Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-tot

(n.)
Grammar
ge-tot, es; n.

Pompsplendour pompa

Entry preview:

Ben. 7, Lye

Linked entries: ge-tete tot

an-bídung

Grammar
an-bídung, l. an-bidung (and-),
Entry preview:

Ben. 100, 12. And*-*bidunga inducias, i. moras, An. Ox. 3396

ár-weorþnes

Entry preview:

Ben. 6, 27. Tó árweorðnesse þǽre hálgan þrynesse, 33, 17. Mid ealre árwurðnisse, Chr. 1012; P. 143, 2: 1054; P. 184, 20. Ðá árwyrðnesse ǽfestnesse reverentia religionis, Past. 132, 15. Add

egesung

Entry preview:

Ben. I. 58, 13. Add

ge-hádian

(v.)
Entry preview:

Ben. 124, 11. Gesette hé þæne and gehádige tó ðám dihte abbodhádes, 119, 11. Gif hwylc abbod mæssepreóstes behófige, geceóse hé of his ágenum geférum þe þæs hádes wyrðe sý, and hine gehádian lǽte, 111, 19. Add

geómrung

Entry preview:

Ben. 138, 5. Hé for þæs Módes geómerunge (geómrunga, v. l.) næs náuht gedréfed nihil meis questibus mota, Bt. 5, 1; F. 8, 26. Add

meinnisc-lic

Entry preview:

Ben. 83, 18. Hí forłǽtaþ ꝥ gecyndelíce gód, ꝥ sint mennisclice þeáwas. Bt. 37, 3; F. 192, 5

rǽding-sceamol

(n.)
Entry preview:

Ben. I. 38, 9

boga

(n.)
Grammar
boga, an; m.

A BOW, an arch, a cornerarcus, angulusarcus

Entry preview:

[bogen; pp. of búgan to bow, bend] Anything curved,- A BOW, an arch, a corner; arcus, angulus Æteówþ mín boga on ðám wolcnum apparebit arcus meus in nubibus, Gen. 9, 14. Boga sceal strǽle a bow shall be for an arrow, Exon. 91 b; Th. 343, 8; Gn.

Linked entries: bog-timber bogen streng

un-staþolfæst

(adj.)
Grammar
un-staþolfæst, adj.

unsettlednot remaining in one placenot stationaryunsettleddesirous of changenot steadfastunstablenot enduringeasily movedunsettled in mindwavering

Entry preview:

Ben. 51, 3

Linked entry: under-staþolfæst

hrægel-talu

Entry preview:

Ben. 89, 3

ádlig

Grammar
ádlig, (dele ádlíc and addle).
Entry preview:

Ben. I. 12, 9, Ádlige valitudinarios, An. Ox. 4938. Hí settað heora handa ofer ádlige men and him bið tela, Hml. Th. i. 304, 22. Add

wæl-bleát

(adj.)
Grammar
wæl-bleát, adj.

Causing mortal weaknessdeadlymortal

Entry preview:

Causing mortal weakness, deadly, mortal Benne, wunde wælbleáte, Beo. Th. 5443; B. 2725

Linked entry: bleát

ge-andwerdian

(v.)
Grammar
ge-andwerdian, p. ode; pp. od [andweard present]

To presentbring before onepræsentāre

Entry preview:

Ben. 7. Giondweardad præsentātus, Rtl. 4, 28

eáþ-hylde

(adj.)
Entry preview:

Ben. 29, 2: 109, 6. Ðǽre sáwle miht is ðæt heó . . . beó hire eáðhylde, Hex. 40, 4

fnæd

Entry preview:

Ben. 135, 26. Add

ge-myndelíce

(adv.)
Entry preview:

Ben. 34, 12. Gemyndelíce bútan béc gecweden, 38, 10. Gemyndelíce bútan béc gesǽd ex corde recitatus, 34, i. Sý gecweden án rǽding gemyndelíce bútan béc, 36, 20

be-sceáwod

Entry preview:

Ben. 121, 2-15. Seó besceáwode geornfulnyss gemetegað ealle þá missenlicnyssa þises lífes, Nap. 75, 19. Add

út-faru

(n.)
Grammar
út-faru, e; f.

A going outgoing abroad or out of doors

Entry preview:

Ben. 127, 8

æfter-sang

Matins

Entry preview:

Ben. I. 43, 2. Æftersangum matutino, 46, 13. Æftersangas matutinas, Angl. xiii. 428, 904. Substitute: