðǽre giefe ðe hé him ǽr sealde, Past. 339, II. the amount paid Hé ǽlce geáre gyld .i. pund tó geswutelunga, C. D. ii. 300, 8. Seó burhwaru on Lundene guldon .xi. þúsend punda. Chr. 1018 ; P. 155, 12.
þanc
Entry preview:
Hé him dǽda leán gieldeþ, ðám ðe his giefe willaþ þicgan tó þonce, Exon. Th. 109, 26; Gú. 96. Hié on þanc curon æðelinges ést they accepted Lot's kindness with thanks, Cd. Th. 147, 20; Gen. 2442.