Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

riht-gelífende

(adj.)
Entry preview:

Ic beó lífes gást on eallum rihtgelýfendum on mé, 185, 34

Linked entry: ge-lífende

scripp

(n.)
Grammar
scripp, es; n. (?)
Entry preview:

A scrip, bag Petrus forlét lytle þing, scripp and net, ac hé forlét ealle þing, ðá ðá hé for Godes lufon nán þing habban nolde, Homl. Th. i 394, 7

þurh-seón

(v.)

to strain throughpenetrate

Entry preview:

to strain through, penetrate Ealle ða fúllnessa ðæs fúllan ofnes and ðæs þeóstran ðe mec ǽr ðurhseáh omnem foetorem tenebrosae fornacis, qui me pervaserat, Bd. 5, 12; M. 430, 6

unriht-wyrhta

(n.)
Grammar
unriht-wyrhta, an; m.

An evil-doera worker of iniquity

Entry preview:

An evil-doer, a worker of iniquity Gewítaþ fram mé ealle unrihtwyrhtan ( operarii iniquitatis ), Lk. Skt. 13, 27. Unryhtwyrhtan, Past. 1; Swt. 27, 23. Unrihtwyrhtan iniqui, Ps. Th. 118, 86

ymb-sceáwiendlíce

(adv.)
Grammar
ymb-sceáwiendlíce, adv.
Entry preview:

Circumspectly Mid ðý hé swá gemetfæstlíce and swá ymbsceáwiendlíce hine sylfne on eallum ðingum beheóld cum ita se modeste et circumspecte in omnibus gereret Bd. 5, 19; S. 937, 5

BÝSEN

(n.)
Grammar
BÝSEN, bísen, býsn, e; f.
Entry preview:

Secgen Dryhtne lof ealra ðara bísena ðe us his wísdóm cýðaþ let us speak to the Lord praise for all the examples which manifest his wisdom, Exon. 40a; Th. 133, 33; Gú. 499.

Linked entries: bigsen bísen bísen

sárlíce

(adv.)
Grammar
sárlíce, adv.
Entry preview:

Ðá wǽron hié ealle sóna unróte, and sárlíce gebǽrdon, Blickl. Homl. 225, 14

on-wreón

Entry preview:

Add Þé ealle heortan mínre ic onwreáge díglu, Angl. xi. 119, 67, Þonne mannum beóð wunda onwrigene, þá þe on worulde ǽr firenfulle men geworhton, Seel. 89

a-wegan

(v.)
Grammar
a-wegan, p. -wæg, -wæh, pl. -wǽgon ; pp. -wegen ; v. trans.

to lift uptake or carry awaylevareauferreto weigh outweigh to any oneappendere

Entry preview:

Eálá gif míne synna and mín yrmþ wǽron awegene on ánre wǽgan utinam appenderentur peccata mea et calamitas in statera, Job 6, 2 ; Thw. 167, 18

Linked entries: a-wæh a-weged a-wegen

burh-waru

(n.)
Grammar
burh-waru, burg-waru; gen. dat. e; acc. e, u; f.
Entry preview:

Wearþ eall seó burhwaru onstyred commota est universa civitas, Mt. Bos. 21, 10: Chr. 1013; Th. 271, 28, col. 1. Wæs mycel menegu ðære burhware mid hyre erat turba civitatis multa cum illa, Lk. Bos. 7, 12.

míl

(n.)
Grammar
míl, e; míle(?), an; f.

A mile

Entry preview:

A mile Álecgaþ hit on ánre míle ðone mǽstan dǽl fram ðæm túne, ðonne óðerne ... óð ðe hyt eall áled biþ on ðære ánre míle, Ors. 1, 1; Swt. 20, 30-32: Blickl. Homl. 129, 4. Leóuue, míle milliarium, Wrt. Voc. i. 38, 7. Twelf míla, Blickl.

wácian

(v.)
Grammar
wácian, p. ode.
Entry preview:

of persons, to be or become weak, want resolution or courage. v. wác, II Ðonne se heretoga wácaþ, ðonne biþ eall se here swíðe gehindred, Chr. 1003; Erl, 139, 12. Be ðam mihte man oncnáwan, ðæt se cniht nolde wácian æt ðam wíge, Byrht.

Linked entry: ge-wácian

ǽtrig

(adj.)
Grammar
ǽtrig, ǽttrig; adj.
Entry preview:

Poisonous, venomous Eall hit bið ǽtrig (ǽttrig v. l.) ꝥ him (the devil ) of cymð, Hml. S. 17, 127. Ǽttrig virulentus , Hpt. Gl. 450, 10. Mid ǽttrigere clufþunge letali toxa , 427, 55.

Linked entry: ǽttrig

be-dirnan

(v.)
Grammar
be-dirnan, (-dyrnan, q. v. in Dict.)

to conceal

Entry preview:

Eall þeós mennisce gebyrd Sancte Johanne bedyrned is St. John knew nothing of (was not subject to) frailties natural to humanity, Bl. H. 167, 27

Linked entry: be-dyrnan

á-wundrian

(v.)

to wonderbe astonishedto wonder atadmire magnify

Entry preview:

Áwundrode eall se líchama in þám wífum omne in eis corpus obrigesceret, 284, 21. Áwundradon mirabantur, Lk. L. 1, 21: 4, 22: mirati sunt, 8, 25. Áundrad wæs miratus est, 7, 9. Ꝥ hé woere áwundrad ut miraretur, Mk.

brémel

Grammar
brémel, brémer
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum senticosis surculis, An. Ox. 1268. Æcer ðe æfter ðornum and brémelum wæstmas ágifð, Hml. Th. i. 342, 7.

fleótan

to floatto swimto flow

Entry preview:

Fleótende fluitans, Germ. 401, 12. of fish, to swim Eall fleótendra fixa cyn and fleógendra fugla, Shrn. 65, 31, Þæt heó gesáwe fleótende fixas and fleógende fugelas, Wlfst. 3, 5. to flow Ðá streámas ðe on neorxna wange fleótað, Sal. K. 190, 26

healfunga

indirectlyslightlyto some extenthalf

Entry preview:

Ðæt wé him sume opene scylde healfunga oðwiéten, ðæt hié for ðǽm scamige si culpae manifestioris ex latere requisitae improperio confunduntur, 209, 22. slightly, to some extent, half Geseah hé hwǽr þá weorcstánas lágon ofer eall þǽr onbútan, and hé healfunga

leornere

Entry preview:

Add: a learner, scholar, pupil, disciple Eálá gé wynsume leorneras ( discipuli ), eów manaþ eówer láreów, Coll. M. 35, 33. Wæs se Hálga Gást áhafen ofer þá Godes leorneras, Bl. H. 135, 3. a reader, student Lá, þú leornere o Lector, Guth.

spannan

Entry preview:

Ox. 17, 62. to bind by considerations of interest, fear of consequences Hí speónnon heom eall ꝥ landfolc tó (cf. hí námon gíslas swá fela swá hí woldon, 179, 3), Chr. 1052; P. 178, 36