Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wóden-dreám

(n.)
Grammar
wóden-dreám, es; m.

Madnessfury

Entry preview:

Madness, fury Réþnes, wódendreám Similar entries (cf. wéden-heort; or (?) wóden dreám ; cf. on wódum dreáme, v. wód, (I)) furor animi, Wrt. Voc. ii. 151, 69

mynster-gang

Entry preview:

Heora ǽgðer mót ódrum lýfan mynstergang ( licentiam dare in monasterium ire ), LI. Th. ii. 152, 4. Add

swǽs

Entry preview:

Add ꝥ wé ne beón beswicene þurh ðá swǽsan lustas þe of oferflówednysse eallum þám becumað þe búton wærscipe heora woruld ádreógað, Hml. S. 11, 359

færeld

Grammar
færeld, <b>. I.</b>
Entry preview:

Mid heora bilwitton gyrlan and færelde simplici habitu incessuque, 77, 3. Add

á-ýtan

Entry preview:

Ðonne áríseð þeód wið þeóde and hié beóð þonne áýtte fram heora gemǽrum (quoted in note to preceding). Add

Linked entry: ýtan

CEÓWAN

(v.)
Grammar
CEÓWAN, to ceówenne, ic ceówe, ðú ceówest, cýwst, he ceóweþ, cýwþ, ceówaþ;ceáw, cuwon; cowen

To CHEW, gnaw, eat, consumeruminare, manducare

Entry preview:

Ongunnon ða næddran to ceówenne heora flǽsc and heora blód súcan the serpents began to chew their flesh and suck their blood, ii. 488, 34, 27.

Linked entry: cuwon

tó-féran

(v.)
Grammar
tó-féran, p. de.
Entry preview:

to go in different directions, go off separately Ǽr fires Drihtnes leorningcnihtas tóférdan, ealswá heom beboden wæs (cf. Mk. 16, 15), Wulfst. 21, 5: Homl. Th. i. 318, 3. to disperse (intrans.)

Linked entry: tó-faran

ǽr

(con.)
Grammar
ǽr, conj.

EREbefore thatantequampriusquam

Entry preview:

ERE, before that; antequam, priusquam Ǽr heó wordum cwæþ ere she said in words, Cd. 222; Th. 290, 3; Sat. 409. Ǽr hie to setle gong ere she went to her seat, Beo. Th. 4043; B. 2019. Ǽr ge furður féran ere that ye further proceed, 510; B. 252.

bealo-ful

(adj.)
Grammar
bealo-ful, -full ; def. se bealo-fulla ; adj.

BALEFULdirecursedwickedpestiferusfacinorosusscelestusmalitiosus

Entry preview:

Heó ðone bealofullan aléde mannan she laid down the odious man, Judth. 10; Thw. 23, 2 ; Jud. 100. Biter bealofullum bitter to the baleful, Exon. 21 a ; Th. 56, 31; Cri. 909

fǽmnan hád

(n.)
Grammar
fǽmnan hád, fǽmn-hád, es; m. [fǽmne a virgin, woman]

Virginity, maidenhood, womanhoodvirgĭnĭtas

Entry preview:

Heó lyfode mid hyre were seofen geár of hyre fǽmnháde vixĕrat cum vĭro suo annis septem a virgĭnĭtāte sua, Lk. Bos. 2, 36

fylle-seóc

(adj.)
Grammar
fylle-seóc, adj.

Falling sickepilepticlunaticĕpĭleptĭcusἐπιληπτικόςlunātĭcus

Entry preview:

Heó fylleseócum helpeþ it helpeth the epileptic, Herb. 143, 1; Lchdm. i. 266, 5

Huntan-dún

(n.)
Grammar
Huntan-dún, e; f.

Huntingdon

Entry preview:

And ðá se firdstemn fór hám ðá fór óðer út and gefór ða burg æt Huntandúne and hie gebétte and geedneowade ðǽr heó ǽr tóbrocen wæs be Eádweardes cyninges hǽse, Chr. 921; Erl. 106, 16: 107, 31. Tóward Huntendúne porte, 656; Erl. 31, 19

meolcian

(v.)
Grammar
meolcian, p. ode.

to milktake milk from an animalto give milkto suckle

Entry preview:

Nán wíf hire yrfe ne meolcige, bútan heó ða meolc for Godes lufan syllan, Wulfst. 227, 10. Hyt biþ gód ceáp tó milcian, Lchdm. iii. 178, 30. to give milk, to suckle (v. ge-milcian) Ða breóst ða ðe nǽfre meolcgende nǽron, Blickl. Homl. 93, 32

Linked entries: melcan milcian

mid-winter

(n.)
Grammar
mid-winter, es; m.

Mid-winterChristmas

Entry preview:

Gif heó byoþ on Ðunresdæg, ðonne byoþ gód winter ... Gif se midwinter byþ on Frigendæge, ðonne byþ onwendædlíc winter ... Gif se midwinter byþ on Seternesdæg, ðonne byþ winter gedréfedlíc, Lchdm. iii. 164, 1-10. On ðære hálgan midwintres tíde, L. C.

Linked entry: winter

on-sprǽc

(n.)
Grammar
on-sprǽc, e; f.
Entry preview:

Bǽdon ðæt heó mósten gesyllan hire morgengyfe wið ðan ðe se cing ða egeslícan onspǽce áléte ( the charge is previously stated: ðæt hé wǽre on ðam unrǽde, ðæt man sceolde on Eást-Sexon Swegen underfón), Chart. Th. 540, 21

Linked entry: an-sprǽc

ge-speornan

(v.)
Grammar
ge-speornan, -spornan; p. -spearn, pl. -spurnon; pp. -spornen
Entry preview:

To tread upon, to perch, spurn; calcare Ðæt heó fótum ne meahte land gespornan so that she might not perch on land with her feet, Cd. 72; Th. 87, 33; Gen. 1458: 72; Th. 87, 11; Gen. 1447.

Linked entries: ge-spearn ge-spornan

sýring

(n.)
Grammar
sýring, e; f.

Butter-milk

Entry preview:

Cýswyrhtan gebyreþ ðæt heó of wring-hwæge buteran macige tó hláfordes beóde, and hæbbe ða sýringe ealle búton ðæs hyrdes dǽle, 16; Th. i. 438, 33

full

(n.)
Grammar
full, a cup with liquor in it.
Entry preview:

[Þe ilke þat halt þene nap, he hine drinkeð up; oder uul me þider fareð . . . þenne þat uul beoð icumen, þenne cusseoð heo þreoien, Laym. 14333-8.] Add

ge-ríman

Entry preview:

Seó ungemetlice mengeo þæs folces wæs þá iéðre tó oferwinnanne þone heó ús sié nú tó gerímanne. Ors. 2, 5; S. 80, 12. Is gerímed supputatur. An. Ox. 3832. Add: —

ge-wítendlic

Grammar
ge-wítendlic, In l. 6 l. gewítendlicum, and add: ge-witenlic perishable.
Entry preview:

Heó oferwinð þá gewítendlican geswinc, Hml. A. 77, 102

Linked entries: -wítendlic ge-witenlic