Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

út-drǽf

(n.)
Grammar
út-drǽf, e; f.

Ejectionexpulsion

Entry preview:

Ejection, expulsion Ðá onscunode se Eádsige Aðelwold, and ealle ða munecas ðe on ðam mynstre wǽron, for ðære útdrǽfe ðe hé gedyde wið hí, Homl. Skt. i. 21, 85

hálga

(n.)
Grammar
hálga, an; m.

A sainta saint

Entry preview:

On ðone dæg æfter ealra hálgena mæssedæg on the day after All Saints' day, Chr. 1083; Erl. 217, 32. November se mónaþ onginþ on ealra hálgena mæssedæg the month of November begins on All Saints' day, Ælfc. Gr. 9; Som. 9, 55

a-breóðan

(v.)
Grammar
a-breóðan, p. -breáþ, pl. -bruðon; pp. -broðen

To unsettleruinfrustratedegeneratedeteriorateperderedegenerare

Entry preview:

Eálá ðú abroðene folc degener O populus, Ælfc. Gr. 8; Som. 8,10. Hic et hæc et hoc nugas ðæt is abroðen on Englisc Ælfc. Gr. 9, 25; Som. ii, 2

Linked entry: a-bruðon

a-dwæscan

(v.)
Grammar
a-dwæscan, p. ede, te; pp. ed, t; v. a. [a, dwæscan to quench]

To quenchput outstaunchappeaseextinguere

Entry preview:

Eall mín unriht adwæsc omnes iniquitates meas dele, Ps. Ben. 50, 10

Linked entry: on-dwæscan

strica

(n.)
Grammar
strica, an; m.
Entry preview:

Stricum apicibus literarum 501, 56. a streak, tract Hit getímaþ hwíltídum ðonne se móna beyrnþ on ðæm ylcan strican ðe seó sunne yrnþ, ðæt his trendel underscýt ðære sunnan tó ðam swíðe ðæt heó eall áþeóstraþ, Lchdm. iii. 242, 19

wiþer-steall

(n.)
Grammar
wiþer-steall, es; m.

Resistanceopposition

Entry preview:

Færð ðæt fýr ofer eall, ne byð ðǽr nán wiðersteall ( Similar entries cf. foresteall, Dóm. L. 146, where the Latin is : Ignis ubique suis ruptis regnabit habenis), ne nán man næfð ðæra mihta, ðæt ðǽr ǽnige wyrne dó, Wulfst. 138, 6.

Linked entry: wiþ-steall

wirn

(n.)
Grammar
wirn, e; f.

A hindranceobstacledifficulty

Entry preview:

Færð ðæt fýr ofer eall . . . ne nán man næfð ðæra mihta, ðæt ðǽr ǽnige wyrne dó the fire will go everywhere . . . and no one will be able to hinder it, Wulfst. 138, 7

Linked entry: wyrn

dearnunga

Entry preview:

Hé begeat mid his sméhwrencan eall dyrnunga æt Steorran ꝥ him gewearð se þridda penig of þǽre tolne, C. D. iv. 56, 29. Add

ge-hǽt

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>ge-hǽtan;</b> p. te To heat. physical Genim senepes sǽd . . . and xx piporcorna, gesamna eall mid ecede, gehǽt on wætere, Lch. ii. 24, 17. Gehǽt ceald wæter mid hátan íserne, 100, 20. Gegníd mid wíne, and gehǽte, 214, 21.

lustfull-nes

Entry preview:

Þá þá hé geseah þá lustfullnesse þæs líchaman (delectationem carnis) . . . hé spræc þysne cwyde : ' Eall seó lustfulnes and swétnes þæs líchaman weorðeþ tó wyrma geride (dulcedo illius vermes), Gr. D. 323, 1-3 : 8.

líge-leóht

(adj.)
Grammar
líge-leóht, (?); adj.
Entry preview:

Hé is hwít . . . þonne is þæt þridde þæt líhteð eall geond eorðærn . . . and þonne is hit hwæðre án lég, and ne mæg þæt háte fram ðám hwíte áscádan, ne ðæt hwíte fram þám légeleóhte (þæt háte, Þæt hwíte, þæt légeleóhte seem all substantive forms of the

swég

Entry preview:

Add Áweóx mára swég and hefegra ( gravior sonitus ),swá ꝥ hit áhleóðrode swylce eall seó cyrice wǽre tóworpen fram þám grundweallum, Gr. D. 236, 12. Se sácerd scolde bión mid bellum behangen ... scolde beón gehiéred his swég (sonítus), Past. 93, 7.

sǽtere

(n.)
Grammar
sǽtere, es; m.

a robber latroinsidiator, seductor

Entry preview:

Ðonne cymþ se lytega sǽtere (seductor) tó ðæm sláwan móde, and áteleþ him eall ðæt hé ǽr tó góde gedyde, 65, 2; Swt. 463, 12. Hí sendon séteras (insidiatores) ðætte genómo hine on word, Lk. Skt. Lind. 20, 20

Linked entry: sétere

a-wegan

(v.)
Grammar
a-wegan, p. -wæg, -wæh, pl. -wǽgon ; pp. -wegen ; v. trans.

to lift uptake or carry awaylevareauferreto weigh outweigh to any oneappendere

Entry preview:

Eálá gif míne synna and mín yrmþ wǽron awegene on ánre wǽgan utinam appenderentur peccata mea et calamitas in statera, Job 6, 2 ; Thw. 167, 18

Linked entries: a-wæh a-weged a-wegen

burh-waru

(n.)
Grammar
burh-waru, burg-waru; gen. dat. e; acc. e, u; f.
Entry preview:

Wearþ eall seó burhwaru onstyred commota est universa civitas, Mt. Bos. 21, 10: Chr. 1013; Th. 271, 28, col. 1. Wæs mycel menegu ðære burhware mid hyre erat turba civitatis multa cum illa, Lk. Bos. 7, 12.

míl

(n.)
Grammar
míl, e; míle(?), an; f.

A mile

Entry preview:

A mile Álecgaþ hit on ánre míle ðone mǽstan dǽl fram ðæm túne, ðonne óðerne ... óð ðe hyt eall áled biþ on ðære ánre míle, Ors. 1, 1; Swt. 20, 30-32: Blickl. Homl. 129, 4. Leóuue, míle milliarium, Wrt. Voc. i. 38, 7. Twelf míla, Blickl.

ǽtrig

(adj.)
Grammar
ǽtrig, ǽttrig; adj.
Entry preview:

Poisonous, venomous Eall hit bið ǽtrig (ǽttrig v. l.) ꝥ him (the devil ) of cymð, Hml. S. 17, 127. Ǽttrig virulentus , Hpt. Gl. 450, 10. Mid ǽttrigere clufþunge letali toxa , 427, 55.

Linked entry: ǽttrig

brémel

Grammar
brémel, brémer
Entry preview:

Hí hine lǽddon betwux þá þiccan gewrido þára brémela, þæt him wæs eall se líchama gewundod, Guth. 36, 12. Of þiccum brémelum senticosis surculis, An. Ox. 1268. Æcer ðe æfter ðornum and brémelum wæstmas ágifð, Hml. Th. i. 342, 7.

fleótan

to floatto swimto flow

Entry preview:

Fleótende fluitans, Germ. 401, 12. of fish, to swim Eall fleótendra fixa cyn and fleógendra fugla, Shrn. 65, 31, Þæt heó gesáwe fleótende fixas and fleógende fugelas, Wlfst. 3, 5. to flow Ðá streámas ðe on neorxna wange fleótað, Sal. K. 190, 26

healfunga

indirectlyslightlyto some extenthalf

Entry preview:

Ðæt wé him sume opene scylde healfunga oðwiéten, ðæt hié for ðǽm scamige si culpae manifestioris ex latere requisitae improperio confunduntur, 209, 22. slightly, to some extent, half Geseah hé hwǽr þá weorcstánas lágon ofer eall þǽr onbútan, and hé healfunga