Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

byrþre

(n.)
Grammar
byrþre, an;
Entry preview:

(Sc̃a Marian) wé wǽron gehǽlede, and þurh þæt gebyrðor wé wurdon álýsede, Wlfst. 251, 13. v. burþre in Dict

Linked entry: burþre

efen-heáfda

(n.)
Grammar
efen-heáfda, an; m.
Entry preview:

A fellow, comrade Ꝥá wæs óðer man, þæs mannes efenheáfda ( unus de conservis suis, Mt. 18, 28), þætte him sceolde án hund peninga . . . hé náne líðe þám his efenheáfdan gedón nolde, Nap. 19

efestung

(n.)
Grammar
efestung, e; f.
Entry preview:

Haste Swá þæt nánra þinga mid ǽnigre efestinge mannes hí mihton beón undón ut dissolvi tam concite nulla hominum festinatione potuissent, Gr. D. 164, 15. Mid oefestunge cum festinantia, Ps. Srt. 77, 33

eorþ-fæst

Entry preview:

Hig lǽddon þone cyning tó ánum eorðfæstum treówe and tígdon hine þǽr tó, 32, 109. Add

ge-latian

(v.)
Grammar
ge-latian, p. ode.
Entry preview:

.), be dilatory Smeáge gehwá georne hine sylfne, and þæs ná ne gelatige ealles tó lange, Wlfst. 165, 24

ge-sceafan

Entry preview:

Gif hé þæs stánes gesceafenes hwilcne dǽl on wǽtan onféhð, 298, 6. Hýfa gescafenum getreagede telgrum tuguria cauatis consuta corticibus, An. Ox. 255. Add

gramian

(v.)
Grammar
gramian, p. ode.
Entry preview:

Þonne se feónd þis gesihð, ... þonne gramað (ofþingð, v. l. ) him þæt swíðe hearde, Wlfst. 199, 2

ofer-druncen

Entry preview:

Ic fela dyde þæs ðe ic dón ne sceolde . . . on oferǽte and on oferdruncenne, Angl. xi. 102, 64. On oferdruncne, 99, 78. Beorge manna gehwylc wið oferdruncen him georne, Wlfst. 103, 8. Add

preóst-lic

(adj.)
Grammar
preóst-lic, adj.
Entry preview:

Priestly, canonical Ic mingle ꝥ hí gemunon þæs preóstlican regoles (regulę canonicę), Chrd. 89, 37. Preóstlicum gewunan, ðeáwe canonico more, Angl. xiii. 412, 667, 677. Seofon preóstlice tíde septem canonice horę, 426, 866

sand-ceosol

Entry preview:

Heora tel bið swá menigfeald þæt hit oferstíhð, be ðæs wítegan cwyde, sandceosles gerím, Hml. Th. i. 536, 30-35. Add

swefecung

(n.)
Grammar
swefecung, e; f.
Entry preview:

Sleep, slumber Se hopa þæs tóweardan ǽrystes, þonne þá rihtwýsan swylce of slǽpes swæfcunge (a sopore somni ) árísað, Chrd. 26, 25. Ic ne sylle swefcunge ( somnum ) mínum eágum, 31, 4. See preceding word

þearfedness

Entry preview:

Bonefacies cyrican gelamp ꝥ þǽr wæs hefigu wǽdl and þearfednes hujus ecclesiae gravis valde paupertas inerat, Gr. D. 56, 31. Se wara weard his ágenre þearfednesse sollicitus suae paupertatis custos, 201, 11. Add

wearg

Grammar
wearg, <b>. I.</b>
Entry preview:

Men þá þæs wundrodon hú þá weargas hangodon, Hml. 8. 32, 211. Add

bere-wæstm

(n.)
Entry preview:

barley-produce, barley-crops Geunne þé Drihten þǽre (-a?) brádan berewæstma and þǽre (-a?) hwítan hwǽtewæstma and ealra eorþan wæstma, Lch. i. 402, 6

Linked entry: wæstm

æþele

(adj.)
Entry preview:

Þæs æþelan fausta, 33, 76. Þá æþelan emeritos, 32, 73. of persons Æþel gnartis (cultor) , An. Ox. 2637. On þære stówe wunode swýþe æþel wer (sum æðele wer, v. l.) quo in loco vir nobilis manebat, Gr. D. 61, 30.

Linked entry: æþel

fóster

(n.)
Grammar
fóster, m. (not n.).
Entry preview:

Cf. fédan; III Ic gegaderige in tó þé of deórcynne and of fugelcynne symble gemacan, þæt hí eft tó fóstre beón (cf. ut salvetur semen super faciem terrae, Gen. 7, 3), Hml. Th. i. 20, 35

ge-scildan

Entry preview:

Fram þǽre deádlicnesse gescylde beón a mortalitate defendi, 3, 30; Sch. 331, 20. with wiþ, and dat. Hé ús gescildað wið earhfarum, Cri. 761. Þæt þec hálig gǽst wið earfeðum gescilde, Gú. 428. acc.

camp

Entry preview:

Se camp (certamen) in þæs mannes breóste, Gr. D. 18, 3. Se stranga wiga, S. Paulus, sóhte þone feld þæs campes (certaminis campum), 110, 16. Fulfremede campe (compe) perfecto agone, Bd. 1, 7; Sch. 27, 22.

á-teorigendlic

getting exhaustedweariedfailingtransitoryperishabledefective

Entry preview:

A. 46, 536. in grammar, defective þæt is áteorigendlic, Reor is defectivum, Ælfc. Gr. Z. 161, 20. Sume word syndon gehátene þæt synd áteorigendlice, defectiva, 203, 2

feallan

to runto be overcometo stumblesnareto failfall awaydecaycrumble away

Entry preview:

Hié cweþaþ tó þǽm dúnum: "Feallaþ ofor us, " Bl. H. 93, 33. Nis þǽre eorþan ére tó feallanne ofdúne ðonne úp, Bt. 33, 4; F. 130, 38. Se feallenda deófol, Hml, Th. i. 214, 23. fig. of immaterial things: Mé fealleð on fyrhtu deáðes, Ps. Th. 54, 4.