Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-stál

Grammar
ge-stál, <b>; I.</b>
Entry preview:

Wé stǽlan sculon ... and eall hellemægen þis gestál gehýrað ... þæt hié þæt gestál gehýren, Verc. Först. 147. Add

Linked entry: ge-stælan

ge-near

(n.)
Grammar
ge-near, -ner

a refuge, protectionrefugium

Entry preview:

a refuge, protection; refugium Genear [gener, Lamb.] mín eart ðú refugium meum es tu, Ps. Spl. 90, 2

súþ-eástende

(n.; adj.)
Grammar
súþ-eástende, es; m.
Entry preview:

The south-east end Ðæt ( India ) is se súþ*-*eástende ðisses middangeardes, Bt. 29, 3; Fox 106, 22

un-geleáf

(adj.)
Grammar
un-geleáf, adj.

Unbelieving

Entry preview:

Unbelieving Ne magon ðǽr eard niman ungeleáfe menn qui non credunt inhabitare in eo, Ps. Th. 67, 19

Linked entry: ge-leáf

un-geþancfull

(adj.)
Grammar
un-geþancfull, adj.

Unthankfulungrateful

Entry preview:

Unthankful, ungrateful Ðú man, tó hwan eart ðú mé swá ungeþancfull mínra gifena? Wulfst. 259, 1: 241, 4

Linked entry: ge-þancfull

ýþ-lád

(n.)
Grammar
ýþ-lád, e; f.
Entry preview:

A way across the waves Gode þancedon ðæs ðe him ýþláde eáðe wurdon, Beo. Th. 461; B. 228

án-méde

(n.)
Grammar
án-méde, es; n.
Entry preview:

Unanimity Þú eart se man þe mé wære on ánméde tu vero, homo unanimis, Ps. Th. 54, 13

be-hón

Entry preview:

Seó cyrce wæs eall behangen mid criccum, Hml. S. 21, 431. Mǽdenheáp blóstmum behangen, Dóm. L. 289. Add

clǽnsian

(v.)
Entry preview:

Clǽnsaþ hit onweg ꝥ sár eall, Lch. i. 86, 26. Clǽnsade lustrat, Wrt. Voc. ii. 53, 63. Add

ge-feón

(v.)
Grammar
ge-feón, p. -feóde
Entry preview:

To gain (v. feoh) Gif middangeard eall gettrióna ł gefeáge si mundum itniversum lucretur, Mt. L. 16, 26

scógan

Entry preview:

Gán hí tó sceógienne eant ad calciandum, 413, 682. Add

clipigendlíc

(adj.)
Grammar
clipigendlíc, adj.

calling, vocativevocativusmaking a vocal soundvocalis

Entry preview:

calling, vocative; vocativus Vocativus is clipigendlíc oððe gecígendlíc: mid ðam casu we clipiaþ to ælcum þinge, Eálá ðú man cum hider O! homo veni huc: Eálá ðú man sprec to me O! homo loquere ad me: Eálá ðú láreów tǽce me sum þing O!

Linked entry: ge-cígendlíc

Middel-Seaxe

(n.)
Grammar
Middel-Seaxe, <b>Middel-Seaxan;</b> pl.

The Middle-Saxons

Entry preview:

Eást-Engle, and ii. Eást-Sexe, and iii. Middel-Sexe, 1011; Erl. 144. 33. In provincia quæ nuncupatur Middel-Seaxan, Cod. Dip. Kmbl. i. 59, 20

Linked entry: Seaxe

mægen-strang

(adj.)
Grammar
mægen-strang, adj.

Strong in power

Entry preview:

Strong in power Hú ðú mǽre eart mihtig and mægenstrang how great thou (Christ) art, how mighty and strong in power, Hy. 3, 21; Hy. Grn. ii. 282, 21. Ðú eart se miccla and se mægenstranga, 3, 38; Hy. Grn. ii. 282, 38.

un-lǽdlic

(adj.)
Grammar
un-lǽdlic, adj.
Entry preview:

Miserable Þá Iúdéas bǽdon swíde unlǽdlicre béne,swá him syþþan eall unlǽdlic on becwóm. . Nap. 65

Linked entry: lǽd-lic

wǽdling

(n.)
Grammar
wǽdling, (= wǽdl-ling ?), es; m.
Entry preview:

ic earn egens sum ego, Ps. Vos. 87, 16. v. (?) sedling

riht-willend

(n.)
Grammar
riht-willend, es; m.

One whose desires are right

Entry preview:

One whose desires are right Ðú eart án ðara rihtwillendra Bt. 15, 1 ; Fox 10, 6

wemm

(n.)

a spot

Entry preview:

a spot Wið wemme (cf. 34, 9 which has wenne) on eágum Lchdm. ii. 2, 8. (?)

Linked entry: wæm

lufian

(v.)
Grammar
lufian, p. ode

To love

Entry preview:

Se ðe lufaþ his sáwle forspilþ hig qui amat animam suam perdet eam. 12, 25. Lufiaþ mid lácum ða ðe læs águn shew their love with gifts to those that have less, Exon. 33 b; Th. 106, 32; Gú. 50.

ge-grípan

(v.)
Grammar
ge-grípan, p. -gráp, pl. -gripon; pp. -gripen

To gripegraspseizecapererapereprehendereapprehenderecomprehenderearriperecorripereeripere

Entry preview:

Geneálǽcende he hí upahóf, hyre handa gegripenre accedens elevavit eam, apprehensa manu ejus, Mk. Bos. 1, 31. Hí wurdon gegripene fram móderlicum breóstum they were snatched from their mothers' breasts, Homl. Th. i. 84, 8