Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-met

(n.)
Grammar
un-met, um-mett, es; n.

Excess

Entry preview:

Excess Of ðam unmetta and ðam ungemetlícan gegerelan, of ðám swétmettum and of mistlícum, dryncum (cf. of ungemete ǽlces þinges, wiste and wǽda, wíngedrinces, and of swétmetann (-mettum?), Met. 25, 38), Bt. 37, 1; Fox 186, 16

Linked entry: met

ge-met

(adj.)
Entry preview:

Add: I. measure, measurement, determination of amount Be þæs scriftes dihte and be his sylfes gemete gebyreð ꝥ ðá nýdþeówan hláferdum wyrcan, Ll. Th. ii. 314, 3. II. size or quantity determined by measurement, dimensions :-- God is bútan gemete, for

ge-met

(adj.)
Grammar
ge-met, adj.
Entry preview:

Perhaps in the passages given here gemet is a noun used predicatively

met-cund

Grammar
met-cund, The Latin word glossed is
Entry preview:

catalectico

met-gird

Grammar
met-gird, Add: <b>mete-</b>
Entry preview:

Thómas eóde metende mid ánre metegyrde þone stede, Hml. S. 36, 94

or-met

Grammar
or-met, or-mett.
Entry preview:

Gearu tó ánwíge mid ormettre wápnunge, Hml. S. 18, 21. Þá gelæhte se ealdorman ǽnne ormetne flint, 11, 102. Gif God forlǽt þá sáwle for ormættum synnum, þonne swælt heó on þǽm sǽlran dǽle, 1, 144. Add

or-met

(adj.)
Grammar
or-met, or-mett, -mete; adj.

Excessive, without measure

Entry preview:

Excessive, without measure Ymbhogena ormete rén (cf. se rén ungemetlíces ymbhogan,Bt. 12 ; Fox 36, 19), Met. 7, 36. Hé mid ormettum mynum mé gefretewode he decked me with priceless jewels, Homl. Skt. i. 7, 37

or-met

(n.)

a very great mass, something immense

Entry preview:

a very great mass, something immense Ormetum molibus, Wrt. Voc. ii. 55, 75 : 114, 20. (?)

Linked entry: -met

cócor-mete

(n.)
Grammar
cócor-mete, es; m.[cóc a cook, mete meat, food]

Meal divided into four parts? quadripartiturn

Entry preview:

Meal divided into four parts? quadripartiturn fWrt. Voc. 290, 41

dæg-mél-sceáwere

(n.)
Grammar
dæg-mél-sceáwere, es; m.

Who or what shews the time of day horoscopes

Entry preview:

Who or what shews the time of day; horoscopes, Ælfc. Gl. 112; Som. 79, 103: 4; Som. 56, 2

ge-met-fæstlíce

(adv.)
Grammar
ge-met-fæstlíce, adv.

Modestlymodeste

Entry preview:

Modestly; modeste He swá gemetfæstlíce hine sylfne beheóld ita se modeste gerebat, Bd. 5, 19; S. 637, 4

ge-met-fæstnys

(n.)
Grammar
ge-met-fæstnys, -nyss, e; f.

Moderation, modestymoderatio, moderamen, modestia

Entry preview:

Moderation, modesty; moderatio, moderamen, modestia Mycelre monþwǽrnysse and ǽrfæstnysse and gemetfæstnysse mon summæ mansuetudinis et pietatis ac moderaminis vir. Bd. 3, 3; S. 525, 32: 3, 14; S. 540, 13. Petrus tihte geleáffulle wíf to eádmódnesse and

ge-met-festan

(v.)
Grammar
ge-met-festan, p. -feste; pp. -fested, -fest

To comparecomparare

Entry preview:

To compare; comparare Gemetfest comparatus, Ps. Spl. T. 48, 21

Linked entry: ge-mæt-fæstan

ge-met-fæst

(adj.)
Grammar
ge-met-fæst, adj.

Moderate, modestmoderatus, modestus

Entry preview:

Moderate, modest; moderatus, modestus Ne hie ðám geþyldegum and ðám gemetfæstum simble ne wuniaþ neither do they always dwell with the patient and moderate, Bt. 11, 1; Fox 34, 3. Sió is swíðe gemetfæst she is very modest, 10; Fox 28, 20. Man gemetfæst

ge-met-líc

(adj.)
Grammar
ge-met-líc, adj.

Moderate, temperate, measurable, fitmoderatus, temperatus, mensurabilis, aptusmediocris

Entry preview:

Moderate, temperate, measurable, fit; moderatus, temperatus, mensurabilis, aptus Hæle wísfæst and gemetlíc a man wise and moderate, Exon. 81 a; Th. 305, 12; Fä. 87. Him gemetlíc seó may be suitable for him, Bt. 14, 2; Fox 44, 21: 40, 3; Fox 238, 21;

ge-met-líce

(adv.)
Grammar
ge-met-líce, adv.

Moderately, fitlymoderate, modeste, aptecommode

Entry preview:

Moderately, fitly; moderate, modeste, apte To ðon gemetlíce adeo moderate, Bd. 4, 24; S. 598, 26. Gemetlícost most fitly, Bt. Met. Fox 8, 32; Met. 8, 16

ge-met-lícung

(n.)
Grammar
ge-met-lícung, e; f.

Due measure, moderationmoderatio

Entry preview:

Due measure, moderation; moderatio, Som

ge-melcan

(v.)
Grammar
ge-melcan, p. ge-mealc ; pp. ge-molcen
Entry preview:

To get by milking, draw milk from an animal Áþwer buteran þe sié gemolcen of ánes bleós nýtne, Lch. ii. 112, 25

grǽfe

(n.)
Grammar
grǽfe, an; f.: grǽfa, an; m. (? v. mearc-grǽfa.)
Entry preview:

a thicket, copse Ðis syndon ðá gemǽru. Ǽrest grǽfan hrycg se wudu tó dúnhám styde, C. D. iii. 388, 29. Úp on ðá blacan grǽfan; of ðǽre grǽfan, v. 339, 7: ii. 172, 29. On hincstes gréfan; of hincstęs grǽfan ( but gráfan, C. D. B. iii. 655, 13), iii. 134

Linked entry: grǽf

ge-meltan

(v.)
Grammar
ge-meltan, -myltan; p. -mealt, pl. -multon; pp. -molten

To melt, digest

Entry preview:

To melt, digest Beorgas gemeltaþ the hills shall melt, Exon. 22 a; Th. 61, 2; Cri. 978. Gif his mete gemyltan nelle if his meat will not digest, Herb. i. 90, 9; Lchdm. i. 196, 6 : 1, 19; Lchdm. 76, 15. Ðæt sweord eal gemealt íse gelícost the sword all

Linked entry: ge-molten